2 måneder

Har lest gjennom store deler av blogginnleggene jeg har skrevet på bloggen. Og merker ting har endra seg. Ikke bare antall innlegg i måneden og kvaliteten på norsken, men også holdningen min til Tyskland/Norge og utveksling. Sist jeg skrev et innlegg med tittelen 2 måneder hadde jeg vært 2 måneder i Tyskland, og så smått begynt å merke hva jeg savna/gleda meg til når jeg skulle hjem 10 måneder senere. Samtidig var jeg langt fra klar for å tenke på hjemreise, og var egentlig kjempeglad for at det var hele 10 mnd igjen.

I dag har jeg akkuratt 2 måneder igjen her, eller 2 måneder minus noen timer. Om nøyaktig 2 måneder kjører jeg sannsynligvis rundt på scooteren min og deler ut aviser. Annen sommerjobb var vanskelig å få fordi jeg kommer hjem bare 3 uker før skolen begynner, så da ble det jobb som avisbud i år som ifjor, og den første av de 3 rutene jeg skal ha begynner allerede den 26. juli, dagen jeg endelig setter mine bein tilbake på norsk jord. Endelig skal jeg kunne se det kommer penger inn på kontoen også, og kunne slippe å føle det er et stort hull som alt av penger lekker ut av i rekordfart. Fikk endelig nettbank, og har regna ut hvor mye penger som faktisk har gått med her nede, og til min store overaskelse er det ikke mer enn et par tusen over det planlagte budsjettet for normal shopping/reising. Mister helt styringa når den månedlige kontoutskriften mangler, og det går i ca omregninger til kroner uten å vite nøyaktig hvor mye det er. Trodde kanskje bare det var mer enn det egentlig var fordi pengene bare går i en rettning for tia, nemlig ut fra kontoen.

I går ble det brødskive med makrell i tomat, og grove kavringer med brunost til kveldsmat. Å som jeg gleder meg til norsk mat igjen. Tysk mat er godt, men noe jeg foretrekker i kortere perioder. Det med pålegg og brød har de ikke helt forstått etter min mening. Grovbrød fra Rema 1000, med norsk rekesalat og norske reker var herlig når jeg fikk besøk. Det beste av alt var jo at brødet smaka nytt og fersk selv 4 dager etter det var kjøpt. Her er brødet tørt dagen etter det ble kjøpt, og selv om det er "grovbrød" inneholder det ingen hele korn. Ikke en gang sammalt mel kunne man få kjøpt her, grovt mel her nede er finmalt mel UTEN korn. En av de nærmeste dagene skal jeg bake gode, grove rundstykker med melet jeg fikk når jeg hadde besøk.

Jeg er klar for å snakke norsk når jeg vil, jeg er klar for å se alle venner og kjente igjen, jeg er så klar for å komme hjem at selv Color Line/Stena Line frista etter å egentlig ha bestemt meg for at jeg aldri skal kjøre med sånne store båter etter å ha lest om cruiseshipet Vision of Seas. Jeg er klar for å bli overfallt av ville og gale, superglade Tico, båttur til hytta, å bade i sjøen og enkelt og greit alt som er som en selvfølge i Norge. Det var så fint å endelig kjenne lukta av saltvann i Laboe, og jeg gleder meg til å kunne bade ute. Her er bading det å bade i freibad (utebassenget), og ikke i sjøen. Vi har en liten sjø rett ved oss, men der, som i omtrent alle andre vann i Tyskland er det badeforbud. Jeg er klar for å hoppe i vannet på Store Erte, og også å hoppe uti det kalde vannet på Hvaler og samtidig sjekke vannet hvert 5 minutt for å forsikre meg om at ingen brennmaneter har bevegd seg inn på stranda. Hadde jeg valgt et utvekslingsår i et annet land hadde jeg snart vært hjemme. Et utvekslingsår i de aller fleste land er jo egentlig 10 mnd, og ikke nesten 12 som i Tyskland. Det hjelper ikke å ha den beste vertsfamilien som er mulig å få, når det følels ut som de 2 månedene til hjemreise er en eneste stor evighet. Det er ikke bare vanlig hjemlengsel, mer følelsen av å ha opplevd så mye at det begynner på tide å reise tilbake og fortsette den kjedelige hverdagen oppi nord. Jeg har fått det jeg ville med et utvekslingsår. En super familie nr 2, kjempemange nye opplevelser, mange nye venner. Jeg har blitt mindre sjenert og fått mye bedre tyskkunnskaper enn jeg hadde før. Nå gleder jeg meg bare til å komme hjem, kunne bruke det jeg har lært her nede, være fri og kunne kjøre med scooteren dit jeg vil NÅR jeg vil, trene på spenst, kunne kjøre bil, pusse opp det gamle rommet mitt som jeg nå får tilbake, 5 år etter jeg måtte gi det fra meg til fordel for et bittelite rom på ca 2x3m og masse, masse annet. Jeg har rett og slett fått for mye av det gode, og nå er jeg lei.



Skrevet rundt 14:30, men det å trykke på "publiser innlegg"-knappen er arbeid for de med litt høyere iq enn det jeg har for tiden.