Det å telle ned dager til avreise betyr ikke nødvendigvis at du får følelsen av at året nærmer seg. Når vi er ute og løper på en lang slette, og vi planlegger å presse oss selv så vi når enden av sletta uten stopp, kan vi se vi kommer nærmere jo flere skritt vi tar. Når jeg logger inn på orienterare.nu og ser på nedtellingen jeg har satt opp der ser jeg jo ikke at Tyskland kommer nærmere. Jeg ser bare et litt lavere tall enn sist jeg sjekket. Det står fremdeles to tall der, eneste fremskrittet var da det gikk fra 100, til 99, fra tre tall til to. Det som virkelig har fått meg til å skjønne at det nærmer seg er når andre nevner det; ”Du drar jo snart jo, Ingvild!” Og da jeg så smått begynte å pakke ned rommet mitt i esker, fikk jeg brått vondt i magen. Nå gleder jeg meg bare igjen. Rart!

Ellers, er det andre enn meg som er drittlei all Michael Jackson-hysteriet? Mannen har vært død i mindre enn 24 timer, og jeg klikker snart hvis jeg hører navnet en gang til. Helt siden jeg sjekket innboksen til morran i dag har jeg blitt forfulgt. Jeg har rett og slett gitt opp å finne noen som helst lesbare nyheter i dag. Heldigvis hadde ikke aftenposten rukket å få det med i morgenutgaven, og jeg kunne trygt lese både tegneseriene og Si; D. Eneste negative var forsiden på økonomidelen som sa at eurokursen er oppe i 9.08.

Jeg har aldri hørt en hel sang av han, heller aldri sett han ta de berømte dansetrinna (kun andre som imiterer). Jeg prøvde å sette på Thriller i sta, men gav opp etter 3 minutter. Må si jeg foretrekker thriller som filmsjanger istedenfor. Etter de få minuttene hadde jeg enda ikke hørt noe som var verdt å høre på eller sett annet enn fyren før alle de utallige operasjonene. Det er det jeg forbinder med Michael Jackson, et forvridd ansikt etter alt for mye mislykket plastisk kirurgi.
(Må bare slenge med at ja, jeg har hørt refrenget til thriller, i en reklame. Nei, jeg har aldri vært begeistra for fyren, og jeg håper dere som faktisk liker han ikke tar dere nær mine meninger. De er tross alt mine!)

Det hele er som å gjenoppleve alt hysteriet rundt Heath Ledger, jeg fikk aldri med meg hva han var kjent for, annet enn at han døde. I ettertid har jeg funnet ut at han på 90-tallet hadde en rolle i Home and Away, også var det noe med en spidermanfilm som hadde premiere rett før/etter han døde. Altså null interesse. Jeg ser de filmene jeg føler for å se, laster ned sangene jeg føler for, og bryr meg passe lite om skuespillerne/artistene. Samme for meg om det er Britney Spears eller Metallica som har sangen bare den er fin å høre på. Jeg har sånn ca alle sangene til Lifehouse på ipoden fordi jeg liker de, men jeg aner ikke hvordan bandmedlemmene ser ut. Jeg ser filmer med Julia Roberts og Hugh Grant, fordi jeg vet de pleier å være av typen filmer jeg liker...

Tralala... sommerferie : )

Nå har jeg hatt uofiisielt ferie i en dag, gjenstår kun en kort avslutning for hele skolen på tirsdag, så er jeg ferdig med norsk skole for et års tid. Nettopp derfor skal jeg dra meg ned på skolen kl 8.00 på tirsdag. Jeg har nemlig ikke begynt å si hadet til folk enda, selvom det er mange jeg vet at jeg ikke kommer til å se igjen før jeg drar.

Eksamen gikk forresten strålende, endte på en sterk femmer, takket være at jeg fikk trekke oppgavesett først; Oksidasjon og reduksjon med elektrolyse, galvanisk element og forbrenning, og bioteknologi med gener, kryssning og proteinsyntesen. Kunne ikke blitt bedre, og hadde det ikke vært for at det ville vært noe upassende, ville jeg hoppet i taket og ropt hurra. Sensorer burde forresten ikke få lov til å dytte inn i hodet ditt hvor nærme du var karakteren over. Når jeg gikk ut av rommet etter det halve minuttet det tok å få karakteren var jeg heller småirritert på sensor som gang på gang gjentok at det var såååå lite som skildte meg fra den gylne karakteren 6. Gledesdreper! Uansett, er superfornøyd! 5 i muntlig naturfag, jeg som nesten begynte å grine da jeg kom hjem og åpna naturfagsboka (som forresten veier mer enn den lille, søte Packard Bell dot mini-pcen på hele 8,9" jeg nettopp har kjøpt for å ha med nedover. Alle vanlige bærbare pcer ble brått til store monsterpcer.)

Ellers ser fagvalgene for neste år sånn ut:
Tysk, engelsk, matte, gym, religion, musikk, IT, kjemi, fysikk og historie. Skulle mye heller hatt geografi, men så viste det seg at jeg måtte ha historie fra EFs side. Uansett blir det bra, nå som jeg har fått bekreftelse fra skolen på at timetallet i fagene på utveksling ikke spiller noen rolle når det kommer til godkjenning av året. Jeg fikk nemlig småpanikk da jeg fant ut at alle fagene der nede er tretimersfag, og de norske fagene jeg må erstatte jo er femtimers programfag. Problem solved.

Denne hårdotten er en jeg kommer til å savne noe vanvittig når jeg drar selv om vi bare har hatt han i 3 måneder. Før overlevde jeg helt fint med å bare se han en gang i året når vi besøkte morfar, men når jeg pugga til eksamen savna jeg den klumpen som pleier å dumpe ned ved beina mine, allerede få timer etter mamma og pappa tok han med seg på en liten helgetur til Sauda.

50 dager igjen forresten!

Et mareritt

Fikk den veldig forhatte beskjeden i dag om at min største frykt har blitt virkelighet. Jeg kom nemlig opp i muntlig eksamen, noe som ikke hadde vært verdens undergang om det faktisk dreide seg om geografi eller engelsk. Jeg var en av 6 i klassen som kom opp i NATURFAG! 18(?) av rundt 120 elever kom opp i muntlig, og takket være at mamma og pappa valgte å snu om etternavnstradisjonene og heller bruke mammas etternavn Bjørlo, var jeg en av de. Hadde de bare fulgt tradisjonene og kalt meg Ingvild Karlsen hadde jeg sluppet. De begynte nemlig på nr 5 i klasselista (meg), og tok de neste seks. Fra og med i dag skal jeg skygge unna tallet 5, aldri mer skal jeg ha så mye som et lite 5-tall på for eksempel volleyballdrakta osv.

Ellers, i frustrasjon over å ha kommet opp, må jeg også innen utgangen av uka velge fag for neste år. Det frister veldig akkurat nå å utelate alle fag som har med naturfag å gjøre, men jeg vet jeg trenger både fysikk og kjemi. Iallefall har jeg en liste over fag som skal velges etter visse regler, og det ser helt greit ut med tanke på godkjenning av året.

1. Mathe
2. Deutsch
3. Englisch
4. Biologie, Chemie oder Physik
5. Sozialwissenschaften(Politik, Wirtschaft, Gesellschaft), Erdkunde,
Geschichte, Pädagogik oder Philosophie
6. Musik oder Kunst
7. Religion, du könntest auch Philosophie
statt Religion machen (aber nur wenn du nicht religiös bist, das machen viele)
8. Sport
9. Biologie, Chemie, Physik, Informatik (keine Grundkenntnisse),
Spanisch (keine Grundkenntnisse) oder Russisch (keine Grundkenntnisse)
10./11. ein Fach aus 5.,6. oder 9.

Kanskje jeg skal slå til å lære litt russisk? ... tror kanskje ikke det allikevell, men det er litt av et puslespill. Egentlig kan jeg vel nesten velge på nytt når jeg kommer hjem i 3. klasse om jeg skal ta realfag eller samfunnsfagslinja utifra fagene jeg tar der nede, men realfag har vel alltid vært det planlagte.

Nå må jeg nesten lese videre. Har lest et kapittel til nå, men motivasjonen har tatt ferie for lengst. Skal hvertfall prøve å lese uten stopp fram til jeg må se på dagens Home and away-episoder, både den 2 år gamle episoden TV2 sender og den dagsferske episoden fra Australia som kommer ut på nettet en gang utover dagen. Viktig! Uansett hvor dårlig det går har jeg uansett en Tusenfryd-tur til helga å se fram til... og værvarselet har blitt endra fra regn til 19* og sol! :D

Dette her er balsam for ørene, og det å høre sangen løfter humøret mange hakk. Min yndlingssang for øyeblikket!

Tia flyr...

Jeg drar om 63 dager, og foreløpig gleder jeg meg bare vanvittig. Det er faktisk nesten litt skummelt at jeg ikke en eneste gang i løpet av det siste halve året siden jeg meldte meg på har fått en klump i magen, og tanker som "hva har jeg gjort?" rasende rundt i hodet. Regner med det kommer snikende den nærmeste tiden, siden jeg for tiden har begynnet å bli obs på små ting som kommer til å være anderledes neste år. Jeg skal ikke lenger gå i klasse 1STB, det kommer ikke til å være de samme, faktisk morsomme, spinning og kondistimene på spenst, og jeg kan ikke lenger bare hoppe på scooteren når jeg bestemmer meg for å dra et sted.

På torsdag var det orienteringsmøte i Oslo. Et møte spesielt beregna på de som skal til de europeiske landene Tyskland, Frankrike, Irland og Storbritania. Vi slapp heldigvis å høre hele regla om visum og den amrikanske ambasaden, men fikk heller desto mer unødvendig info om Storbritania. Alle reglene de banka inn i huet vårt fikk vel flere enn meg til å lure på hvorfor vi ikke heller bare reiser rett på fangeleir isteden. Men det blir nok bra uansett.

Vi ble vist bare 9 fra Norge som reiser i år, ikke 10 som vi fikk vite fra EF i vinter, men vi sørger allikevel for at en ny rekord blir satt med antall tysklandsstudenter. Vi var 4 som skulle til Tyskland på møtet, og det var koslig å møte noen som skulle ut på det samme gærne opplegget som deg selv. Jeg får nemlig mange kommentarer om at jeg er gal når jeg forteller at jeg må snakke og skrive tysk i et helt år.




Se huset og nabolaget! Som tatt rett ut fra et eventyr. Jeg gleder meg!