Nei, der skal sekken min sitte!

Som jeg har fortalt tidligere er busskjøring et mareritt her nede. Du står som oftest som sild i tønne, og får man en sitteplass er man overlykkelig. Og det er egentlig en selvfølge at man lar hvem som helst sitte på nabosetet, hvis du først skulle være så heldig å være førstemann til mølla. Og man gir hvertfall fra seg setet til de gamle som kommer på bussen. Men så finnes det de totalt uten folkeskikk. 5.-6.klasse gutter som tror de hersker over verden.

For en stund siden satt det 3 gutter og en skolesekk i en setefirer. Selvfølgelig satt sekken innerst ved vinduet. Sanna spurte fint om ho kunne sitte der, men nei det fikk ho ikke. Setet tilhørte sekken, og den var nemlig for stor til at den fikk plass på gulvet/i fanget. I 5 minutter sto ho der å krangla med guttene, til de tilslutt fjerna sekken og ho bokstavelig talt klatra over de for å komme til sitteplassen. Det å hjelpe til så det var lettere å komme inn på plassen, eller for den saks skyld selv flytte seg innerst til vundusplassen var det ikke snakk om. Når ho da skulle ut av bussen var det samme styret. De nekta å slippe ho ut, og hadde ho vært så dum å sette seg der, kunne ho værsågod bli sittende. Det er unglaublich hvordan de oppfører seg!

Og i dag var de på'n igjen. Jeg visste ikke at det var han samme, og jeg spurte fint den lille 5.-6.klassingen som satt på dobbelsetet (dobbeltsete uten skille mellom setene) rett bak busssjåføren om jeg kunne få sitte der. Nei, det kunne jeg ikke, for det var et enkeltsete. Det måtte jeg jo skjønne, ellers var jeg jo dum. Og dessuten var det ikke plass. Jeg gadd ikke begynne å krangle noe mer, da kunne jeg like gjerne stå fram til det ble et ledig sete. Da jeg fortalte det til Sanna som hadde fått sitteplass på setet bak, snudde ho seg, og kunne konstatere at den gutten, ja det var han fra forrige gangen. Og det stopper ikke der...

På neste stopp kom det på en gammel mann, som også spurte om å få sitte der. Nei, det kunne han ikke, det var nemlig et enkeltsete, og dessuten måtte han ha plass til sekken sin. Sanna tilbød han plassen sin, men på pur F skulle han absolutt ha den plassen. Man kan jo ikke la de små drittsekkene av noen 10-åringer ta over hele bussen. Hadde det vært i Norge og på norsk hadde jeg heller ikke latt de herske videre. Han sto lenge å krangla, før han tilslutt sa fra til bussjåføren, som også først prøvde å be fint om at han kunne flytte sekken og gi plass til den gamle mannen. NEI(!), det kunne han ikke. Der satt han, så det så! Fram og tilbake diskutere bussjåføren med gutten, og busssjåføren sa enkelt å greit at hvis han ikke flyttet sekken kunne han se å gå av bussen. NEI, det kunne han ikke, de måtte jo skjønne at det var et enkeltsete! Tilslutt gikk han motvillig med på å flytte sekken ned på gulvet, men gutten selv satt fint der han satt. Først da bussjåføren bøyde seg fram for å dra han ut av bussen flytta han seg innerst på setet mot vinduet, og gav plass til den gamle mannen ytterst. Unverschämt! Hva tenker småungene med? Jeg kan virkelig ikke huske at noen var så ille da vi var på den alderen!