Tschüss, bis dann

Etter en tur gjennom high-securityflyplassen, Frankfurt/Hahn sitter jeg nå med beina godt plantet på norsk jord igjen.

Jeg føler meg litt død i hele skråtten, og velger å legge all skyld over på, ehm, frokosten? De hadde vært så snille og sette frem to pakker frokostblanding til oss, eller kanskje vi skal kalle det dessertblandinger? Ene, som det bare var et par smuler igjen av etter at familien gribb (rovfugl) hadde vært på ferde, lignet veldig på Kellogs Frosties, søte cornflakes, alt for søtt etter min mening, og med 30% sukker ville det egnet seg best under kategorien godteri. Nummer to, som forøvrig var det som var igjen sjokerte meg først med navnet nougat, men siden de lignet på de Nesquickkulene som gir sjokolademelk måtte vi prøve. Navnet nougat var visst mer bokstavlig enn forventet, inni disse firkantete sjokoladeputene med 40% sukker var det nemlig nougatsjokolade. Frokost sa du? Jeg var hvertfall kvalm fram til jeg fikk feriens siste, ferske brezel et par timer senere.

Jeg er bare overrasket over at familien er syltynne, og ikke triller av sted siden alt vi kunne finne av andre frokostalternativer var sjokomüsli, nutella og Schokoladedessert mit Schlagsahne (sjokololadepudding med krem), som tomme bokser på benken vitnet om at de hadde kost seg med en time eller to tidligere. Jeg tror ikke jeg har sett snurten av et korn i løpet av 5 dager med unntak av de i Kinder Country-sjokoladene jeg hamstret med til Norge, så godt og ikke minst grovt brød smaker himmelsk akkurat nå.

Når vi på Aldi skulle velge mellom tradisjonell Extra-tyggis eller fremmede, sannsynligvis tyske Orbit ble vi rådet til å velge orbit. Extra var nemlig Zahnpflege, og tannpleien fikk tannlegen ta seg av.

Og helt til sist før jeg legger ved noen bilder, sørg for å ikke ha som mye som 2 gram for mye i håndbagasjen når du skal reise med ryanair fra Frankfurt. Foran oss i securitykontrollen kranglet de nemlig om å få lov til å ha med seg de 2, nokså lette pocketbøkene sine inn. Det var virkelig helt umulig, ettersom sikkerhetsvakten leste 10kg og 30gram på vekta når de var med, og grensen var 10kg. Ikke nok med det ba de nærmest folk om å strippe før de gikk gjennom konrollen, og narkohunder kom og sjekket alle før boarding. Heldigvis for oss fant hundene oss heller kjedelige, og fortsatte jakten etter mer intressante lukter enn sure sokker og minttyggis.



Tschüss, bis dann! Neste gang jeg reiser til Tyskland er det for et helt år, og kan ikke si denne turen har fått meg til å glede meg mindre. Jeg gleder meg utrolig mye til å komme tilbake til Tyskland, lære å snakke tysk flytende, reise på EF-camp og ikke minst treffe de 9 andre nordmennene som reiser til Tyskland med EF neste år.

Deine Mutter ist so doof dass sie wirft eine Zitrone und ruft: “LOS PIKACHU!”
Er ikke helt sikker på om det er sitert helt riktig, men "mordi-vitser" er en slager også i Tyskland. Må si jeg lo godt av denne, og siden jeg var midt i et latteranfall og ikke kunne være tolk måtte Solveig nøye seg med å le med og håpe det var noe morsomt som ble sagt. Ventetiden på flyplassen ble brukt til å oversette diverse morsomheter som denne, og cooking TV som var en tyskers forslag på Fernsehen gucken oversatt til engelsk. Er det rart jeg koser meg? Tyskere har faktisk samme humoren som meg : )

4 down, 1 to go

Har allerede värt her 4 av 5 dager, og mä snart begynne ä pakke bagger og det som er. Er en liten smule skeptisk til kilobregrensingen pä bagasjen, siden jeg föler jeg har kjöpt sä mye egentlig veldig unödvendig shit, men ogsä nödvendigheter. Som blandt annet en kjole jeg ikke aner när jeg kommer til ä bruke, og 10cm höye pensko. Lenge leve tyske priser sier jeg bare!

Sä först veldig svart ut när det kom til shopping her nede, siden vi startet i Calw. For dere som ikke vet det, sä er det en liten by med et par butikker med veldig därlig utvalg. Med unntak av Müller, en stoooor altmuligbutikk som selger alt fra skolesaker, merkeparfymer, sminke, godteri, smykker... you name it! Som jeg sä fint sa til Demelza; selv om det er billig her kommer vi til ä shoppe oss blakke! 3 euro her, og 4 euro der blir brätt bäde 30 og 40 euro til slutt.

Alle her nede skröt av Breunigerland, et middels stort kjöpesenter, men etter noen timer der inne kom vi ut med akkurat like mye penger som da vi gikk inn. Bedre lykke var det i gär i Leo-Center, et stort senter hvor jeg kunne brukt utallige tusen hvis jeg bare hadde hatt de. Dessverre forsvinner mesteparten av det jeg har inn i utvekslingsäret, sä jeg kunne ikke löpe löpsk og prövde ä ignorere alt det fristende som närmest skrek; kjöp meg!

ßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßß, smä barn, store gleder. När jeg ikke kan skrive de norske bokstavene fär jeg nyte livet med at tastaturet inneholder dobbelt s-en.

3 dager pä rad har vi väknet opp til verdens beste frokost, brezel med tysk, usaltet, ekkelt smör og Apfelsaft mit Mineralwasser (eplejuice og farris). Beste man kan fä tak i, med unntak av smöret.

Skolen her var ganske anderledes ogsä, det fant jeg ut etter ä ha besökt Kaiulani i religionstimen, med en lärer veldig preget av psykologiutdannelsen sin. "Hva föler du nä?" osv. Kanskje det har noe med at det var 9. klasse (det er veldig vanlig ä mätte gä om igjen osv), eller sä er skolen her generelt mye strengere. Hjemme kan vi vandre nesten fritt, spise hva vi vil i timene inkludert tyggis og sjokolade og mange andre ting. Her mätte elevene be pä sine knaer om ä fä gä pä do i timen, og det var ikke pä tale at et bursdagsbarn fikk spise bursdagsgaven ho hadde fätt av en venninne, for det var nemlig kjeksstengre du dypper i nutella.

Nä kommer snart Demelza hjem etter ä ha hjulpet en jente med skolearbeid. Jeg trodde tyskbökene hjemme bare trengte litt fyllmasse, og derfor skrev om ungdommer som ga Nachilfe i ulike fag, men det er visst noe alle gjör her nede.

I kveld drar vi inn til Stuttgart for ä spise pä Maredo (?), og nä skal jeg sette meg med nesa ned i boka jeg har kjöpt; PS. Ich liebe dich. Jeg mä lese förste kapitelet pä nytt, fordi tross at jeg brukte ca. 4,5 minutter pä hver side, skjönte jeg ikke om en person, Gerry, var död eller levende. I kapittel 1 ble vi fortalt hvordan han döde av svulst, i nummer 2 var han lys levende igjen. Ikke vet jeg, kanskje det skal vaere sänn? Kanskje jeg skjönner mer andre gangen, selv om det bare var akkuratt död/levende som jeg ikke skjönte.

Sorry for skrivefeil, men alt blir mer komplisert när tastene ikke fant veien hjem etter löpeturen!

Vel framme

Innlegget er endra siden jeg fant ut at jeg hadde glemt ä trykke publiser innlegg pä oppdateringen för nä.

Nä sitter jeg godt plassert i Gerlingen, vi kom oss faktisk levende fram, og det var absolutt ikke vanskelig ä finne riktig fly, buss eller noen ting. Har vel neppe värt sä rolig när jeg har värt ute ä reist alene. Er faktisk nesten mer skeptisk när jeg skal ta toget alene til Oslo. Slä den dere!

Ellers har vi värt i dyrehagen Wilhelma Zoo i dag, bäde en kald og varm fornöyelse siden ute var det minusgrader og inne i tropehusene var det minst 100grader föltest det som der vi sto i tykke gensere og vinterjakker.
Hele dagen var Solveig, Kaiulani og jeg sammen med to av Kaiulani sine venninner, Katrin og Sophie (?), og det var ikke för jeg hadde klart ä bestille zwei chickenburger und zwei McSundae Chocolaten eller noe i den duren til Solveig og meg de fant ut at jeg faktisk kunne bittelitt tysk og vi begynte ä snakke. Jeg tör pästä jeg er en god lytter, siden jeg hörer, hörer og hörer og svarer ja, nein osv. Men tro det eller ei, jeg har faktisk snakket opp mot 50:50 tysk/engelsk til nä.

Har ogsä värt pä kino, og siden alt her i Tyskland er dubbet var jeg litt skeptisk. Men jeg kunne like sä godt bare begynne ä venne meg til det med tanke pä neste är. Det gikk overraskende bra, jeg tenkte egentlig ikke over at verken spräket ikke var engelsk, eller det at munnbevegelsene ikke passet til ordene som ble sagt. Vi skulle egentlig se Benjamin Button, men endte opp med en kjärlighetsklisje og en bötte popkorn pä deling. Overraskelsen var stor da jeg puttet det jeg trodde var godt, salt og gult kinopopkorn i munnen og fant ut at det var noe sött, tysk kliss. De kunne virkelig ikke forstä hvordan vi kunne spise salt popkorn, for det var nemlig ekkelt. Kulturforskjeller sier jeg bare!

Den förste tyske vitsen mä jeg ogsä skryte pä meg ä ha skjönt, den vitsen som slutter med kom an ketsjup, bare pä tysk. Jeg föler meg stolt!



Her er traileren til filmen vi så, "Er steht einfach nicht an dich", kanskje bedre kjent som "He's just not that into you". Traileren er på tysk

Tut og kjør

Nå sitter jeg her 1 time før vi drar, mer eller mindre stressa når det kommer til alt som må pakkes ned i siste liten, og det å ha et lavest antall kg i bagasjen.
Solveig har for lengst fraskrevet seg alt ansvar når det kommer til tog/buss/fly. Det kan jo bare jeg ordne, ikke sant? Først starter vi i Halden, med tog til Gøteborg. Ingen bekymringer så langt, men det blir verre når vi i Gøteborg skal bytte til flybussen og sørge for å ikke havne på hovedflyplassen. Så skal vi sjekke inn bagasje, komme oss gjennom sikkerhetskontrollene og finne riktig gate. Forhåpentligvis stemmer min hukommelse fra London-turen i påska i fjor, og isåfall skal det bare være en avgangshall. Krysser fingrene, siden jeg nå ikke bare har ansvar for meg selv, men også den lille søstra mi på hele 14 år.

Mamma står akkurat nå i telefonen med de vi skal til, og jeg må si jeg blir en smule skeptisk. Forstår tålig hva mamma sier, men tanken på at de snakker både fortere og med et sterkt innslag av schwäbisch gjør meg sjeleglad for at de ikke er som mange mange andre tyskere. De her liker faktisk å prate engelsk ; )

Utfordring

Jeg ble nettopp utfordret av Joakim med bildeutfordringen som har surret rundt på blogger i en god stund. Vel, nettopp og nettopp, tror det var i helga, men når det nå nærmer seg ferie jeg tempoet satt ned og ting tar tid. Nå har jeg tid og ork til å ta utfordringen, som går sånn:

-Gå til mappen hvor du har bildene dine
-Velg den 6. mappen
-Finn det 6. bildet
-Sett bildet på bloggen og skriv litt om det

-Inviter andre og link til dem.
-Gi dem beskjed om utfordringen

Bildet er tatt i torsdagen i påska 2008, og er av hele orienteringsgjengen fra 92. Vi var på kombinert shopping/orienteringstur til London, og vi sitter forran Tower of London.

Orienteringsløpene på denne turen ble de siste jeg løp (ehm, gikk?), så orienteringsspiriten er ikke på topp.

Jeg utfordrer Lene, Monika og Ann Helen

ingvild, 8 Tage noch : )

Jeg har egentlig aldri vært særlig stor fan av feltet "skriv din personlige melding" på msn, men den siste tiden har jeg begynt å bli ganske glad i nettopp dette feltet. Min gode venninne Demelza holder nemlig nedtelling fram mot den dagen jeg og Solveig kommer på et etterlengtet besøk til Gerlingen, i nærheten av Stuttgart. I skrivende stund står det; ”ingvild, 8 Tage noch : )”, noe som betyr at det ikke er mer enn 8 små dager til jeg igjen setter mine bein på tysk jord, ganske nøyaktig 1 år og 11 måneder siden sist.

Her er noen bilder fra hele gjengen fra Tyskland var på besøk i sommer:


Vi planlegger begge å slå på stortromma når det kommer til shopping, og etter måneder med en sparekonto på fetekur og en eurokurs som i dag har krøpet ned i 8.78 kan jeg ikke annet enn å glede meg.
Noe av det jeg planlegger å kjøpe er tyske filmer for å få litt øvelse i å forstå språket før jeg reiser ned for et år, og også barnebøker alá leseløvebøkene. Sist jeg var der kjøpte jeg ”die spur führt zum piratenschiff” , en bok jeg enda bare skjønner deler av handlingen i. Vel, den er beregnet fra 6 år og oppover, og når Valerian på 9 år hadde en hel bunke med den bokserien jeg kunne få siden han syntes de var for lette begynner jeg å bli litt skeptisk til hvordan jeg skal klare å følge med i vanskelige fag som kjemi og fysikk osv, jeg som ikke en gang forstår det på norsk.

Når det kommer til utvekslingsåret har jeg nettopp mottatt certificate of health med bekreftelse på at jeg verken lider av tuberkulose, epilepsi eller andre morsomheter, og jeg har i følge legen en excellent helse. Når vi først er inne på legetimen må jeg smile når jeg tenker på alle de gangene opp gjennom årene vi har prøvd å få refleksen i kneet til å funke, uten hell, så kommer legen med en bankesak, og opp spretter beinet på første forsøk. Så hadde jeg visst reflekser i beina jeg også!
Nå må jeg bare sende inn alle papirene, akseptere plassen og betale 1. og 2. delbetaling. Jeg kan se for meg sparekontoen skrumpe sakte men sikkert inn til størrelse med en liten rosin.

Ida, som også reiser med EF neste år har allerede begynt nedtellingen, og med utgangspunkt i avreise 1. august er tallet nå nede på 176 dager. Avreisen blir i år ikke før ca. 8. august til camp i München, så det er hele 184 dager igjen! Kanskje jeg skal skaffe meg en kalenderbok og begynne å rive av et datoark for hver dag som går?

Får se om jeg får skrevet noe i løpet av de 5 dagene jeg er i Tyskland, siden jeg ikke er noen stor fan av det tyske tastaturet med alle sine rare plassering av bokstavene.