Tips til kommende utvekslingsstudenter

Det er omtrent et år siden jeg søkte på et utvekslingsår, og jeg husker jeg brukte timesvis på å fylle ut søknaden min. For det første måtte jeg svare på spørsmål som der og da bare føltes håpløse. Spørsmål om alt mulig angående meg som person, og etter å ha funnet et brukbart svar måtte jeg begynne å oversette. Alt fra mine vaner og min personlighet, til hvor lang tid jeg normalt bruker på lekser var ting jeg måtte fylle inn. Jeg er så glad for at jeg virkelig brukte tid på å svare og at jeg skrev utfyllende svar. De har fortalt meg hvordan de satt med bunker av søknader og leste for å velge riktig utvekslingsstudent.

Jeg var ærlig og nevnte blandt annet ting som at jeg er sjenert, og mitt stadig rotete rom ble også nevnt i søknaden. Dere som sitter og fyller ut søknader nå for tiden, skriv og fortell om DEG som person, det er viktig å nevne de positive sidene deres, men å nevne de negative er minst like viktig. Hvis man utgir seg for å være en perfekt person uten noen som helst form for uvaner osv kan det fort oppstå problemer når den "virkelige" personligheten kommer fram. Kan ikke få sagt det ofte nok; vertsfamilien min er super! ...og de valgte meg ut på grunnlag av søknaden hvor jeg hadde prøvd å fylle inn så mye som mulig om hvem jeg er. De timene ekstra arbeid med søknaden har virkelig lønnt seg.

.....................

Nå kom jeg nettopp fra min første av de 14 teoristundene jeg skal ha så jeg lærer meg dette:

før jeg skal begynne å kjøre dette:

(se bortifra mine manglende kunstneriske evner)

Jeg kom til Tyskland fast bestemt på å IKKE ta lappen hverken hjemme i Norge eller her. Men er jo alltid lov å endre mening!

Jeg har også forandra meg på andre måter siden jeg kom hit, ikke bare når det kommer til lappen. Jeg reiste hjemmefra som supersjenert, og helt uten språkerfaringer. Fram til i fjor sommer ble jeg stum så fort jeg måtte snakke engelsk. Jeg berga en svak femmer på engelsk muntlig i 10.klasse, men det var knappt siden det var for norsk-engelsk tonefall og egentlig alt. Jeg hadde aldri snakka engelsk unntatt når jeg måtte i engelsktimene, og til og med i London tok jeg den enkle utveien og lot Astrid snakke når det var mulig. Alt for å unnga å snakke engelsk. I sommerferien i fjor snakka jeg engelsk med Demelza og resten av Stuttgartgjengen, og fant ut at å snakke engelsk ikke var såååå ille som jeg skulle ha det til. Jeg har alltid vært så sjenert og redd for å dumme meg ut ved å ha gramtikkfeil at jeg har unngått å snakke på andre språk. Den tyske gramatikken blir bedre og bedre, men helt siden jeg kom har jeg snakket, og egentlig blåst i om det er riktig eller ikke. Om jeg må omformulere en settning 2 eller 3 ganger før noen forstår hva jeg mener, blåser jeg i. Jeg snakker, samme om det er riktig eller gæærnt. Her snakker jeg omtrent like mye som jeg gjorde i Norge, så lenge det ikke er 10 som snakker i munnen på hverandre som du både må forstå hva sier for så å overdøve. Jeg har vært 3 mnd her, og har allerede blitt mye mindre sjenert. Skal ikke si jeg ikke er sjenert lenger, men det er bedre! Når jeg først kan snakke norsk igjen med Ida eller Mia tar jeg av! Da finns det ikke grenser for hvor mye man kan snakke iløpet av kort tid.

Jeg har også blitt mye mer systematisk. Hvem husker vel ikke mitt kaos fra i fjor med alle skolepapirene bare stappa inn i collegeblocka, uten system i noe som helst, noe som resulterte i evig leting før jeg fant det arket jeg skulle ha. Alt lå i blokka, men det å finne igjen det riktige arket blandt titusener andre ark var ikke like enkelt. Her har jeg ting i perm, sortert etter fag med skilleark og hele pakka! Jeg kan til og med gå tilbake å se hva jeg gjorde i timene 29. september, for alle papirene har dato!


Legg forresten merke til at jeg skriver hjemme i Norge, og ikke bare hjemme. Hjemme for meg har fått 2 betydninger, jeg kan ikke lenger bare snakke om hjemme, og alle skjønner hva jeg mener. Det gjør jeg faktisk ikke selv heller, for hjemme har nemlig ikke lenger kun en bedeutung for meg. Hjemme i Bad Lippspringe og hjemme i Halden er nesten like mye hjemme begge steder. Jeg føler meg hjemme et annet sted en hjemme!!

Og for de som ikke skjønte det, jeg lærer ikke bare fotballregler for moroskyld, jeg skal nemlig på fotballkamp om et par uker, og det ville jo vært en stor fordel å vite hva som foregår på banen, ville det ikke? Hadde aldri trodd jeg noen gang skulle si det, men jeg GLEDER meg faktisk til å endelig oppleve en fotballkamp.

Jeg vurderer forresten også skrive et lite ordliste-innlegg med helt dagligdagse ord og settninger jeg enten ofte bruker selv, eller setninger og ord man bare er nødt til å forstå betydningen av i forskjellige sammenhenger. Egal er for eksempel et av mine yndlingsord! Flere ord og utrykk som jeg hører nesten daglig (og også ofte bruker selv) skjønte jeg ikke på begynnelsen hva de betydde.