lørdag 22. august 2009

But but, it isn't only only

Skolen går bedre og bedre for hver dag som går, selv om jeg fortsatt ikke forstår noenting i fag som chemie og physik. Det har gått en del dager siden sist jeg skrev noe, og det har egentlig en ganske god forklaring.

Onsdager er den verste dagen av alle, skole til 15.30. 8 timer skole, kun en time fritime i 7. time som er felles for hele Oberstufe. Kombinasjonen av fagene er også helt forferdelig. Først hadde vi 2 timer tysk, og gikk gjennom en tekst. Jeg forsto ingenting av teksten, og oppgavene til teksten måtte jeg bare skrive av noen siden alt gikk så fort. Så hadde jeg 2 timer engelsk, HELDIGVIS, for det er det eneste som er likt både i Norge og Tyskland. Engelsklæreren liker utvekslingsstudenter, og forguder skandinaviere siden vi er kjent for å snakke bedre engelsk enn tyskere. Det er veldig mange i engelskklassen med en så sterk tysk uttale på engelsken at jeg ikke forstår mer enn en brøkdel av hva de sier. Så hadde jeg en time matte og en time historie, hvor vi bare gikk gjennom hva vi kom til å gjøre dette året, før fritimen, og tilslutt 2 timer kjemi. I kjemi gjorde vi et forsøk hvor vi la en bit magnesiumbånd i saltsyre. Vi skulle skrive rapport, med alle sånne kjemiske reaksjoner og shit. Skjønte ingenting, og skrev av de andre på gruppa. Tilslutt hadde læreren et langt foredrag om hvorfor reaksjonslikningen så ut som den gjør, og jeg som ikke skjønner kjemi på norsk engang satt der som et spørsmålstegn.

Etter skolen var jeg rett og slett helt kaputt, og var så frustrert over å ikke skjønne noe at jeg begynte å gråte. Ikke av hjemlengsel, men mer av frustrasjonen over å ikke lenger få til ting på første forsøk. Alt foregår på tysk, og fag som kjemi med reaksjonslikninger har jeg aldri fått til. Det hjalp ikke akkurat mye at jeg var utrolig sliten heller. Heldigvis har jeg en super vertsfamilie, og jeg fikk mange trøstende ord. Så fant Jutta (vertsmor) fram en perm og skilleark og ordnet alle de løse arkene mine etter fagene de hørte til, og hjalp meg med å gå gjennom teksten fra tysktimen. Ho forklarte de forskjellige utrykkene i teksten, og jeg forsto handlingen. Etter det var alt bra igjen, og jeg regner med at noen sånne dager en gang innimellom er en veldig normal del av et utvekslingsår. På kvelden så vi først på mr. Bean i tegneserievariant, så litt på leichtathletik, og spilte Skip bo, et kortspill. Her er de veldig glade i å se på sport på tv, og jeg synnes det er litt skummelt at jeg allerede etter en uke har begynt å like å se på spydkasting, 100m sprint, kulestøting osv. Det er liksom litt spennende.

Torsdag og fredag var begge supre dager, selv om det var veldig varmt på torsdagen. De 32* jeg snakka om ble til 36-37*, så vi frøs ikke. Tror aldri jeg har opplevd det så varmt før, siden jeg aldri har vært i syden. Jeg fikk forresten også bytta sportskurset til volleyballkurset, noe som betydde at jeg måtte tilbake på skolen 16.15 for å ha en dobbeltime sport i 36*. Er bare annenhver uke jeg har så sen skole på torsdager, ellers er det mandag, tirsdag, torsdag til 13.05 og onsdag 15.30 og fredag 14.45.
På torsdagskvelden var vi hos Evas dåpsfadder og grillet, og i går kveld var jeg på kino med Eva og mange av hennes venninner og så Coco Chanel, før vi dro hjem til ei av de og var der til 1. Da var jeg stuptrøtt etter å ha stått opp 06.15! Her lever de etter å sov til du våkner-prinsippet i helgene, men både forige søndag og i dag har jeg vært lysvåken kl 10. Har kanskje noe med at hjemme bruker jeg ofte timer på å sovne selv om jeg legger meg sent, og her sovner jeg på 5 minutter uansett om jeg legger meg 21.30 eller 01.00, og når helga kommer har jeg ikke det søvnunderskuddet jeg vanligvis har hjemme.

Hadde egentlig tenkt å skrive campinnlegget i fritimene i går, og hadde til og med pcen. Jeg hadde 3 fritimer igår, men ingen tid til å sette meg ned å skrive. Jeg velger å se det som positivt at campinnlegget må vente. I de 2 første fritimene var jeg med ei inn til sentrum, siden ho måtte kjøpe masse greier. Ho er den jeg har blitt best kjent med her nede, men dessverre reiste ho i dag tidlig til Frankrike for 3 måneders utveksling. Kjedelig, men begynner å bli litt bedre kjent med mange andre også, og jeg klarer holde en samtale gående med en av gangen. Når alle begynner å snakke i munn på hverandre, som i går kveld etter kinoen, kobler jeg ut og skjønner ikke mer enn et par ord innimellom.

Merker forresten at jeg er støl etter 4 timer volleyball på 2 dager, etter 2-3 mnd omtrent uten noe trening. Siden man kan velge sportskurs er det stortsett de som liker volleyball/badminton som har valgt kurset, og det blir spill ut av det, og ikke bare server som går i bakken.
Nå skal jeg ned, så skal vi lage middag sammen, en av mine medbrakte oppskrifter. Spagetti med chilisaus, reker og rukkolasalt. Jeg forklarte hva de forskjellige oppskriftene var, og den ville de gjerne prøve.

Englische Garten. Bak f.v Canada, Canada, Canada, Brazil, foran Norge : )

2 kommentarer:

mamma sa...

Nå lurte vi på hvordan det gikk med deg. Kjekt å se at du har oppdatert bloggen igjen. En BLIR kjempesliten når alt er nytt og alt foregår på et annet språk og en må konsentrere seg intenst hele tiden. En kollega på jobben sier du må regne med at det går ihvertfall en måned før du klarer å henge med på skolen. Han overlevde, så da gjør nok du det også. Hils Jutta og familien. Det høres ut som om du har vært så heldig med familie som vi hele tiden har fått inntrykk av.

mamma sa...

Søk opp kjemiforsøkene på internett så finner du nok en forklaring på norsk som du skjønner!
Fikk du forresten kjøpt den lille ordboka på vei til München?