torsdag 19. februar 2009

Tschüss, bis dann

Etter en tur gjennom high-securityflyplassen, Frankfurt/Hahn sitter jeg nå med beina godt plantet på norsk jord igjen.

Jeg føler meg litt død i hele skråtten, og velger å legge all skyld over på, ehm, frokosten? De hadde vært så snille og sette frem to pakker frokostblanding til oss, eller kanskje vi skal kalle det dessertblandinger? Ene, som det bare var et par smuler igjen av etter at familien gribb (rovfugl) hadde vært på ferde, lignet veldig på Kellogs Frosties, søte cornflakes, alt for søtt etter min mening, og med 30% sukker ville det egnet seg best under kategorien godteri. Nummer to, som forøvrig var det som var igjen sjokerte meg først med navnet nougat, men siden de lignet på de Nesquickkulene som gir sjokolademelk måtte vi prøve. Navnet nougat var visst mer bokstavlig enn forventet, inni disse firkantete sjokoladeputene med 40% sukker var det nemlig nougatsjokolade. Frokost sa du? Jeg var hvertfall kvalm fram til jeg fikk feriens siste, ferske brezel et par timer senere.

Jeg er bare overrasket over at familien er syltynne, og ikke triller av sted siden alt vi kunne finne av andre frokostalternativer var sjokomüsli, nutella og Schokoladedessert mit Schlagsahne (sjokololadepudding med krem), som tomme bokser på benken vitnet om at de hadde kost seg med en time eller to tidligere. Jeg tror ikke jeg har sett snurten av et korn i løpet av 5 dager med unntak av de i Kinder Country-sjokoladene jeg hamstret med til Norge, så godt og ikke minst grovt brød smaker himmelsk akkurat nå.

Når vi på Aldi skulle velge mellom tradisjonell Extra-tyggis eller fremmede, sannsynligvis tyske Orbit ble vi rådet til å velge orbit. Extra var nemlig Zahnpflege, og tannpleien fikk tannlegen ta seg av.

Og helt til sist før jeg legger ved noen bilder, sørg for å ikke ha som mye som 2 gram for mye i håndbagasjen når du skal reise med ryanair fra Frankfurt. Foran oss i securitykontrollen kranglet de nemlig om å få lov til å ha med seg de 2, nokså lette pocketbøkene sine inn. Det var virkelig helt umulig, ettersom sikkerhetsvakten leste 10kg og 30gram på vekta når de var med, og grensen var 10kg. Ikke nok med det ba de nærmest folk om å strippe før de gikk gjennom konrollen, og narkohunder kom og sjekket alle før boarding. Heldigvis for oss fant hundene oss heller kjedelige, og fortsatte jakten etter mer intressante lukter enn sure sokker og minttyggis.



Tschüss, bis dann! Neste gang jeg reiser til Tyskland er det for et helt år, og kan ikke si denne turen har fått meg til å glede meg mindre. Jeg gleder meg utrolig mye til å komme tilbake til Tyskland, lære å snakke tysk flytende, reise på EF-camp og ikke minst treffe de 9 andre nordmennene som reiser til Tyskland med EF neste år.

Deine Mutter ist so doof dass sie wirft eine Zitrone und ruft: “LOS PIKACHU!”
Er ikke helt sikker på om det er sitert helt riktig, men "mordi-vitser" er en slager også i Tyskland. Må si jeg lo godt av denne, og siden jeg var midt i et latteranfall og ikke kunne være tolk måtte Solveig nøye seg med å le med og håpe det var noe morsomt som ble sagt. Ventetiden på flyplassen ble brukt til å oversette diverse morsomheter som denne, og cooking TV som var en tyskers forslag på Fernsehen gucken oversatt til engelsk. Er det rart jeg koser meg? Tyskere har faktisk samme humoren som meg : )

4 kommentarer:

Anonym sa...

Det er nok en grunn til at jeg ikke har skrevet om den, haha :P
Det har aldri gått så dårlig før, havna på 7. plass trur jeg.

Så du skal til Tyskland neste år? så kult!
Jeg linker deg?

Anonym sa...

Åja, spiller du og? Hvilket lag?
Ja, vi er i første divisjon, og har alltid pleid å komme på fjerde eller bedre, så derfor var alle misfornøyde med den cupen :P

Anonym sa...

haha, litt forskjell gitt :P
Det var nok meg det ja, Holstad er laget, og ingen andre på laget som heter Cecilie så ;)
Hvilket lag spiller du på? :)

Anonym sa...

jeg så ikke med en gang at du hadde skrevet Halden, sorry :P