Vertsfamilie

Tenkte bare jeg skulle slenge inn at jeg fikk vertsfamilie nå i kveld, i Bad Lippspringe som ligger i Nordrhein-Westfalen. Har strålt som en sol nå i snart 3 timer, helt siden det kom et ukjent anrop fra Tyskland som viste seg å være min fremtidige vertsfamilie. Forteller mer senere når jeg får endelig beskjed fra EF Norge. Fram til det fortsetter jeg å smile om kapp med denne herlige saken:

Tio-mila

Når jeg tenker tilbake virker det som om det var i går jeg søkte om utveksling, i forgårs jeg begynte på vgs og et par dager siden jeg slutta på ungdomsskolen. Det var først i rundt november i fjor når kulda kom at det gikk opp for meg at jeg ikke lenger skulle tilbake til 10A. 5 måneder tok det meg å skjønne at det ikke bare var en lang sommerferie, like lang tid har gått siden jeg sendte inn første søknaden. Nå er det brått 3 og en halv måned til jeg drar, 110 dager for å være nøyaktig. Er det ikke et par dager siden jeg skrev at det var rundt 170?

I helga var det klart for årets høydepunkt blandt o-løpere fra rundt omkring i verden og Halden SK spesielt, nemlig TIO-mila. En stor stafett med rundt 350 herrelag med 10 løpere på hvert lag, som jeg nesten kan si at Halden pleier å vinne. Som navnet tilsier er det ca. 10 mil totalt, med start 21.30.

Her er starten:



Jeg skulle egentlig ikke nedover, men da jeg fikk en melding rundt 23.30-tiden fredag kveld om at det var ledig plass til meg i en av bilene som skulle nedover, ble jeg superhappy. Årets desidert høydepunk selv for meg som egentlig har slutta med orientering. Avreise var 06.00 lørdags morra, og siden jeg måtte pakke og styre rundt ble det 3 timer søvn den natta.

Det var strålende vær, mens både ungdomsstafetten og damestafetten ble avholdt. Halden vant damestafetten for andre gang siden 2002 med 4 og et halvt minutt ledelse, og det var nesten flaut å få melding hjemmefra, fra de som satt å kopa forran pc'n med livesending fra Skåne om at Halden vant. Det var absolutt ikke flaut at vi vant, men fordi vi sto i kø i sportshopteltet og hadde null anelse om seieren, selv om vi regna med det når de lå gjevnt på 2. og 3. plass gjennom de 5 etappene.

Etter utallige timer med gin rummy, vriåtter og idiot begynte endelig herrestafetten. Gjennom natta satt jeg en time ute i kulda forran storskjermen, til jeg var helt gjennomfrossen, før jeg satt meg inn i vårt gode, nesten varme telt. "Har dere strøm og pc her?!? Vi bruker telys vi" var Kristins reaksjon da ho ditcha resten av mossingene og kom over til oss. Halden hadde nemlig varmevifte, strøm, internettruter, pc, projector og eget kjøkken inni det store teltet, som forresten hadde et blått bagasjetelt inni hovedteltet. Takk og lov for det, for suppa og de varme pannekakene de serverte hele natten redda både meg og mange andre fra det som sannsynligvis ville vært rene frostdøden.

Rundt halv 3 lå vi 17 minutter etter tet, og godt innpakket i soveposen, duppa jeg av sittende rett opp og ned i en ganske ubehagelig stol. Jeg som aldri sovner før jeg har forsøkt i 2 timer, og må ha det helt mørkt og stille, sovna mens lyset var på og skravla gikk blandt de andre. En liten time senere flytta jeg meg inn til bagasjedelen, og etter å ha kravla over utallige soveposedyr som lå strødd utover gulvet og over baggene og sov joina jeg de og la meg rett ned der jeg følte for, på det kalde tregulvet! ... jeg sov i nesten 2 timer!

På o-løp er ingenting unormalt, og så i 05.30-tiden bestemte jeg meg for å gå å kjøpe meg enda en løpetights. Hvem drar på shopping på den tiden av døgnet? Var nok litt påvirka av kulda, for jeg endte opp med en god og varm vintertights som jeg bare gleder meg til å dra ut å løpe i. Tio-mila gikk ikke helt etter forventningene for herrene, og ved målgang rundt sjutiden var det klart at Halden fikk en 6.plass, og som speakermannen sa; første gang halden har hatt en dårligere plassering enn 3. plass siden 1997. 7-8 av årene har de vunnet. Litt nedtur for min del siden jeg ikke er her neste år, og den gode, håpefulle stemningen som alltid er inne i teltet manglet. Neste år får jeg heller se tilbake på dette innlegget, samtidig som jeg sitter klistra til pcskjermen og depper over at jeg ikke kan være der. Nemlig!

Knalltur, som ble avslutta med stil. Komme halvdød hjem, og rett på pcen for engelsktentamenforberedelser jeg bare hadde utsatt til siste liten. Håper jeg klarte å få noe vettugt ned på papiret i dag, selv om jeg for det meste hadde konsentrasjonen fokusert på å holde meg våken. Nå sover jeg snart, og i morra skal jeg løpe orientering igjen. Merker jeg savner det, selv om jeg gang på gang har konstatert at jeg har sluttet, for så å få et nytt kick og løpe en periode.