Ein Austauschjahr in Deutschland

I går dumpet endelig konvolutten jeg har ventet på lenge ned i postkassa. Først slo det meg at det sikkert bare var essayarket jeg måtte skrive på nytt, men så kom jeg på at de kanskje allerede hadde bestemt seg, med tanke på at konvolutten var såpass stor og tung. Enten hadde de feilsendt masse EF-brosjyrer, som på mandag, eller de hadde godkjent meg. Det kunne jo også være de ikke hadde akseptert meg, og sendt ved en hel del brosjyrer: "hvordan takle nederlaget med å ikke bli akseptert på EF-programmet til Tyskland". Heldigvis var det nummer to som var tilfellet.
Framover er det en hel masse som skal fylles ut og sendes inn på tysk. Heldigvis skal mye fylles ut av andre personer enn meg.

- Først av alt, akseptere plassen!
- Føre inn essayet, som heldigvis allerede er ferdigskrevet.
- Karakterer fra siste 6 terminer
- Legeerklæring på at jeg kan dra
- Brev fra faglæreren, teacher recommendation.
- Lese og skrive under på utevekslingsreglene
- Lage ett lite minialbum
- 6 passbilder

Overraskende nok fikk jeg ikke følelsen som mamma (og for den saks skyld jeg) hadde forventet, nemlig følelsen av hva har jeg begitt meg ut på nå?!? Hadde det vært opp til meg kunne jeg pakket kofferten og reist allerede på dagen.

Frustrasjon

Nå er det over 1 måned siden jeg var på intervju med EF, og etter en usikker periode med hvilken organisasjon jeg skulle satse på, landet jeg tilslutt på EF. Hvis jeg noen gang får noe svar derfra.

Etter å ha mottatt en bunke med EF-brosjyrer i dag, av typen "er utveksling noe for deg?" fant jeg ut at nå var det på tide å ta kontakt. De hadde alle papirene jeg hadde ettersendt, men papirene fra intervjueren som inneholdt essay, karakterutskrift, intervjurapport, nei det hadde de ikke sett snurten av. Nå skulle de purre på intervjulederen, så får vi se hvordan det går. Utolmodige meg holder snart ikke ut lenger.

Derfor valgte jeg EF framfor AFS:

- 2 ukers camp i Müncen

- EF har ikke en sånn fancy lov som sier at du ikke får reise på egenhånd det første halve året, noe AFS har. Hvis det passer seg sånn vil jeg ikke vente ett halvt år på å besøke Demelza, heller utnytte muligheten til å treffes oftere enn annenhvert år.

- Discoverytours, tur til Berlin osv for en liten sum ekstra. AFS har kun lokalsamlinger.

- Rett og slett førsteinntrykk, akkuratt som når du finner det perfekte smykket og ikke klarer finne noe like bra noe annet sted, selv hvor mye du leter.

- AFS skremte meg nesten over alle hauger da jeg leste søknadsveiledningen med anbefalning fra foreldre, lærer, annen voksen, legesjekk , selvskrevet brev og diverse andre morsomheter som skulle fylles ut etter punkt og prikke innen 2 uker. EF har ca. halvparten og det skal fylles ut etter du blir godtatt.

Endret 14. jan:
Papirene hadde forsvunnet i posten, så jeg må skrive essayet på nytt og sende inn karakterutskrift og bilder, mens intervjueren skriver en ny intervjurapport!