Kiel

Halv 11 i går kveld var jeg hjemme igjen etter en 6 timers togtur og en FANTASTISK langhelg hos Suse i Kiel. Planen var egentlig en stor campreunion, men fordi de aller fleste som fortsatt er her ikke gadd bry seg med å se etter togbilletter før forrige uke, trakk de aller fleste seg fordi det ble for dyrt. Både Ida og jeg hadde kjøpt billettene allerede i februar. Litt forhåndsplanlegging funker jo også veldig bra! Vi ble i allefall 8 personer.
Fra camp var det Ida, Katie (Canada), Lorenzo (Italia), Frederik (Danmark, han var utvekslingsstudent for 2 år siden, og returnee på campen i München i sommer) og meg. I tillegg var både Daniel (Colombia) og Nanoo (Spania) som vi ble kjent med i Berlin der. Den siste var Alan fra Mexico, som ingen av oss kjente fra før, men som var bedt fordi Suse er områdekontakten hans. Imke (en av lederne på campen), Lily og Tamino (to av de andre som var med å hjalp til) var også innom iløpet av helga. Det var kjempekoslig å se alle igjen, og selv om jeg ikke hadde sett mange av de på nesten 10 måneder var det fortsatt som om det hadde vært i går. Det tok ikke mange minuttene å finne tilbake til det herlige miljøet det var på campen.

Resultatet av at Ida hadde hatt besøk av tanta og bestemora. Mange sjokoladesultne mennesker, en, to, tre og vips var den sjokoladen borte.

Lørdagen startet vi dagen med en tur i svømmehallen. Etterpå satt vi å venta lenge på Nanoo, Daniel og Alan. Frederik og Lorenzo var ute etter 10 min, vi etter 15-20 og først 50 minutter etter at vi alle gikk i garderobene kom de 3 siste. Det førte til kallenavnene Seniorita uno (Nanoo), Seniorita dos (Daniel) og Seniorita tres (Alan). Hvordan kan gutter være så treige? På vei tilbake gikk vi i 3-4 minutter, og da var de allerede 300m bak oss.

Mens vi venter på Senioritaene

Etterpå tok vi en tur innom shoppinggata i Kiel, og brukte all tiden på Cubus. Endte bare opp med en bukse, tights og genser og noen øredobber, men bare det å finne så mye i en og samme butikk er noe jeg nesten hadde glemt at var mulig etter nesten 10 mnd i Tyskland.



Lili og Katie

Kubb/Kongespillet/Wikingerspiel


Tamino

Meg, Katie, Ella og Lotta (Imkes 2 jenter som ho hadde med seg nedover).

På søndag dro vi til Laboe, en liten by ved kysten (innseilinga til Kiel). Været var supert, det var varmt, men også litt vind så det ikke ble uutholdelig. Etter å ha gått langs de fine strendene kom vi til et minnemerke for sjøfarere som døde i 1. og 2. verdenskrig. Det var et 85 m høyt tårn, som vi gikk opp i. Der hadde vi super utsikt. Etterpå gikk vi inn i ubåten som lå på stranda. Hadde aldri trodd det skulle være så LITEN plass i en ubåt. Selv om en ubåt egentlig ikke er veldig spennende var det allikavell en opplevelse å se. Etterpå satte vi oss noen timer på stranda, og når vinden ble for sterk dro vi tilbake. Det ble en KALD fornøyelse når vi kjørte tilbake med båten, siden det var stappfullt inne, og vi endte opp med å sitte ute. Og nå er jeg forkjøla IGJEN, bare en uke etter jeg ble kvitt forrige forkjølelsen.

Når man kommer fra Canada er den daglige hårvasken livsnødvendig, samme om vannet er iskaldt. Det samme gjald forøvrig også de 3 senioritas

Ready to go... Må bare vente på... vel gjett tre ganger!!

