Nå er også den to uker lange påskeferien over, og det er hele 13 uker igjen på skolen fram til sommerferien. Heldigvis er det 4-5 langhelger fram til det, men 13 uker er alt for lenge. Tenk... skole til 14. juli! Det er jo umenskelig tortur. Juni/juli er jo de månedene det blir aller mest fint vært iløpet av sommeren, og også varmere enn i Norge.
Og en liten oppsummering av de siste dagene i Köln:
Onsdag var vi på sjokolademusset i Köln. Etter å ha vært på freia i 4.-5.kl(?) var jeg nesten skuffet over sjokolademusset som jeg hadde hørt så mye om på forhånd. Dårlig var det egentlig ikke, bare ikke like ekstraordinært som det jeg hadde forestilt meg. Etter på vandra vi rundt i Köln i varmen, nøt at tynn sommergenser og bukse var i overkant mye å ha på seg, og svidde av et par lapper på fyllmasse til kleskapet og skohylla.
På kvelden gråt vi alle et par tårer på kino. Vi bestemte oss spontant for å dra på kino etter å ha funnet ut at Kölns største kino var rett rundt hjørnet her. Remember me ble den utvalgte filmen, og bortsett fra at jeg egentlig absolutt ikke kan fordra twilightskuespilleren Robert Patinson, mest fordi jeg hater twilight, var filmen allikavell superfin og ikke minst supertrist. Kan anbefales hvis man husker nok papirlommetørkler : )
Torsdag bar det "hjemover" igjen, og det var egentlig ganske deilig. Etter en uke med enkel ferieleilighetsmat, etterfulgt av 4 dager med subway og döner var det godt med litt herskapsmat i magen. Har funnet ut at det ble både en, to og tre bagetter på subway og 2 dönere iløpet av 4 dager på jentetur. Oops. Men det er som Rema 1000, det enkle er ofte det beste (og også det billigste).
Torsdagen ble brukt til mcDonaldssløving. Vi hadde alle keine lyst til å gjøre noen verdens ting, og siden hotellet var så sparsom på leie av hotellrom at vi måtte ut kl 10.00 var det lenge igjen av dagen. Ute småregna det, beina var tunge som bly og som sagt, lysten på å finne på noe var lik null. 1 time starbucks på banestasjonen, etterfulgt av en times tur ut i byen, og deretter 3 timer på mcDonnalds. Hey, innholdsrik dag? Men tro det eller ei, med Mia og Ida er til og med McDonnalssløving morsomt! 4 herlige dager, med 2 herlige mennesker!
Merker også at jeg har vondt oppå den venstre foten min. Er det normalt at det skal føles ut som et gigablåmerke oppå beinet i en uke, uten spor av blå/lilla farge? Idas teori var senebetennelse, siden det også gjør vondt inni beinet, men beina har jeg jo ikke brukt på andre måter enn jeg alltid har gjort med unntak av 6 dager snowboard og masse kjøretimer, og såvidt jeg vet skulle ikke det å tråkke inn/slippe ut kløtsjen føre til senebetennelse? Vel, i høst når jeg frykta senebetennelse i håndleddet forsvant det etter et par uker, så håper det gjør det samme denne gangen også.
Torsdag hadde jeg vært akkuratt 8 mnd i Tyskland. Australiautvekslingsstudentene er allerede tilbake i Norge, og merker jeg begynner å bli litt klar for å reise tilbake, samtidig som jeg er langt fra klar til å reise herfra. Dilemma. Kanskje også veldig fint jeg har 3,5mnd igjen, selv om jeg på en måte skulle ønske jeg kunne hoppet på flyet rettning Oslo i morra. Litens svipptur oppi nord hadde ikke skada.
13 uker skole, 4-5 langhelger, 7-8 byer igjen å besøke... Tror ikke jeg kommer til å få det kjedelig med det første. Men for første gang iløpet av året begynner jeg virkelig å glede meg til å sette beina på norsk jord igjen. Regner med at den neste tiden sannsynligvis stortsett vil bli brukt på å glede meg til 26. juli, men at det endrer seg når hjemreisen begynner å nærme seg veldig. Det tok 8 måneder før den første hjemlengselen kom, bokstavligtalt mitt i skiheisen, den ene dagen ingen verdens ting funka, vi ikke kunne se mer enn 5cm forran oss, og jeg la meg ned å gråt når jeg endelig var ferdig med den evig lange T-krokheisen. Herlig tirsdag! Det var den berømte tredje dagen, som for alle pleide å være fryktelig. Og lysten på å reise hjem har heller ikke forsvunnet etter det, bare blitt redusert fra å ville pakke sakene på flekken, til å glede meg til å komme hjem. Det største feilen jeg gjorde var sannsynligvis å instille meg på at nå var mesteparten av året forbi, og tenke at jeg jo uansett snart skal hjem. Når man er forberedt på å være borte lenge, er det ingen forskjell på om det er 3 eller 7 mnd, men såfort man begynner å tenke at det snart er slutt og finner ut at tiden går egentlig saktere enn forventa er det lett og gå på en bomsmell sånn som jeg. Sannsynligvis andre utvekslingsstudenter som også har gjort samme feilen? Får nyte de siste månedene her, og hver gang jeg får lyst til å dra hjem får jeg tenke på det man som utvekslingsstudent blir advart om: Det er vanskeligere å komme tilbake til hjemlandet og fortsette livet som ble satt på pause, enn det er å måtte starte helt fra begynnelsen på et fremmed sted.
Når jeg tenker meg om, så gruer jeg meg kanskje også litt. Aner jo ikke hvordan ting er hjemme, og om det noen gang vil bli som før jeg dro.
SOMMER :D Eller hvertfall sommerfølelse.
Sjokoladebrønnen
Sjokolade fra sjokobrønnen
Så mye sjokolade spiser vi nordmenn pr år. 9.7kg!
Sjokomuseumet
Kölner dom!
IIIIIIIIS!!!
Striper. Ser ut som vi har rømt fra fengselet begge to
Deler av gamlebyen tror vi.
Og til sist, men ikke minst: BONN
Mye å se fra rådhuset var det ikke, stilas og en eller anne tildekkingsduk. Spektakulært!
En kirke
Siden vi kun var i Bonn mellom 18:15 og 20:00, som en veldig spontan avgjørelse var turistinfoen zu, og måtte vi improvisere og nøye oss med et bilde av karttavla utenfor som stadtplan.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar