Ein Austauschjahr in Deutschland

I går dumpet endelig konvolutten jeg har ventet på lenge ned i postkassa. Først slo det meg at det sikkert bare var essayarket jeg måtte skrive på nytt, men så kom jeg på at de kanskje allerede hadde bestemt seg, med tanke på at konvolutten var såpass stor og tung. Enten hadde de feilsendt masse EF-brosjyrer, som på mandag, eller de hadde godkjent meg. Det kunne jo også være de ikke hadde akseptert meg, og sendt ved en hel del brosjyrer: "hvordan takle nederlaget med å ikke bli akseptert på EF-programmet til Tyskland". Heldigvis var det nummer to som var tilfellet.
Framover er det en hel masse som skal fylles ut og sendes inn på tysk. Heldigvis skal mye fylles ut av andre personer enn meg.

- Først av alt, akseptere plassen!
- Føre inn essayet, som heldigvis allerede er ferdigskrevet.
- Karakterer fra siste 6 terminer
- Legeerklæring på at jeg kan dra
- Brev fra faglæreren, teacher recommendation.
- Lese og skrive under på utevekslingsreglene
- Lage ett lite minialbum
- 6 passbilder

Overraskende nok fikk jeg ikke følelsen som mamma (og for den saks skyld jeg) hadde forventet, nemlig følelsen av hva har jeg begitt meg ut på nå?!? Hadde det vært opp til meg kunne jeg pakket kofferten og reist allerede på dagen.