Disse 3, spansktalende senioritas!!! Alan, Nanoo og Daniel

Litt av havna i Kiel

På vei til Laboe

Color Line + Stena Line. Skuffa over å ikke ha hørt noe norsk tilfeldig på gata. Skal ikke liksom Kiel være nordmennenes by i Tyskland? Eneste gang jeg har hørt norsk tilfeldig var en gang i skiheisen i Sveits, og første gang jeg så en norskregistrert bil (utenom vår egen) var samme helga jeg hadde besøk hjemmefra og vi kjørte bak en gullfarget, norskregistrert bil. Et par dager senere så jeg faktisk en norskregistrert lastebil som var i Tyskland for å hente splitter nye biler. Men that's it!


På stranda

Frederik

Lorenzo, Frederik og Suse

Minnemerket

På toppen av tårnet



Daniel, Ida, meg, Alan, Nanoo og Frederik(foran). I bakgrunnen er ubåten

Inni ubåten

Det var en del vind, og mange som drev med Kitesurfing



Og i båten på vei hjem.

Søndag kveld ble vi sittende lenge ute. De fra de varme landene satt alle med t-shorte/tynn genser. Mens vi 3 skandinaviere satt med både flere gensere, jakker og tepper, og frøs, noe som
for de andre var helt uforståelig. Vi kommer jo alle fra "nordpolen", og burde jo være vandt til kulde. Ingen her nede skjønner at selv om man bor i Norge (og også andre kaldere steder), kan man ikke vende seg til kulde. På kvelden gikk Ida og la seg tidlig, siden ho skulle dra tidlig på mandagen. Ble sittende oppe med de andre, og frøs enda litt mer. Men selv om det var kaldt, var det alikevel veldig kos å sitte ute, innpakka i fleecepledd. Det er så koselig å sitte ute til langt på natt med telys på bordet og med herlige folk. Her i Tyskland kan jeg vel si jeg har lært å sette mer pris på sånne koslige ting, og å nyte det mens det varer. Tanken på at jeg aldri kommer til å se flere igjen er jo hele tiden der, og det gjelder å nyte det så lenge det går.

Mandags morra våkna jeg av øsende regn som tromma mot teltduken. Etter fint være hele tiden, var det som om hele himmelen datt ned i 7-tia på morran. Heldigvis var teltet vanntett. Som Suse sa var det egentlig ogsp fint at det på slutten kom en skikkelig skur, så vi innså hvor heldige vi hadde vært med været.

Iløpet av helga fikk vi også samlet masse info, og nå er vi oppdatert om alle av oss fra campen som fortsatt er her i Tyskland, hvem som bare var for et halvt år, hvem som droppa ut og valgte å reise hjem, og hvem som bokstavlig talt ble kasta ut av programmet (og hvorfor). Telte over i sta, og er kun 15 jeg er sikker på at er her, 12 jeg vet er hjemme, og 7 jeg ikke er helt sikker på, men som jeg tror flesteparten har reist hjem. (Ida, hjelp meg med å telle!)

I dag har jeg hatt fri, i morra har jeg fri. Torsdag og fredag skole, før det rett etter skolen på fredag bærer av sted til Berlin! Da blir det blandt annet Check-point Charlie museum, gå opp i kuppelen på Reichstag, og et par andre ting vi ikke gjorde når jeg var der med EF. Gleder meg! Og da blir det garantert enda flere bilder. Har kommet opp i 800 bilder med det nye kamereaet allerede, etter under 2 uker, og det er så deilig å slippe å måtte redigere bildene. Er bare å legge de inn på pcen, og vips er de ferdige.
Nå har jeg lastet opp masse bilder, skrevet masse på bloggen og nå sitter jeg å funderer på hva jeg skal finne på. Det er rart hvor rastløs og avhengig av å ha noe å gjøre man blir etter et par dager hvor man alltid har folk rundt seg, og null tid til å kjede seg.

Og sist men ikke minst, i dag er det 25. mai, og nå er lillesøstera mi Sigrun (som ikke er så liten lenger) 11 år. Gratulerer med dagen Sigrun!