Besøk av Ida

På tirsdag kom endelig Ida en tur, og noe av det første ho fant fram da jeg møtte ho på stasjonen var et Lebkuchenhjerte! Og til en forandring til de jeg har hatt tidligere var det med grønn glasur =D Ho hadde også med seg kake i god tro om å få hjelp til å spise opp litt av bursdagskaka ho hadde fått dagen før, faaail. På mandagen hadde jeg og Eva nemlig den store bakedagen, og vi bakte både nøtte/sjokoladekake til Nadine (Evas bestevenninne), OG brownies til Ida.

I Paderborn er det for tiden HerbstLibori, en festival/stort tivoli med utallige boder, og vi tenkte vi skulle stikke innom der når vi først var i byen, men tydeligvis åpna alt først senere, så da tok vi bussen hjem og lagde... taramtatatatatam... NORSK RISGRØT! Det var herlig! Første gang på over 2 mnd. Her har de faktisk noe lignende, Milchreis, men det er bare veldig ekkelt søtt, så det at vi spiser usøtet grøt med salt i, kun med sukker/smør og kanel på toppen syntes de var veldig rart, men de prøvde restene, rørte sukkeret, kanelen og smøret godt inn i grøten og påstod det smakte som tysk milchreis. Forskjellen ligger vel egentlig i at de rører alt sammen, og vi spiser grøt med sukker/kanel/smør oppå. Vi måtte også salte det tyske (usalta)smøret for at grøten skulle smake som hjemme.


NAM!


På kvelden var vi ute å gikk rundt i Bad Lippspringe:



Onsdagen var vi i Detmold, en by som ligger midt utti ingenmannsland. Sannsynligvis derfor byen ikke ble bomba under krigen, så det står masse gamle hus der, i motsettning til i Paderborn hvor det bare står et par. Der gikk vi rundt i byen, tok masse bilder, og drakk kakao på en sjokoladecafé.


I gågata i Detmold



Oss forran slottet i Detmold


På kvelden endte vi opp med å SYKLE fra Bad Lippspringe til Paderborn og tilbake igjen. Altså totalt 2,5 mil eller noe! Ida er av og til ikke riktig god i huet! Etter å ha sykla hele uka oppi Nord-Tyskland ville ho sykle enda mer(!), og siden ho der oppe hadde hatt en liten klapp-sykkel storkosa ho seg fordi det gikk fort med Evas sykkel! Etter å ha kommandert ho til å sykle bak meg så jeg bestemte tempoet kom vi til slutt inn til Paderborn, og Herbstlibori og uten problem fikk vi svidd av de pengene vi sparte på bussbilletten.

Vi begynte også å planlegge all Freizeit vi har i Berlin, og foreløpig har vi kommet fram til Reichtstag, KaDeWe(internasjonal butikk hvor Jutta sier det er stor sannsynlighet for å finne brunost osv), Brandenburger Tor og Fernsehenturm. Noen andre severdigheter/steder vi må besøke?

Innlegget fra Dresden/Weimar/Erfurt kommer snart, det samme gjør et innlegg jeg aldri har blitt ferdig med fra vi sykla rundt i Bad Lippspringe og tok bilder, midt i september. Jeg får lastet opp alle andre bilder, men når jeg prøver å laste opp de siste fra området rundt her får jeg bare "Bad request", men må prøve å få det til på en annen måte.

Ellers hadde vi konkludert med at tyskere er ganske dumme og ikke hadde skjønt at normal, piska fløte blir krem, siden de når de pisker fløte til krem tilsetter Sahnesteif, et pulver for å få fløta til stiv krem. Hjemme pisker vi jo kun fløta og får krem. Men jeg fikk vite i sta at det kun var for at den med sikkerhet blir krem, og at det er særlig på varme dager det er viktig (når det ellers er for varmt så det blir vanskelig å piske fløta), og at det egentlig bare har blitt en vane å tilsette det når de pisker krem.

Det snør, det snør, tidelibom...

Nå er vi tilbake fra super ferie i Dresden, Weimar og Erfurt. Kommer et mer detaljert innlegg senere, men tar nok titusen år å laste opp alle bildene jeg/vi har tatt, så derfor må dere vente. Må legge til at jeg måtte til å slette filer før jeg fikk lagt alle bildene over på pcen, siden c-disken var full. Sikkert derfor pcen har gått i sneglefart den siste tiden, så nå må jeg kopiere de siste bildene over på hardisken før jeg setter i gang med sletting av uskarpe bilder, og opplasting av de beste bildene.


Dette bildet sier veldig mye om tempraturene og været den siste uka (heldigvis var det for det meste et par grader varmere, så det snødde ikke mer enn 2 ganger, men allikavel, snø 14. og 15. oktober?!?) Dette er forresten tatt på Autobahn mellom Dresden og Erfurt, torsdag morra.

Grove rundstykker med brunost

Brunosten har overlevd uten større skader enn avrundede hjørner, og en veldig fettete pakning. Før jeg i det hele tatt kunne åpne den måtte jeg vaske den utafor med såpe, 2 ganger. Vi hadde et grovt runstykke, så det ble grovt, kornete rundstykke med brunost til kveldsmat selv om jeg egentlig hadde tenkt å vente til vi kom tilbake fra ferie med å åpne den. Det kribla liksom i fingrene etter å åpne papiret. Og jeg er så heldig at alle her rynker på nesa når det kommer til brunost, så den får jeg ha helt for meg selv! Da har jeg brunost fram til jul.

I dag hørte jeg, tro det eller ei, norsk på tven her nede. Tror de sa det var Torbjørn Jagland eller noe, i forbindelse med nobelsfredsprisen, og da hørte vi først han si en settning på norsk, før de tyske stemmene tok over og oversatte.

Nå stikker vi snart ned på Stadtfest. Var en kjapp tur i byen i sta, og det er fullt av boder med Lebkuchenhjerter! (alá pepperkaker pyntet med Melis) =D Når jeg pakka ned rommet mitt før jeg dro, kasta jeg de 2 jeg hadde hatt hengende til pynt, så det er snart på tide å få tak i noen nye.

Google er tingen, dette er Lebkuchenherzen!

Nå har jeg...
.............................FERIE!

2 måneder

Nå har jeg vært i Tyskland i 2mnd. Sykt som tia flyr!
Merker jeg begynner å savne alt hjemme, selv også de merkligste ting, og tingene jeg normalt hater.

Jeg gleder meg til:
- å gå opp den lange trappa på Porsnes igjen
- pugge 40-50 sider til kapittelprøver på norsk istedenfor å måtte skrive analyser på tysk av tekster jeg ikke engang aner hva handler om
- kjøre scooteren min
- måtte gå tur med Tico selv i øsende regn
- løpe orientering med pappa og bruke 90% av tia på å klage over at jeg er sliten, har vondt i beina og at det er kaldt
- krangle med Solveig og Sigrun om alt fra hvilken av de hele 4 norske tv-kanalene vi skal se på til hvem som må støvsuge kjøkkenet.
- gjøre mamma frustrert fordi man hverken får opp døra eller ser gulvet på rommet mitt lenger
- se igjen alle
- Å KOMME HJEM...
.........................om 10mnd.



Men først og fremst gleder jeg meg til:
- å få brunost(!) og resten av tingene mine hjemmefra etterpå
- 2 uker ferie som begynner i morra
- Stadtfest i helga
- bodene begynner å tyte fram overalt i gågata osv, og et par gater har allerede
- blitt sperret av og fylt opp med ulike boder, små karuseller osv.
- Dresden
- Besøk av Ida
- Berlin

Det begynner å gå opp for meg at jeg faktisk skal være her ett helt år, og selv om jeg ikke har direkte hjemlengsel har det vært ganske ofte den siste uka at jeg har sittet på skolen, på bussen eller egentlig overalt ellers og kobla helt ut et øyeblikk og tenkt på alt og alle hjemme, og innsett at jeg faktisk savner alt! 2 minutter senere er alt glemt, og alt er supert igjen. Og dessuten er det bare ett år av livet mitt jeg skal tilbringe her, før jeg kommer hjem igjen, så får nyte det så lenge det varer. For jeg stortrives fortsatt. Og fortsetter resten av året å gå like fort og være like bra som de 2 månedene jeg har vært her allerede er jeg jo snart hjemme igjen uansett. Jeg er egentlig glad at jeg fortsatt har mange måneder her nede, og slipper å bekymre meg over at det snart er over, selv om det hadde vært greit om Bad Lippspringe av og til lå på andre siden av Svinesundsbroa.

Nei, der skal sekken min sitte!

Som jeg har fortalt tidligere er busskjøring et mareritt her nede. Du står som oftest som sild i tønne, og får man en sitteplass er man overlykkelig. Og det er egentlig en selvfølge at man lar hvem som helst sitte på nabosetet, hvis du først skulle være så heldig å være førstemann til mølla. Og man gir hvertfall fra seg setet til de gamle som kommer på bussen. Men så finnes det de totalt uten folkeskikk. 5.-6.klasse gutter som tror de hersker over verden.

For en stund siden satt det 3 gutter og en skolesekk i en setefirer. Selvfølgelig satt sekken innerst ved vinduet. Sanna spurte fint om ho kunne sitte der, men nei det fikk ho ikke. Setet tilhørte sekken, og den var nemlig for stor til at den fikk plass på gulvet/i fanget. I 5 minutter sto ho der å krangla med guttene, til de tilslutt fjerna sekken og ho bokstavelig talt klatra over de for å komme til sitteplassen. Det å hjelpe til så det var lettere å komme inn på plassen, eller for den saks skyld selv flytte seg innerst til vundusplassen var det ikke snakk om. Når ho da skulle ut av bussen var det samme styret. De nekta å slippe ho ut, og hadde ho vært så dum å sette seg der, kunne ho værsågod bli sittende. Det er unglaublich hvordan de oppfører seg!

Og i dag var de på'n igjen. Jeg visste ikke at det var han samme, og jeg spurte fint den lille 5.-6.klassingen som satt på dobbelsetet (dobbeltsete uten skille mellom setene) rett bak busssjåføren om jeg kunne få sitte der. Nei, det kunne jeg ikke, for det var et enkeltsete. Det måtte jeg jo skjønne, ellers var jeg jo dum. Og dessuten var det ikke plass. Jeg gadd ikke begynne å krangle noe mer, da kunne jeg like gjerne stå fram til det ble et ledig sete. Da jeg fortalte det til Sanna som hadde fått sitteplass på setet bak, snudde ho seg, og kunne konstatere at den gutten, ja det var han fra forrige gangen. Og det stopper ikke der...

På neste stopp kom det på en gammel mann, som også spurte om å få sitte der. Nei, det kunne han ikke, det var nemlig et enkeltsete, og dessuten måtte han ha plass til sekken sin. Sanna tilbød han plassen sin, men på pur F skulle han absolutt ha den plassen. Man kan jo ikke la de små drittsekkene av noen 10-åringer ta over hele bussen. Hadde det vært i Norge og på norsk hadde jeg heller ikke latt de herske videre. Han sto lenge å krangla, før han tilslutt sa fra til bussjåføren, som også først prøvde å be fint om at han kunne flytte sekken og gi plass til den gamle mannen. NEI(!), det kunne han ikke. Der satt han, så det så! Fram og tilbake diskutere bussjåføren med gutten, og busssjåføren sa enkelt å greit at hvis han ikke flyttet sekken kunne han se å gå av bussen. NEI, det kunne han ikke, de måtte jo skjønne at det var et enkeltsete! Tilslutt gikk han motvillig med på å flytte sekken ned på gulvet, men gutten selv satt fint der han satt. Først da bussjåføren bøyde seg fram for å dra han ut av bussen flytta han seg innerst på setet mot vinduet, og gav plass til den gamle mannen ytterst. Unverschämt! Hva tenker småungene med? Jeg kan virkelig ikke huske at noen var så ille da vi var på den alderen!

Er det meg du snakker til?

Her i Tyskland er det masse styr med å si Sie til lærere, de du ikke kjenner osv, den høflige formen for du. Det blir sett på som uhøflig å si du til lærere, og det er til og med egne verb for å si Sie eller du. Duzen og Siezen (ifølge heinzelnisse skrives det sånn). Fra 11. klasse skal lærene også si Sie til elevene, og hele systemet med du/sie er egentlig bare helt vanvittig upraktisk, teit, og rett og slett helt idiotisk. Jeg hater det!
I dag var vi ute å spiste, og på vei tilbake diskuterte vi nettopp bruken av Sie og du, og da fikk jeg spørsmål om hva lærerne sier til meg, for når man blir eldre går det også i etternavn, og etternavne mitt er ikke akkuratt tysk. På skolen er det heldigvis fornavn det går i, og om lærerne sier sie eller du til meg har jeg egentlig null peiling på. Jeg reagerer bare på du. Om de en eller annen gang har spurt meg om noe i sie-form har jeg garantert ikke reagert. Hvorfor i huleste skal jeg reagere når noen sier Sie til meg (på norsk: de, altså superhøflig), det skjer neppe at jeg kommer til å føle meg snakket til hvis noen sier Sie til meg. Ingvild eller du = ja, Sie = nei.
Et par av lærerne mine vet jeg er veldig nøye på å bruke sie når de snakker til elevene, og tysklæreren min starter timen med noe så vakkert som: "Ich begrüße Sie". Første gang holdt jeg på å bryte ut i latter.
Og de lurte også på hvordan det gikk med det å huske på å si Sie til lærerne. Foreløpig har jeg ikke hatt det problemet heller. Jeg lar enkelt og greit la være å snakke til lærerne, med unntak av når jeg rekker opp hånda når jeg ikke skjønner oppgavene og sier: "Ich verstehe nicht", eller til nød settninger hvor man så absolutt ikke trenger du/sie.

Det finnes ikke ord for hvor patetisk jeg finner det systemet. For ikke lenge siden var det visst en eller annen kjent tysker som hadde introdusert seg til en amerikaner, og sagt: You can say you to me! Bare det sier litt om systemet. Det er ingen andre ting i Tyskland som irriterer meg så mye som du/Sie, til og med Jutta sier at det av og til er vanskelig å vite om man kan si du til de man egentlig føler man kjenner ganske godt.

Nok frustrasjon for denne gang, og sånn ellers utenom du/sie har jeg det toppers! Det er overraskende nok de dagene jeg har best humør jeg bare må rope ut det som irriterer meg. Best å få det vekk med en gang! Og siden jeg foreløpig ikke kan nok tyske ord til å uttrykke frustrasjonen på, og det for de er helt normalt, er bloggen det perfekte stedet.

150års jubileum

Det var herlig å ha fri på torsdag, selv om det delvis ødela helgefølelsen. Vanligvis er det å få helg helt supert, og fredagen på skolen gleder jeg meg alltid til helg. Når det da kommer en dag fri i uka blir hjernen min forvirra, og oppi huet var jeg på fredag forberedt på enda en full uke på skolen.

På torsdags kveld var vi på en konsert i anledning 150-års jubileumet på skolen, hvor alt fra skolekor, orkester, bigband osv (både unterstufe og oberstufe) var med. Unterstufe-gruppene var veldig både og, men til å være fra 5. klasse og oppover var de flinke (med untak av de gangene det var så falskt at du hadde mest lyst til å kutte av deg ørene). Oberstufekor, bigband og orkester var utrolig flinke! Vi fikk utdelt program over rekkefølgen på innslagene og hva de skulle synge/spille. Jeg la med en gang merke til at Gabriella's sång, en av mine yndlingssanger, sto på lista over sangene koret skulle framføre, og siden det sto "Song" og ikke "Sång" frykta jeg det verste, nemlig at de hadde tukla med sangen og at de kom til å synge den på enten engelsk eller tysk. Tro det eller ei, tyskerne sang sangen på svensk, og hadde det ikke vært for at jeg viste at de var tyskere hele gjengen, hadde jeg trodd at de faktisk kom fra Sverige.

Fredagen var det grillfest på skolen, først 4 timer undervisning (2 for meg, siden jeg hadde fritimer i tillegg), så slepe stoler og pulter fra øverste etasje i det ene bygget, til gymsalen som ligger i kjelleren i det andre bygget. Hadde ikke lenger følelse i hendene etter en time, og heldigvis for meg var det delt inn i forhold til hva du hadde av fag i 5.-6. time, og siden jeg har fritime i 6. måtte jeg bare slepe stoler/pulter i 45 min og ikke 1,5 time som mange andre. Den såkalte grillfesten gikk ut på at de hadde leid inn 2 vogner som solgte pommes og currywurst ogsånn, men 2 vogner var alt for lite for hele skolen + foreldre, så istedenfor å stå en halvtime i kø som mange andre, gikk vi heller bort på marktkauf og kjøpte Döner i dönervogna utafor. Döner er typisk tysk kebab, og dönervognene står bortimot på hvert gatehjørne. Etter 2 mnd i Tyskland var det på tide at jeg fikk smakt döner.
Hele resten av 150-årsfeiringopplegget beregna for oss elever var egentlig ganske skuffende.

I går lagde vi taco, og det var ikke bare enkelt å finne det vi trengte til tacoen. Hjemme er det vel 2 standard tacomerker som man får tak i overalt, mens alle de andre billigmerkene som FirstPrice osv har eget tacotilbehør. På marktkauf fant vi tortillas og tacokrydder, men ingen saus. På Minipreis (butikken de vanligvis handler), fant vi tacosaus, men jeg kan ikke si jeg la merke til hverken tortillas eller kryddermix. For meg virker det helt skrudd at taco kan være så vanskelig å få tak i her nede hvor de ellers har så stort utvalg i alt som er av mat, hjemme er jo Taco så normalt! Heldigvis falt tacoen i smak, så forhåpentligvis trenger jeg ikke vente enda 2 mnd på neste gang vi spiser Taco.

På kelden skulle Eva være med på Best-of-Varieté, siden ho er med i Akrobatik-AG. Hver onsdag i 7. time har hele skolen fritime, og da har man muligheten til å bli med i en AG, som kan være en sportAG, kor/orkesterAG osv. De skulle framføre et par pyramider, og skulle møtes et par timer før for siste gjennomgang. Jeg ble med siden jeg ikke hadde noe annet å gjøre, og jeg i tillegg kunne se på resten av Varieté-opplegget sammen med Akro-gjengen, selv om det hovedsaklig var for Ehemaligen (tidligere elever på skolen). Det viste seg at en av akrobatikjentene hadde blitt syk, og de lette rundt etter en annen som kunne steppe inn. Det endte med at de kasta meg inn i en pyramide(!!!!), og ellers flytta litt rundt på de andre så jeg kunne stå med de som for eksempel sto i en sirkel rundt pyramidene osv, og ikke måtte lære veldig mye. Det å slenge meg med på noe sånt som jeg aldri har vært borti før, på så kort varsel hadde jeg egentlig aldri trodd jeg kunne finne på å gjøre, men jeg overlevde, og det var faktisk ganske gøy.

Midt inni denne pyramiden ble jeg plassert!

Og resten var jeg bare av de som lå/satt/sto rundt




Flere av Evas venninner hadde et såkalt søpplekasse-show, til Manamana-sangen, og her er før de opptredde.

Når varieté-kvelden var over gikk jeg med Eva, Sanna, Anne og Clara (Evas venninner, som også er med på akro) ut å spiste. Jeg har historie med Clara, men hadde av en eller annen grunn aldri snakka med ho før i går.

Vorsicht, freilaufende Katze

På fredag tok jeg toget til Kassel etter sportstimen. Jeg overlevde et togbytte i Warburg, og kom trygt fram til Kassel Hauptbahnhof. Litt skuffa ble jeg da Ida ikke så meg selv om jeg hadde på den omtrent selvlysende jakka mi, men det var herlig å endelig se ho igjen da ho først så meg i folkemengden! Sent på kvelden gikk vi i et par timer rundt i lille Habichtswald-Ehlen og bare snakka, og snakka. Hadde regna med det skulle bli avslappende å kunne snakke så mye norsk jeg bare ville, men når man snakker omtrent konstant i en hel helg blir også det anstrengende selv på norsk.


Russisch Brot er en supergod bokstavkjeks, men med dårlig utvalg av riktige bokstaver. Vi brukte ganske lang tid på å finne riktige bokstaver til dette:


Vi så også på bilder, jeg har vel tatt desidert flest bilder av oss to. Må snart sette meg ned å rydde opp i de 3000 bildene jeg har fra de siste 2 månedene.

Lørdag sto vi opp tidlig, og gikk hjemmefra hos Ida litt før halv 10, og tok buss og S-Bahn inn til Kassel. Der spiste vi frokost, tømte lommebøkene våre og satt lenge i en park. Når vi ikke hadde mer å gjøre, slo vi ihjel resten av tia med å kjøre fram og tilbake med S-bahn, siden vi uansett hadde et helgeskort.





Og man blir patriotiske av å være utvekslingsstudent! Etter frokost i markedshallen satte vi lommeboka på slankekur på Müllers markt eller noe i den duren. En stoooor alt mulig butikk, og gjett hva vi fant i blandt alle de titusener av ulike sorter kremer!


I parken


Sommerfølelse 26. september!



Rådhuset





Er det rart lommeboka blir tung når man har bortimot 10€ i mynter? Her hadde vi ca 1,50€ (15kr)

De få gangene jeg spiser på McDonnalds forventer jeg ekte McDonnalds stil, og ingen servitører!

På vei hjem går det ingen busser helt til Ehlen, og vi hadde fått beskjed om å ta samletaxi tilbake fra endestasjonen til S-Bahn, siden det var en spesialavtale gjennom Ehlen "kommune". Problemet var bare at man måtte ringe for å bestille samletaxi, og det visste ikke vi, så da var vi stuck i Druseltal. Heldigvis har Ida snille naboer, og ho ene kom å henta oss. Opprinnelig kommer ho fra Sverige, og det var herlig å faktisk høre svensk igjen også. Midt inni en tysk settning kunne ho finne på å slå om til svensk, for så å hoppe tilbake på tysk. Superkoslig, gammel dame.
Og som om vi ikke hadde gått nok tidligere på dagen gikk vi ut på kvelden og gikk enda en tur rundt i nabolaget. Vi tok masse bilder, og til slutt var vi egentlig ikke sikre på hvor vi var, og funderte på i hvilken rettning vi skulle gå. 50 m lenger framme kom til et kryss, som overraskende nok førte ut i gata Ida bor i.

Og vi fant et veldig fint skilt.


Jeg ler meg skakk i hjel, dette skiltet står på trappa hos Ida! Må også bare slenge inn at for et forhold vertsforeldrene har til kattene sine! De kan høre hvem av kattene det er gjennom utedøra, og de behandler kattene som... ja, jeg vet ikke hva... små babyer?

Søndagen var vi litt rundt omkring, og vi plukka blandt annet masse plommer i hagen til noen slektninger/bekjente(?) av vertsfamilien til Ida. Senere på dagen gikk vi tur opp på en liten kolle hvor vi kunne se utover hele Ehlen osv. Det var ingen lang bakke oppover, men kan love dere jeg merka det i leggene at det ikke finnes bakker her i Bad Lippspringe.


Ehlen


Jeg har fått kjøpt billetter til Berlin også, togturen ble faktisk en god del billigere enn forventa. Det billigste var faktisk å kjøpe en t/r billett Kassel/Berlin-Berlin/Kassel, for så en egen mellom Paderborn og Kassel begge veier. Jeg kan jo ikke akkuratt klage, siden da kjører jeg med Ida og Mia til Berlin, og Ida tilbake siden Mia må ta et annet tog. Jeg slipper å kjøre tog mange timer alene =D
En ting jeg kan si med sikkerhet er forresten at jeg aldri skal jobbe i noe alá NSB, Deutsche Bahn osv. Fyttikatta så mange ulike kombinasjoner av billetter det fantes, hadde jeg vært ho dama i reisebyrået hadde jeg tørna for lengst.

I dag overlevde jeg min første tyskklausur, novelleanalyse. Tror jeg kan skryte på meg å ha funnet 2 språklige virkemidler, en metaphor og en sammenlikning. Haha! Men hadde det vært tyskstil i forhold til norsk nivå på tysken, hadde jeg bestemt hatt en god følelse etterpå. Fikk skrevet 2,5 spalter (her har de egne "Klausur-böger", linjerte ark uten marg, som man må brette til en marg slik at man skriver på 2/3 av sidebredden. De andre rundt meg satt og hadde skrevet 8!

Kom også over en trist nyhet da jeg gikk inn på facebook, og så at hele de 2 første sidene av statuser var dekket av R.I.P. Egentlig burde man vite bedre enn å klatre opp på et tog, men uansett er det som har skjedd veldig trist.

Og jeg sparer det beste til slutt: I morra har jeg friiiiiii!!!

Hvorfor har strutsen vinger når den ikke kan fly?

Jeg husker vi hadde et prosjekt i 2. klasse om hvorfor strutsen hadde vinger når den ikke kunne fly. Jeg har funnet ut et tilsvarende, minst like lurt spørsmål: Hvorfor kommer jeg meg aldri tidlig i seng selv om jeg hadde bestemt meg for å legge meg tidlig? Kan noen gi meg et lurt svar på det?

I dag har jeg skrevet 7-8 sider tysknotater til Tyskklausur på onsdag, huff. Kan ikke si jeg gleder meg, men reiser man med EF, så reiser man med EF. Fikk forresten vite på skolen i dag at utvekslingsstudentene skal få 1-2 timer felles tyskundervisning hver uke, noe som hadde vært fint om jeg faktisk slet med tysken. Men når 2 av 4 utvekslingsstudenter ikke kan mer enn 2 ord tysk, ser jeg for meg at det vil bli det samme som å sløse med fritimer (hvis de havner i fritimene, som de mest sannsynlig gjør siden alle har felles fritimer). Men læreren sa heldigvis at det ikke var så viktig for meg hvis jeg hadde noe annet viktig så jeg gikk glipp av noen av timene, for tysken min var visst ganske god. Jeg får høre veldig ofte at tysken min er overaskende bra, og det hjelper like mye på humøret hver gang. Det er så koselig å høre at man faktisk behersker noe og å vite at man faktisk blir bedre : )

Og i morra er planen å prøve å få posta innlegg fra Kasselturen (SUPER HELG!!!), poste innlegg for Ida og laste opp hennes bilder på facebook, for så å prøve å bestille biletter til samme tog som Ida og Mia til Berlin. Vertsfamilien til Ida har allerede invitert oss på overnatting torsdag kveld før Berlinturen, så vi kan reise allerede tidlig på fredag for å få mest ut av fredagen (og den skyhøye prisen på helga). Krysser fingrene, eller som tyskerne ville sagt det; drücke die Daumen (trykke tomlene) for at superbilettene ikke blir utsolgt over nattan!

Nå er det bare timer igjen til jeg reiser nedover til Kassel. 17.59 henter de meg på togstasjonen, og da begynner morroa. En hel helg, kunne snakke så mye norsk vi bare vil, shopping osv... Jeg kan også si med sikkerhet at det ikke kommer flere blogginnlegg før søndagskveld/mandag, for internett finnes nemlig ikke hos Ida.

Jeg gleder meg! Hvor ble det forresten av den grønne yndlingsgenseren min? Den har jeg nemlig ikke sett siden campen. Oops.

Jeg har også funnet ut at tia kommer til å gå veldig fort framover.
Nå i helga: Kassel
Neste helg: 150års jubileum på skolen
Helga etter det: Stadtfest i Bad Lippspringe og høstferie.
Ferien: 1 uke reising i rettning Dresden, så en uke hjemme, foreløpig uten andre planer enn å prøve å få Ida oppover.
Så 2 uker skole, før Berlin med EF.

Også når jeg husker på det. Jeg fikk et spørsmål på bloggen, og siden det er flere innlegg tilbake i tid svarer jeg like godt her:

Men i forhold til fag, var det sånn at du valgte retning: samfunnsfag, språk eller realfag? Eller var et ett visst antal obligatoriske fag(eventuelt hvilke) og noen du kunne velge?

I Norge skal jeg ha realfag, og da valgte jeg realfag her nede også. Her nede kan man egentlig velge ganske fritt, friere enn i Norge hvor man må ha 2 fag innenfor eget programområde og sånn styr. Jeg måtte velge fag utifra dette systemet:

1. Mathe
2. Deutsch
3. Englisch
4. Biologie, Chemie oder Physik
5. Sozialwissenschaften(Politik, Wirtschaft, Gesellschaft), Erdkunde,
Geschichte, Pädagogik oder Philosophie
6. Musik oder Kunst
7. Religion, du könntest auch Philosophie
statt Religion machen (aber nur wenn du nicht religiös bist, das machen viele)
8. Sport
9. Biologie, Chemie, Physik, Informatik (keine Grundkenntnisse),
Spanisch (keine Grundkenntnisse) oder Russisch (keine Grundkenntnisse)
10./11. ein Fach aus 5.,6. oder 9.

(fagene i rødt er de jeg har valgt)

Det vil da si at jeg må ha matte, engelsk og tysk og sport, (og historie fra EF sin side), og resten kunne jeg velge enten eller, og velge bort de fagene jeg abolutt ikke ville ha og velge de fagene jeg trenger i forhold til skolen i Norge osv. På min skole er alle fag 3-timers fag, og jeg har 10 fag totalt. 10 er minstekravet, men mange velger også både 11 og 12, siden da har de mulighetene åpne videre i 12. klasse hvis de er usikre på hvilket fag de vil spesialisere seg i.