Fortsatt har jeg litt igjen av feriefølelsen, at jeg tenker at jeg snart skal hjem igjen. De første dagene på camp fikk jeg hele tiden følelsen av at om et par dager var det klart for hjemreise, akkuratt som om jeg var på ferie. Heldigvis er ikke det tilfellet, for jeg storkoser meg, og vil så absolutt ikke hjem! Alt hjemme blir jo værende hjemme, så det å være borte 1 år eller 1 måned er egentlig ikke store forskjellen. Jeg vet jo at jeg kommer til å komme tilbake til alt og alle hjemme. En gang kommer nok hjemlengselen til å komme snikende, men for øyeblikket savner jeg ingenting, ikke engang å snakke norsk. Jeg tenker ikke noe særlig over at alt foregår på tysk, siden nå skjønner jeg det meste av ikke-faglig snakk, og jeg snakker ganske mye selv. Jeg blåser i det meste av gramatikk, selv om jeg nå har begynt å tenke litt mer på personbøyningen av verb. Snakkingen går ganske så flytende, uten å måtte tenke lenge for hver settning, og da begynner det så smått å bli på tide å tenke litt gramatikk. De har forresten også begynt å rette litt av gramatikken når jeg snakker, for jo lenger jeg gjør samme feilen, jo vanskeligere blir det å venne seg av med den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar