tirsdag 28. april 2009
Vertsfamilie
Tenkte bare jeg skulle slenge inn at jeg fikk vertsfamilie nå i kveld, i Bad Lippspringe som ligger i Nordrhein-Westfalen. Har strålt som en sol nå i snart 3 timer, helt siden det kom et ukjent anrop fra Tyskland som viste seg å være min fremtidige vertsfamilie. Forteller mer senere når jeg får endelig beskjed fra EF Norge. Fram til det fortsetter jeg å smile om kapp med denne herlige saken:
mandag 20. april 2009
Tio-mila
Når jeg tenker tilbake virker det som om det var i går jeg søkte om utveksling, i forgårs jeg begynte på vgs og et par dager siden jeg slutta på ungdomsskolen. Det var først i rundt november i fjor når kulda kom at det gikk opp for meg at jeg ikke lenger skulle tilbake til 10A. 5 måneder tok det meg å skjønne at det ikke bare var en lang sommerferie, like lang tid har gått siden jeg sendte inn første søknaden. Nå er det brått 3 og en halv måned til jeg drar, 110 dager for å være nøyaktig. Er det ikke et par dager siden jeg skrev at det var rundt 170?
I helga var det klart for årets høydepunkt blandt o-løpere fra rundt omkring i verden og Halden SK spesielt, nemlig TIO-mila. En stor stafett med rundt 350 herrelag med 10 løpere på hvert lag, som jeg nesten kan si at Halden pleier å vinne. Som navnet tilsier er det ca. 10 mil totalt, med start 21.30.
Her er starten:
Jeg skulle egentlig ikke nedover, men da jeg fikk en melding rundt 23.30-tiden fredag kveld om at det var ledig plass til meg i en av bilene som skulle nedover, ble jeg superhappy. Årets desidert høydepunk selv for meg som egentlig har slutta med orientering. Avreise var 06.00 lørdags morra, og siden jeg måtte pakke og styre rundt ble det 3 timer søvn den natta.
Det var strålende vær, mens både ungdomsstafetten og damestafetten ble avholdt. Halden vant damestafetten for andre gang siden 2002 med 4 og et halvt minutt ledelse, og det var nesten flaut å få melding hjemmefra, fra de som satt å kopa forran pc'n med livesending fra Skåne om at Halden vant. Det var absolutt ikke flaut at vi vant, men fordi vi sto i kø i sportshopteltet og hadde null anelse om seieren, selv om vi regna med det når de lå gjevnt på 2. og 3. plass gjennom de 5 etappene.
Etter utallige timer med gin rummy, vriåtter og idiot begynte endelig herrestafetten. Gjennom natta satt jeg en time ute i kulda forran storskjermen, til jeg var helt gjennomfrossen, før jeg satt meg inn i vårt gode, nesten varme telt. "Har dere strøm og pc her?!? Vi bruker telys vi" var Kristins reaksjon da ho ditcha resten av mossingene og kom over til oss. Halden hadde nemlig varmevifte, strøm, internettruter, pc, projector og eget kjøkken inni det store teltet, som forresten hadde et blått bagasjetelt inni hovedteltet. Takk og lov for det, for suppa og de varme pannekakene de serverte hele natten redda både meg og mange andre fra det som sannsynligvis ville vært rene frostdøden.
Rundt halv 3 lå vi 17 minutter etter tet, og godt innpakket i soveposen, duppa jeg av sittende rett opp og ned i en ganske ubehagelig stol. Jeg som aldri sovner før jeg har forsøkt i 2 timer, og må ha det helt mørkt og stille, sovna mens lyset var på og skravla gikk blandt de andre. En liten time senere flytta jeg meg inn til bagasjedelen, og etter å ha kravla over utallige soveposedyr som lå strødd utover gulvet og over baggene og sov joina jeg de og la meg rett ned der jeg følte for, på det kalde tregulvet! ... jeg sov i nesten 2 timer!
På o-løp er ingenting unormalt, og så i 05.30-tiden bestemte jeg meg for å gå å kjøpe meg enda en løpetights. Hvem drar på shopping på den tiden av døgnet? Var nok litt påvirka av kulda, for jeg endte opp med en god og varm vintertights som jeg bare gleder meg til å dra ut å løpe i. Tio-mila gikk ikke helt etter forventningene for herrene, og ved målgang rundt sjutiden var det klart at Halden fikk en 6.plass, og som speakermannen sa; første gang halden har hatt en dårligere plassering enn 3. plass siden 1997. 7-8 av årene har de vunnet. Litt nedtur for min del siden jeg ikke er her neste år, og den gode, håpefulle stemningen som alltid er inne i teltet manglet. Neste år får jeg heller se tilbake på dette innlegget, samtidig som jeg sitter klistra til pcskjermen og depper over at jeg ikke kan være der. Nemlig!
Knalltur, som ble avslutta med stil. Komme halvdød hjem, og rett på pcen for engelsktentamenforberedelser jeg bare hadde utsatt til siste liten. Håper jeg klarte å få noe vettugt ned på papiret i dag, selv om jeg for det meste hadde konsentrasjonen fokusert på å holde meg våken. Nå sover jeg snart, og i morra skal jeg løpe orientering igjen. Merker jeg savner det, selv om jeg gang på gang har konstatert at jeg har sluttet, for så å få et nytt kick og løpe en periode.
I helga var det klart for årets høydepunkt blandt o-løpere fra rundt omkring i verden og Halden SK spesielt, nemlig TIO-mila. En stor stafett med rundt 350 herrelag med 10 løpere på hvert lag, som jeg nesten kan si at Halden pleier å vinne. Som navnet tilsier er det ca. 10 mil totalt, med start 21.30.
Her er starten:
Jeg skulle egentlig ikke nedover, men da jeg fikk en melding rundt 23.30-tiden fredag kveld om at det var ledig plass til meg i en av bilene som skulle nedover, ble jeg superhappy. Årets desidert høydepunk selv for meg som egentlig har slutta med orientering. Avreise var 06.00 lørdags morra, og siden jeg måtte pakke og styre rundt ble det 3 timer søvn den natta.
Det var strålende vær, mens både ungdomsstafetten og damestafetten ble avholdt. Halden vant damestafetten for andre gang siden 2002 med 4 og et halvt minutt ledelse, og det var nesten flaut å få melding hjemmefra, fra de som satt å kopa forran pc'n med livesending fra Skåne om at Halden vant. Det var absolutt ikke flaut at vi vant, men fordi vi sto i kø i sportshopteltet og hadde null anelse om seieren, selv om vi regna med det når de lå gjevnt på 2. og 3. plass gjennom de 5 etappene.
Etter utallige timer med gin rummy, vriåtter og idiot begynte endelig herrestafetten. Gjennom natta satt jeg en time ute i kulda forran storskjermen, til jeg var helt gjennomfrossen, før jeg satt meg inn i vårt gode, nesten varme telt. "Har dere strøm og pc her?!? Vi bruker telys vi" var Kristins reaksjon da ho ditcha resten av mossingene og kom over til oss. Halden hadde nemlig varmevifte, strøm, internettruter, pc, projector og eget kjøkken inni det store teltet, som forresten hadde et blått bagasjetelt inni hovedteltet. Takk og lov for det, for suppa og de varme pannekakene de serverte hele natten redda både meg og mange andre fra det som sannsynligvis ville vært rene frostdøden.
Rundt halv 3 lå vi 17 minutter etter tet, og godt innpakket i soveposen, duppa jeg av sittende rett opp og ned i en ganske ubehagelig stol. Jeg som aldri sovner før jeg har forsøkt i 2 timer, og må ha det helt mørkt og stille, sovna mens lyset var på og skravla gikk blandt de andre. En liten time senere flytta jeg meg inn til bagasjedelen, og etter å ha kravla over utallige soveposedyr som lå strødd utover gulvet og over baggene og sov joina jeg de og la meg rett ned der jeg følte for, på det kalde tregulvet! ... jeg sov i nesten 2 timer!
På o-løp er ingenting unormalt, og så i 05.30-tiden bestemte jeg meg for å gå å kjøpe meg enda en løpetights. Hvem drar på shopping på den tiden av døgnet? Var nok litt påvirka av kulda, for jeg endte opp med en god og varm vintertights som jeg bare gleder meg til å dra ut å løpe i. Tio-mila gikk ikke helt etter forventningene for herrene, og ved målgang rundt sjutiden var det klart at Halden fikk en 6.plass, og som speakermannen sa; første gang halden har hatt en dårligere plassering enn 3. plass siden 1997. 7-8 av årene har de vunnet. Litt nedtur for min del siden jeg ikke er her neste år, og den gode, håpefulle stemningen som alltid er inne i teltet manglet. Neste år får jeg heller se tilbake på dette innlegget, samtidig som jeg sitter klistra til pcskjermen og depper over at jeg ikke kan være der. Nemlig!
Knalltur, som ble avslutta med stil. Komme halvdød hjem, og rett på pcen for engelsktentamenforberedelser jeg bare hadde utsatt til siste liten. Håper jeg klarte å få noe vettugt ned på papiret i dag, selv om jeg for det meste hadde konsentrasjonen fokusert på å holde meg våken. Nå sover jeg snart, og i morra skal jeg løpe orientering igjen. Merker jeg savner det, selv om jeg gang på gang har konstatert at jeg har sluttet, for så å få et nytt kick og løpe en periode.
onsdag 11. mars 2009
Skoleskyting i Tyskland
Jeg gleder meg utrolig til å reise, og nå som alt gikk som smurt med innsending av alle papirer osv kom jeg til min store forskrekkelse over et storoppslag på vg-nett. 16 skoleungdom i alderen 16-17 år ble drept i dag etter en gal 17-åring gikk amok på en skole bare noen små mil unna der jeg befant meg for under en måned siden.
"Det har vært en rekke skyteepisoder med dødelig utfall på tyske skoler de siste årene. I 2006 drepte en maskert mann elleve personer på en skole i Emsdetten vest i landet.I april 2002 skjøt en mann 16 personer og deretter seg selv ved en skole i Erfurt øst i Tyskland." VG-nett
Trykk på bildet for å komme til artikkelen
"Det har vært en rekke skyteepisoder med dødelig utfall på tyske skoler de siste årene. I 2006 drepte en maskert mann elleve personer på en skole i Emsdetten vest i landet.I april 2002 skjøt en mann 16 personer og deretter seg selv ved en skole i Erfurt øst i Tyskland." VG-nett
Trykk på bildet for å komme til artikkelen
torsdag 19. februar 2009
Tschüss, bis dann
Etter en tur gjennom high-securityflyplassen, Frankfurt/Hahn sitter jeg nå med beina godt plantet på norsk jord igjen.
Jeg føler meg litt død i hele skråtten, og velger å legge all skyld over på, ehm, frokosten? De hadde vært så snille og sette frem to pakker frokostblanding til oss, eller kanskje vi skal kalle det dessertblandinger? Ene, som det bare var et par smuler igjen av etter at familien gribb (rovfugl) hadde vært på ferde, lignet veldig på Kellogs Frosties, søte cornflakes, alt for søtt etter min mening, og med 30% sukker ville det egnet seg best under kategorien godteri. Nummer to, som forøvrig var det som var igjen sjokerte meg først med navnet nougat, men siden de lignet på de Nesquickkulene som gir sjokolademelk måtte vi prøve. Navnet nougat var visst mer bokstavlig enn forventet, inni disse firkantete sjokoladeputene med 40% sukker var det nemlig nougatsjokolade. Frokost sa du? Jeg var hvertfall kvalm fram til jeg fikk feriens siste, ferske brezel et par timer senere.
Jeg er bare overrasket over at familien er syltynne, og ikke triller av sted siden alt vi kunne finne av andre frokostalternativer var sjokomüsli, nutella og Schokoladedessert mit Schlagsahne (sjokololadepudding med krem), som tomme bokser på benken vitnet om at de hadde kost seg med en time eller to tidligere. Jeg tror ikke jeg har sett snurten av et korn i løpet av 5 dager med unntak av de i Kinder Country-sjokoladene jeg hamstret med til Norge, så godt og ikke minst grovt brød smaker himmelsk akkurat nå.
Når vi på Aldi skulle velge mellom tradisjonell Extra-tyggis eller fremmede, sannsynligvis tyske Orbit ble vi rådet til å velge orbit. Extra var nemlig Zahnpflege, og tannpleien fikk tannlegen ta seg av.
Og helt til sist før jeg legger ved noen bilder, sørg for å ikke ha som mye som 2 gram for mye i håndbagasjen når du skal reise med ryanair fra Frankfurt. Foran oss i securitykontrollen kranglet de nemlig om å få lov til å ha med seg de 2, nokså lette pocketbøkene sine inn. Det var virkelig helt umulig, ettersom sikkerhetsvakten leste 10kg og 30gram på vekta når de var med, og grensen var 10kg. Ikke nok med det ba de nærmest folk om å strippe før de gikk gjennom konrollen, og narkohunder kom og sjekket alle før boarding. Heldigvis for oss fant hundene oss heller kjedelige, og fortsatte jakten etter mer intressante lukter enn sure sokker og minttyggis.
Tschüss, bis dann! Neste gang jeg reiser til Tyskland er det for et helt år, og kan ikke si denne turen har fått meg til å glede meg mindre. Jeg gleder meg utrolig mye til å komme tilbake til Tyskland, lære å snakke tysk flytende, reise på EF-camp og ikke minst treffe de 9 andre nordmennene som reiser til Tyskland med EF neste år.
Deine Mutter ist so doof dass sie wirft eine Zitrone und ruft: “LOS PIKACHU!”
Er ikke helt sikker på om det er sitert helt riktig, men "mordi-vitser" er en slager også i Tyskland. Må si jeg lo godt av denne, og siden jeg var midt i et latteranfall og ikke kunne være tolk måtte Solveig nøye seg med å le med og håpe det var noe morsomt som ble sagt. Ventetiden på flyplassen ble brukt til å oversette diverse morsomheter som denne, og cooking TV som var en tyskers forslag på Fernsehen gucken oversatt til engelsk. Er det rart jeg koser meg? Tyskere har faktisk samme humoren som meg : )
Jeg føler meg litt død i hele skråtten, og velger å legge all skyld over på, ehm, frokosten? De hadde vært så snille og sette frem to pakker frokostblanding til oss, eller kanskje vi skal kalle det dessertblandinger? Ene, som det bare var et par smuler igjen av etter at familien gribb (rovfugl) hadde vært på ferde, lignet veldig på Kellogs Frosties, søte cornflakes, alt for søtt etter min mening, og med 30% sukker ville det egnet seg best under kategorien godteri. Nummer to, som forøvrig var det som var igjen sjokerte meg først med navnet nougat, men siden de lignet på de Nesquickkulene som gir sjokolademelk måtte vi prøve. Navnet nougat var visst mer bokstavlig enn forventet, inni disse firkantete sjokoladeputene med 40% sukker var det nemlig nougatsjokolade. Frokost sa du? Jeg var hvertfall kvalm fram til jeg fikk feriens siste, ferske brezel et par timer senere.
Jeg er bare overrasket over at familien er syltynne, og ikke triller av sted siden alt vi kunne finne av andre frokostalternativer var sjokomüsli, nutella og Schokoladedessert mit Schlagsahne (sjokololadepudding med krem), som tomme bokser på benken vitnet om at de hadde kost seg med en time eller to tidligere. Jeg tror ikke jeg har sett snurten av et korn i løpet av 5 dager med unntak av de i Kinder Country-sjokoladene jeg hamstret med til Norge, så godt og ikke minst grovt brød smaker himmelsk akkurat nå.
Når vi på Aldi skulle velge mellom tradisjonell Extra-tyggis eller fremmede, sannsynligvis tyske Orbit ble vi rådet til å velge orbit. Extra var nemlig Zahnpflege, og tannpleien fikk tannlegen ta seg av.
Og helt til sist før jeg legger ved noen bilder, sørg for å ikke ha som mye som 2 gram for mye i håndbagasjen når du skal reise med ryanair fra Frankfurt. Foran oss i securitykontrollen kranglet de nemlig om å få lov til å ha med seg de 2, nokså lette pocketbøkene sine inn. Det var virkelig helt umulig, ettersom sikkerhetsvakten leste 10kg og 30gram på vekta når de var med, og grensen var 10kg. Ikke nok med det ba de nærmest folk om å strippe før de gikk gjennom konrollen, og narkohunder kom og sjekket alle før boarding. Heldigvis for oss fant hundene oss heller kjedelige, og fortsatte jakten etter mer intressante lukter enn sure sokker og minttyggis.
Tschüss, bis dann! Neste gang jeg reiser til Tyskland er det for et helt år, og kan ikke si denne turen har fått meg til å glede meg mindre. Jeg gleder meg utrolig mye til å komme tilbake til Tyskland, lære å snakke tysk flytende, reise på EF-camp og ikke minst treffe de 9 andre nordmennene som reiser til Tyskland med EF neste år.
Deine Mutter ist so doof dass sie wirft eine Zitrone und ruft: “LOS PIKACHU!”
Er ikke helt sikker på om det er sitert helt riktig, men "mordi-vitser" er en slager også i Tyskland. Må si jeg lo godt av denne, og siden jeg var midt i et latteranfall og ikke kunne være tolk måtte Solveig nøye seg med å le med og håpe det var noe morsomt som ble sagt. Ventetiden på flyplassen ble brukt til å oversette diverse morsomheter som denne, og cooking TV som var en tyskers forslag på Fernsehen gucken oversatt til engelsk. Er det rart jeg koser meg? Tyskere har faktisk samme humoren som meg : )
onsdag 18. februar 2009
4 down, 1 to go
Har allerede värt her 4 av 5 dager, og mä snart begynne ä pakke bagger og det som er. Er en liten smule skeptisk til kilobregrensingen pä bagasjen, siden jeg föler jeg har kjöpt sä mye egentlig veldig unödvendig shit, men ogsä nödvendigheter. Som blandt annet en kjole jeg ikke aner när jeg kommer til ä bruke, og 10cm höye pensko. Lenge leve tyske priser sier jeg bare!
Sä först veldig svart ut när det kom til shopping her nede, siden vi startet i Calw. For dere som ikke vet det, sä er det en liten by med et par butikker med veldig därlig utvalg. Med unntak av Müller, en stoooor altmuligbutikk som selger alt fra skolesaker, merkeparfymer, sminke, godteri, smykker... you name it! Som jeg sä fint sa til Demelza; selv om det er billig her kommer vi til ä shoppe oss blakke! 3 euro her, og 4 euro der blir brätt bäde 30 og 40 euro til slutt.
Alle her nede skröt av Breunigerland, et middels stort kjöpesenter, men etter noen timer der inne kom vi ut med akkurat like mye penger som da vi gikk inn. Bedre lykke var det i gär i Leo-Center, et stort senter hvor jeg kunne brukt utallige tusen hvis jeg bare hadde hatt de. Dessverre forsvinner mesteparten av det jeg har inn i utvekslingsäret, sä jeg kunne ikke löpe löpsk og prövde ä ignorere alt det fristende som närmest skrek; kjöp meg!
ßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßß, smä barn, store gleder. När jeg ikke kan skrive de norske bokstavene fär jeg nyte livet med at tastaturet inneholder dobbelt s-en.
3 dager pä rad har vi väknet opp til verdens beste frokost, brezel med tysk, usaltet, ekkelt smör og Apfelsaft mit Mineralwasser (eplejuice og farris). Beste man kan fä tak i, med unntak av smöret.
Skolen her var ganske anderledes ogsä, det fant jeg ut etter ä ha besökt Kaiulani i religionstimen, med en lärer veldig preget av psykologiutdannelsen sin. "Hva föler du nä?" osv. Kanskje det har noe med at det var 9. klasse (det er veldig vanlig ä mätte gä om igjen osv), eller sä er skolen her generelt mye strengere. Hjemme kan vi vandre nesten fritt, spise hva vi vil i timene inkludert tyggis og sjokolade og mange andre ting. Her mätte elevene be pä sine knaer om ä fä gä pä do i timen, og det var ikke pä tale at et bursdagsbarn fikk spise bursdagsgaven ho hadde fätt av en venninne, for det var nemlig kjeksstengre du dypper i nutella.
Nä kommer snart Demelza hjem etter ä ha hjulpet en jente med skolearbeid. Jeg trodde tyskbökene hjemme bare trengte litt fyllmasse, og derfor skrev om ungdommer som ga Nachilfe i ulike fag, men det er visst noe alle gjör her nede.
I kveld drar vi inn til Stuttgart for ä spise pä Maredo (?), og nä skal jeg sette meg med nesa ned i boka jeg har kjöpt; PS. Ich liebe dich. Jeg mä lese förste kapitelet pä nytt, fordi tross at jeg brukte ca. 4,5 minutter pä hver side, skjönte jeg ikke om en person, Gerry, var död eller levende. I kapittel 1 ble vi fortalt hvordan han döde av svulst, i nummer 2 var han lys levende igjen. Ikke vet jeg, kanskje det skal vaere sänn? Kanskje jeg skjönner mer andre gangen, selv om det bare var akkuratt död/levende som jeg ikke skjönte.
Sorry for skrivefeil, men alt blir mer komplisert när tastene ikke fant veien hjem etter löpeturen!
Sä först veldig svart ut när det kom til shopping her nede, siden vi startet i Calw. For dere som ikke vet det, sä er det en liten by med et par butikker med veldig därlig utvalg. Med unntak av Müller, en stoooor altmuligbutikk som selger alt fra skolesaker, merkeparfymer, sminke, godteri, smykker... you name it! Som jeg sä fint sa til Demelza; selv om det er billig her kommer vi til ä shoppe oss blakke! 3 euro her, og 4 euro der blir brätt bäde 30 og 40 euro til slutt.
Alle her nede skröt av Breunigerland, et middels stort kjöpesenter, men etter noen timer der inne kom vi ut med akkurat like mye penger som da vi gikk inn. Bedre lykke var det i gär i Leo-Center, et stort senter hvor jeg kunne brukt utallige tusen hvis jeg bare hadde hatt de. Dessverre forsvinner mesteparten av det jeg har inn i utvekslingsäret, sä jeg kunne ikke löpe löpsk og prövde ä ignorere alt det fristende som närmest skrek; kjöp meg!
ßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßß, smä barn, store gleder. När jeg ikke kan skrive de norske bokstavene fär jeg nyte livet med at tastaturet inneholder dobbelt s-en.
3 dager pä rad har vi väknet opp til verdens beste frokost, brezel med tysk, usaltet, ekkelt smör og Apfelsaft mit Mineralwasser (eplejuice og farris). Beste man kan fä tak i, med unntak av smöret.
Skolen her var ganske anderledes ogsä, det fant jeg ut etter ä ha besökt Kaiulani i religionstimen, med en lärer veldig preget av psykologiutdannelsen sin. "Hva föler du nä?" osv. Kanskje det har noe med at det var 9. klasse (det er veldig vanlig ä mätte gä om igjen osv), eller sä er skolen her generelt mye strengere. Hjemme kan vi vandre nesten fritt, spise hva vi vil i timene inkludert tyggis og sjokolade og mange andre ting. Her mätte elevene be pä sine knaer om ä fä gä pä do i timen, og det var ikke pä tale at et bursdagsbarn fikk spise bursdagsgaven ho hadde fätt av en venninne, for det var nemlig kjeksstengre du dypper i nutella.
Nä kommer snart Demelza hjem etter ä ha hjulpet en jente med skolearbeid. Jeg trodde tyskbökene hjemme bare trengte litt fyllmasse, og derfor skrev om ungdommer som ga Nachilfe i ulike fag, men det er visst noe alle gjör her nede.
I kveld drar vi inn til Stuttgart for ä spise pä Maredo (?), og nä skal jeg sette meg med nesa ned i boka jeg har kjöpt; PS. Ich liebe dich. Jeg mä lese förste kapitelet pä nytt, fordi tross at jeg brukte ca. 4,5 minutter pä hver side, skjönte jeg ikke om en person, Gerry, var död eller levende. I kapittel 1 ble vi fortalt hvordan han döde av svulst, i nummer 2 var han lys levende igjen. Ikke vet jeg, kanskje det skal vaere sänn? Kanskje jeg skjönner mer andre gangen, selv om det bare var akkuratt död/levende som jeg ikke skjönte.
Sorry for skrivefeil, men alt blir mer komplisert när tastene ikke fant veien hjem etter löpeturen!
søndag 15. februar 2009
Vel framme
Innlegget er endra siden jeg fant ut at jeg hadde glemt ä trykke publiser innlegg pä oppdateringen för nä.
Nä sitter jeg godt plassert i Gerlingen, vi kom oss faktisk levende fram, og det var absolutt ikke vanskelig ä finne riktig fly, buss eller noen ting. Har vel neppe värt sä rolig när jeg har värt ute ä reist alene. Er faktisk nesten mer skeptisk när jeg skal ta toget alene til Oslo. Slä den dere!
Ellers har vi värt i dyrehagen Wilhelma Zoo i dag, bäde en kald og varm fornöyelse siden ute var det minusgrader og inne i tropehusene var det minst 100grader föltest det som der vi sto i tykke gensere og vinterjakker.
Hele dagen var Solveig, Kaiulani og jeg sammen med to av Kaiulani sine venninner, Katrin og Sophie (?), og det var ikke för jeg hadde klart ä bestille zwei chickenburger und zwei McSundae Chocolaten eller noe i den duren til Solveig og meg de fant ut at jeg faktisk kunne bittelitt tysk og vi begynte ä snakke. Jeg tör pästä jeg er en god lytter, siden jeg hörer, hörer og hörer og svarer ja, nein osv. Men tro det eller ei, jeg har faktisk snakket opp mot 50:50 tysk/engelsk til nä.
Har ogsä värt pä kino, og siden alt her i Tyskland er dubbet var jeg litt skeptisk. Men jeg kunne like sä godt bare begynne ä venne meg til det med tanke pä neste är. Det gikk overraskende bra, jeg tenkte egentlig ikke over at verken spräket ikke var engelsk, eller det at munnbevegelsene ikke passet til ordene som ble sagt. Vi skulle egentlig se Benjamin Button, men endte opp med en kjärlighetsklisje og en bötte popkorn pä deling. Overraskelsen var stor da jeg puttet det jeg trodde var godt, salt og gult kinopopkorn i munnen og fant ut at det var noe sött, tysk kliss. De kunne virkelig ikke forstä hvordan vi kunne spise salt popkorn, for det var nemlig ekkelt. Kulturforskjeller sier jeg bare!
Den förste tyske vitsen mä jeg ogsä skryte pä meg ä ha skjönt, den vitsen som slutter med kom an ketsjup, bare pä tysk. Jeg föler meg stolt!
Her er traileren til filmen vi så, "Er steht einfach nicht an dich", kanskje bedre kjent som "He's just not that into you". Traileren er på tysk
Nä sitter jeg godt plassert i Gerlingen, vi kom oss faktisk levende fram, og det var absolutt ikke vanskelig ä finne riktig fly, buss eller noen ting. Har vel neppe värt sä rolig när jeg har värt ute ä reist alene. Er faktisk nesten mer skeptisk när jeg skal ta toget alene til Oslo. Slä den dere!
Ellers har vi värt i dyrehagen Wilhelma Zoo i dag, bäde en kald og varm fornöyelse siden ute var det minusgrader og inne i tropehusene var det minst 100grader föltest det som der vi sto i tykke gensere og vinterjakker.
Hele dagen var Solveig, Kaiulani og jeg sammen med to av Kaiulani sine venninner, Katrin og Sophie (?), og det var ikke för jeg hadde klart ä bestille zwei chickenburger und zwei McSundae Chocolaten eller noe i den duren til Solveig og meg de fant ut at jeg faktisk kunne bittelitt tysk og vi begynte ä snakke. Jeg tör pästä jeg er en god lytter, siden jeg hörer, hörer og hörer og svarer ja, nein osv. Men tro det eller ei, jeg har faktisk snakket opp mot 50:50 tysk/engelsk til nä.
Har ogsä värt pä kino, og siden alt her i Tyskland er dubbet var jeg litt skeptisk. Men jeg kunne like sä godt bare begynne ä venne meg til det med tanke pä neste är. Det gikk overraskende bra, jeg tenkte egentlig ikke over at verken spräket ikke var engelsk, eller det at munnbevegelsene ikke passet til ordene som ble sagt. Vi skulle egentlig se Benjamin Button, men endte opp med en kjärlighetsklisje og en bötte popkorn pä deling. Overraskelsen var stor da jeg puttet det jeg trodde var godt, salt og gult kinopopkorn i munnen og fant ut at det var noe sött, tysk kliss. De kunne virkelig ikke forstä hvordan vi kunne spise salt popkorn, for det var nemlig ekkelt. Kulturforskjeller sier jeg bare!
Den förste tyske vitsen mä jeg ogsä skryte pä meg ä ha skjönt, den vitsen som slutter med kom an ketsjup, bare pä tysk. Jeg föler meg stolt!
Her er traileren til filmen vi så, "Er steht einfach nicht an dich", kanskje bedre kjent som "He's just not that into you". Traileren er på tysk
lørdag 14. februar 2009
Tut og kjør
Nå sitter jeg her 1 time før vi drar, mer eller mindre stressa når det kommer til alt som må pakkes ned i siste liten, og det å ha et lavest antall kg i bagasjen.
Solveig har for lengst fraskrevet seg alt ansvar når det kommer til tog/buss/fly. Det kan jo bare jeg ordne, ikke sant? Først starter vi i Halden, med tog til Gøteborg. Ingen bekymringer så langt, men det blir verre når vi i Gøteborg skal bytte til flybussen og sørge for å ikke havne på hovedflyplassen. Så skal vi sjekke inn bagasje, komme oss gjennom sikkerhetskontrollene og finne riktig gate. Forhåpentligvis stemmer min hukommelse fra London-turen i påska i fjor, og isåfall skal det bare være en avgangshall. Krysser fingrene, siden jeg nå ikke bare har ansvar for meg selv, men også den lille søstra mi på hele 14 år.
Mamma står akkurat nå i telefonen med de vi skal til, og jeg må si jeg blir en smule skeptisk. Forstår tålig hva mamma sier, men tanken på at de snakker både fortere og med et sterkt innslag av schwäbisch gjør meg sjeleglad for at de ikke er som mange mange andre tyskere. De her liker faktisk å prate engelsk ; )
Solveig har for lengst fraskrevet seg alt ansvar når det kommer til tog/buss/fly. Det kan jo bare jeg ordne, ikke sant? Først starter vi i Halden, med tog til Gøteborg. Ingen bekymringer så langt, men det blir verre når vi i Gøteborg skal bytte til flybussen og sørge for å ikke havne på hovedflyplassen. Så skal vi sjekke inn bagasje, komme oss gjennom sikkerhetskontrollene og finne riktig gate. Forhåpentligvis stemmer min hukommelse fra London-turen i påska i fjor, og isåfall skal det bare være en avgangshall. Krysser fingrene, siden jeg nå ikke bare har ansvar for meg selv, men også den lille søstra mi på hele 14 år.
Mamma står akkurat nå i telefonen med de vi skal til, og jeg må si jeg blir en smule skeptisk. Forstår tålig hva mamma sier, men tanken på at de snakker både fortere og med et sterkt innslag av schwäbisch gjør meg sjeleglad for at de ikke er som mange mange andre tyskere. De her liker faktisk å prate engelsk ; )
torsdag 12. februar 2009
Utfordring
Jeg ble nettopp utfordret av Joakim med bildeutfordringen som har surret rundt på blogger i en god stund. Vel, nettopp og nettopp, tror det var i helga, men når det nå nærmer seg ferie jeg tempoet satt ned og ting tar tid. Nå har jeg tid og ork til å ta utfordringen, som går sånn:
-Gå til mappen hvor du har bildene dine
-Velg den 6. mappen
-Finn det 6. bildet
-Sett bildet på bloggen og skriv litt om det
-Inviter andre og link til dem.
-Gi dem beskjed om utfordringen
-Gi dem beskjed om utfordringen
Bildet er tatt i torsdagen i påska 2008, og er av hele orienteringsgjengen fra 92. Vi var på kombinert shopping/orienteringstur til London, og vi sitter forran Tower of London.
Orienteringsløpene på denne turen ble de siste jeg løp (ehm, gikk?), så orienteringsspiriten er ikke på topp.
fredag 6. februar 2009
ingvild, 8 Tage noch : )
Jeg har egentlig aldri vært særlig stor fan av feltet "skriv din personlige melding" på msn, men den siste tiden har jeg begynt å bli ganske glad i nettopp dette feltet. Min gode venninne Demelza holder nemlig nedtelling fram mot den dagen jeg og Solveig kommer på et etterlengtet besøk til Gerlingen, i nærheten av Stuttgart. I skrivende stund står det; ”ingvild, 8 Tage noch : )”, noe som betyr at det ikke er mer enn 8 små dager til jeg igjen setter mine bein på tysk jord, ganske nøyaktig 1 år og 11 måneder siden sist.
Her er noen bilder fra hele gjengen fra Tyskland var på besøk i sommer:
Vi planlegger begge å slå på stortromma når det kommer til shopping, og etter måneder med en sparekonto på fetekur og en eurokurs som i dag har krøpet ned i 8.78 kan jeg ikke annet enn å glede meg.
Noe av det jeg planlegger å kjøpe er tyske filmer for å få litt øvelse i å forstå språket før jeg reiser ned for et år, og også barnebøker alá leseløvebøkene. Sist jeg var der kjøpte jeg ”die spur führt zum piratenschiff” , en bok jeg enda bare skjønner deler av handlingen i. Vel, den er beregnet fra 6 år og oppover, og når Valerian på 9 år hadde en hel bunke med den bokserien jeg kunne få siden han syntes de var for lette begynner jeg å bli litt skeptisk til hvordan jeg skal klare å følge med i vanskelige fag som kjemi og fysikk osv, jeg som ikke en gang forstår det på norsk.
Når det kommer til utvekslingsåret har jeg nettopp mottatt certificate of health med bekreftelse på at jeg verken lider av tuberkulose, epilepsi eller andre morsomheter, og jeg har i følge legen en excellent helse. Når vi først er inne på legetimen må jeg smile når jeg tenker på alle de gangene opp gjennom årene vi har prøvd å få refleksen i kneet til å funke, uten hell, så kommer legen med en bankesak, og opp spretter beinet på første forsøk. Så hadde jeg visst reflekser i beina jeg også!
Nå må jeg bare sende inn alle papirene, akseptere plassen og betale 1. og 2. delbetaling. Jeg kan se for meg sparekontoen skrumpe sakte men sikkert inn til størrelse med en liten rosin.
Ida, som også reiser med EF neste år har allerede begynt nedtellingen, og med utgangspunkt i avreise 1. august er tallet nå nede på 176 dager. Avreisen blir i år ikke før ca. 8. august til camp i München, så det er hele 184 dager igjen! Kanskje jeg skal skaffe meg en kalenderbok og begynne å rive av et datoark for hver dag som går?
Får se om jeg får skrevet noe i løpet av de 5 dagene jeg er i Tyskland, siden jeg ikke er noen stor fan av det tyske tastaturet med alle sine rare plassering av bokstavene.
Her er noen bilder fra hele gjengen fra Tyskland var på besøk i sommer:
Noe av det jeg planlegger å kjøpe er tyske filmer for å få litt øvelse i å forstå språket før jeg reiser ned for et år, og også barnebøker alá leseløvebøkene. Sist jeg var der kjøpte jeg ”die spur führt zum piratenschiff” , en bok jeg enda bare skjønner deler av handlingen i. Vel, den er beregnet fra 6 år og oppover, og når Valerian på 9 år hadde en hel bunke med den bokserien jeg kunne få siden han syntes de var for lette begynner jeg å bli litt skeptisk til hvordan jeg skal klare å følge med i vanskelige fag som kjemi og fysikk osv, jeg som ikke en gang forstår det på norsk.
Når det kommer til utvekslingsåret har jeg nettopp mottatt certificate of health med bekreftelse på at jeg verken lider av tuberkulose, epilepsi eller andre morsomheter, og jeg har i følge legen en excellent helse. Når vi først er inne på legetimen må jeg smile når jeg tenker på alle de gangene opp gjennom årene vi har prøvd å få refleksen i kneet til å funke, uten hell, så kommer legen med en bankesak, og opp spretter beinet på første forsøk. Så hadde jeg visst reflekser i beina jeg også!
Nå må jeg bare sende inn alle papirene, akseptere plassen og betale 1. og 2. delbetaling. Jeg kan se for meg sparekontoen skrumpe sakte men sikkert inn til størrelse med en liten rosin.
Ida, som også reiser med EF neste år har allerede begynt nedtellingen, og med utgangspunkt i avreise 1. august er tallet nå nede på 176 dager. Avreisen blir i år ikke før ca. 8. august til camp i München, så det er hele 184 dager igjen! Kanskje jeg skal skaffe meg en kalenderbok og begynne å rive av et datoark for hver dag som går?
Får se om jeg får skrevet noe i løpet av de 5 dagene jeg er i Tyskland, siden jeg ikke er noen stor fan av det tyske tastaturet med alle sine rare plassering av bokstavene.
lørdag 17. januar 2009
Ein Austauschjahr in Deutschland
I går dumpet endelig konvolutten jeg har ventet på lenge ned i postkassa. Først slo det meg at det sikkert bare var essayarket jeg måtte skrive på nytt, men så kom jeg på at de kanskje allerede hadde bestemt seg, med tanke på at konvolutten var såpass stor og tung. Enten hadde de feilsendt masse EF-brosjyrer, som på mandag, eller de hadde godkjent meg. Det kunne jo også være de ikke hadde akseptert meg, og sendt ved en hel del brosjyrer: "hvordan takle nederlaget med å ikke bli akseptert på EF-programmet til Tyskland". Heldigvis var det nummer to som var tilfellet.
Framover er det en hel masse som skal fylles ut og sendes inn på tysk. Heldigvis skal mye fylles ut av andre personer enn meg.
- Først av alt, akseptere plassen!
- Føre inn essayet, som heldigvis allerede er ferdigskrevet.
- Karakterer fra siste 6 terminer
- Legeerklæring på at jeg kan dra
- Brev fra faglæreren, teacher recommendation.
- Lese og skrive under på utevekslingsreglene
- Lage ett lite minialbum
- 6 passbilder
Overraskende nok fikk jeg ikke følelsen som mamma (og for den saks skyld jeg) hadde forventet, nemlig følelsen av hva har jeg begitt meg ut på nå?!? Hadde det vært opp til meg kunne jeg pakket kofferten og reist allerede på dagen.
Framover er det en hel masse som skal fylles ut og sendes inn på tysk. Heldigvis skal mye fylles ut av andre personer enn meg.
- Først av alt, akseptere plassen!
- Føre inn essayet, som heldigvis allerede er ferdigskrevet.
- Karakterer fra siste 6 terminer
- Legeerklæring på at jeg kan dra
- Brev fra faglæreren, teacher recommendation.
- Lese og skrive under på utevekslingsreglene
- Lage ett lite minialbum
- 6 passbilder
Overraskende nok fikk jeg ikke følelsen som mamma (og for den saks skyld jeg) hadde forventet, nemlig følelsen av hva har jeg begitt meg ut på nå?!? Hadde det vært opp til meg kunne jeg pakket kofferten og reist allerede på dagen.
mandag 12. januar 2009
Frustrasjon
Nå er det over 1 måned siden jeg var på intervju med EF, og etter en usikker periode med hvilken organisasjon jeg skulle satse på, landet jeg tilslutt på EF. Hvis jeg noen gang får noe svar derfra.
Etter å ha mottatt en bunke med EF-brosjyrer i dag, av typen "er utveksling noe for deg?" fant jeg ut at nå var det på tide å ta kontakt. De hadde alle papirene jeg hadde ettersendt, men papirene fra intervjueren som inneholdt essay, karakterutskrift, intervjurapport, nei det hadde de ikke sett snurten av. Nå skulle de purre på intervjulederen, så får vi se hvordan det går. Utolmodige meg holder snart ikke ut lenger.
Derfor valgte jeg EF framfor AFS:
- 2 ukers camp i Müncen
- EF har ikke en sånn fancy lov som sier at du ikke får reise på egenhånd det første halve året, noe AFS har. Hvis det passer seg sånn vil jeg ikke vente ett halvt år på å besøke Demelza, heller utnytte muligheten til å treffes oftere enn annenhvert år.
- Discoverytours, tur til Berlin osv for en liten sum ekstra. AFS har kun lokalsamlinger.
- Rett og slett førsteinntrykk, akkuratt som når du finner det perfekte smykket og ikke klarer finne noe like bra noe annet sted, selv hvor mye du leter.
- AFS skremte meg nesten over alle hauger da jeg leste søknadsveiledningen med anbefalning fra foreldre, lærer, annen voksen, legesjekk , selvskrevet brev og diverse andre morsomheter som skulle fylles ut etter punkt og prikke innen 2 uker. EF har ca. halvparten og det skal fylles ut etter du blir godtatt.
Endret 14. jan:
Papirene hadde forsvunnet i posten, så jeg må skrive essayet på nytt og sende inn karakterutskrift og bilder, mens intervjueren skriver en ny intervjurapport!
Etter å ha mottatt en bunke med EF-brosjyrer i dag, av typen "er utveksling noe for deg?" fant jeg ut at nå var det på tide å ta kontakt. De hadde alle papirene jeg hadde ettersendt, men papirene fra intervjueren som inneholdt essay, karakterutskrift, intervjurapport, nei det hadde de ikke sett snurten av. Nå skulle de purre på intervjulederen, så får vi se hvordan det går. Utolmodige meg holder snart ikke ut lenger.
Derfor valgte jeg EF framfor AFS:
- 2 ukers camp i Müncen
- EF har ikke en sånn fancy lov som sier at du ikke får reise på egenhånd det første halve året, noe AFS har. Hvis det passer seg sånn vil jeg ikke vente ett halvt år på å besøke Demelza, heller utnytte muligheten til å treffes oftere enn annenhvert år.
- Discoverytours, tur til Berlin osv for en liten sum ekstra. AFS har kun lokalsamlinger.
- Rett og slett førsteinntrykk, akkuratt som når du finner det perfekte smykket og ikke klarer finne noe like bra noe annet sted, selv hvor mye du leter.
- AFS skremte meg nesten over alle hauger da jeg leste søknadsveiledningen med anbefalning fra foreldre, lærer, annen voksen, legesjekk , selvskrevet brev og diverse andre morsomheter som skulle fylles ut etter punkt og prikke innen 2 uker. EF har ca. halvparten og det skal fylles ut etter du blir godtatt.
Endret 14. jan:
Papirene hadde forsvunnet i posten, så jeg må skrive essayet på nytt og sende inn karakterutskrift og bilder, mens intervjueren skriver en ny intervjurapport!
lørdag 20. desember 2008
Hjelp
Alle dere AFS-ere, nå har AFS blitt aktuelt for meg og jeg sliter med å bestemme, EF/AFS. Alt er nå en kamp mot tidsfrister, og håpet om å ikke bli akseptert av EF før jula setter inn for fullt med fridager osv. Jeg trenger all den tid jeg kan få til rådighet.
Hvor lang tid tok det fra første søknaden var sendt inn:
1. Til dere fikk intervjutidspunk
2. Til dere var på intervju (hjemmebesøk+intervju samtidig/separat?)
3. Til dere ble akseptert
Jeg heller mer og mer over på AFS, men fra den dagen jeg mottar svar fra EF løper tiden. 2 uker til å svare, og det ville vært utrolig kjipt å takke nei til EF i håp om å dra med AFS hvis jeg ikke blir akseptert der.
Svar gjerne i kommentarfeltet!
Hvor lang tid tok det fra første søknaden var sendt inn:
1. Til dere fikk intervjutidspunk
2. Til dere var på intervju (hjemmebesøk+intervju samtidig/separat?)
3. Til dere ble akseptert
Jeg heller mer og mer over på AFS, men fra den dagen jeg mottar svar fra EF løper tiden. 2 uker til å svare, og det ville vært utrolig kjipt å takke nei til EF i håp om å dra med AFS hvis jeg ikke blir akseptert der.
Svar gjerne i kommentarfeltet!
torsdag 11. desember 2008
Intervju
Intervjuet kom brått på, 2 dagers varsel men nå er jeg endelig ferdig. Alle kommende EF-studenter, det er ikke noe å grue seg til!
Selv synes jeg det gikk ganske bra, intervjueren var kjempekoslig og sa at hennes oppfattning av meg var veldig god. Faktisk sa hun at jeg etter mulig hjemkomst burde melde meg inn i EF Returnee, siden det var få Tysklandstudenter der og jeg hadde et godt(?), tysk språk selv før året. Jeg kan vel ikke være annet enn fornøyd når jeg syntes den muntlige tysken ble noe i denne duren:
Ich ist Ingvild. Ich kam auf Norwegen.
(Ich heiße Ingvild, und ich komme aus Norwegen)
Når man har tysk gramatikkprøve i perfektum dagen før blir det lett kaos i et slitent, ferieklart hode og vi sitter igjen med en herlig blanding av alle mulige varianter man i sin villeste fantasi kan komme opp med.
Og bare for å blande inn noe av min glemskhet; midt oppi stresset med å fylle ut mange, mange sider på tysk, glemte jeg å få underskrift fra pappa. Nå er det fikset, og papirene reiser i morgen av sted på en reise fra Halden til Oslo sammen med alskens julepost vi nordmenn skaper overflod av oppi julestria.
Svar får jeg kanskje ikke før begynnelsen av januar selv om deres uoffisielle regel sier maks 14 dager. Juleferien står for døren, og i likhet med meg er også EF tillhengere av ferier. Jeg får smøre meg med tolmodighet, selv om jeg ikke har så alt for mye av det.
Selv synes jeg det gikk ganske bra, intervjueren var kjempekoslig og sa at hennes oppfattning av meg var veldig god. Faktisk sa hun at jeg etter mulig hjemkomst burde melde meg inn i EF Returnee, siden det var få Tysklandstudenter der og jeg hadde et godt(?), tysk språk selv før året. Jeg kan vel ikke være annet enn fornøyd når jeg syntes den muntlige tysken ble noe i denne duren:
Ich ist Ingvild. Ich kam auf Norwegen.
(Ich heiße Ingvild, und ich komme aus Norwegen)
Når man har tysk gramatikkprøve i perfektum dagen før blir det lett kaos i et slitent, ferieklart hode og vi sitter igjen med en herlig blanding av alle mulige varianter man i sin villeste fantasi kan komme opp med.
Og bare for å blande inn noe av min glemskhet; midt oppi stresset med å fylle ut mange, mange sider på tysk, glemte jeg å få underskrift fra pappa. Nå er det fikset, og papirene reiser i morgen av sted på en reise fra Halden til Oslo sammen med alskens julepost vi nordmenn skaper overflod av oppi julestria.
Svar får jeg kanskje ikke før begynnelsen av januar selv om deres uoffisielle regel sier maks 14 dager. Juleferien står for døren, og i likhet med meg er også EF tillhengere av ferier. Jeg får smøre meg med tolmodighet, selv om jeg ikke har så alt for mye av det.
mandag 8. desember 2008
Stuttgart, her kommer jeg!
Søknadsprosessen går ikke framover! 90% av søknaden står fremdeles blank, og videre er det vanskelig å komme når spørsmålene lyder blandt annet:
- Beschreibe Dich, Deine Persöhnlichkeit und Deine Gewohneiten.
- Bitte beschreibe einen persöhnlichen Erfolg! Etwas, worauf Du sehr stolz bist.
- Was würdest Du gegen Heimweh machen?
Alt skal svares på godt tysk, og det er jaggu ikke lett å svare på hva jeg vil gjøre ved hjemlengsel når jeg sitter godt plassert i godstolen hjemme i stua. Søknaden skal være ferdig utfylt til intervju i Moss, og etter diverse mailer både til EF-kontoret og intervjuansvarlig i Moss fikk jeg bekreftet mine mistanker om stor pågang med søkere nå rundt juletider. Med syk intervjuleder vil første mulige intervjutid bli 21. desember, dagen vi sannsynligvis reiser avsted til Sauda for å feire jul. Jeg vil derfor få goood tid til utfylling av søknad, men en desto lenger usikker periode hvor jeg verken vet om jeg blir godkjent eller sparket på hodet ut fra hele programet.
Eneste sikre Tysklandsturen nå er vinterferien 09, en ferie jeg og min lillesøster Solveig legger ut på eventyr på egenhånd. Alene skal vi finne riktig buss til Gøteborg, så videre til Säve flyplass og håpe på å slippe gjennom sikkerhetskontrollen. (Det er kanskje en grunn til at mamma satser på å sende oss avgårde 8 timer før flyet letter, selv om Halden-Säve kun tar 2,5-3 timer?)
Vinterferien i Gerlingen/Stuttgart begynner først 2 dager etter vi reiser hjem, så mitt første (2.) møte med den tyske skolen vil muligens komme allerde da. Demelza har allerede invitert med meg på skolen, og jeg regner med forandringene vil være store fra jeg var med ho for 8 år siden. Jeg gleder meg, og selv om det meste av prat kommer til å foregå på engelsk enn så lenge vil dette være en perfekt oppladning til året. Stotre fram noen tyske gloser til de minste, som enda ikke er så drevne i engelsk, tråle butikkene for å finne ut hvilke nødvendigheter som ikke er å få tak i og som må få plass øverst på prioritetslista for pakking og ellers bare telle ned mot avreise.
- Beschreibe Dich, Deine Persöhnlichkeit und Deine Gewohneiten.
- Bitte beschreibe einen persöhnlichen Erfolg! Etwas, worauf Du sehr stolz bist.
- Was würdest Du gegen Heimweh machen?
Alt skal svares på godt tysk, og det er jaggu ikke lett å svare på hva jeg vil gjøre ved hjemlengsel når jeg sitter godt plassert i godstolen hjemme i stua. Søknaden skal være ferdig utfylt til intervju i Moss, og etter diverse mailer både til EF-kontoret og intervjuansvarlig i Moss fikk jeg bekreftet mine mistanker om stor pågang med søkere nå rundt juletider. Med syk intervjuleder vil første mulige intervjutid bli 21. desember, dagen vi sannsynligvis reiser avsted til Sauda for å feire jul. Jeg vil derfor få goood tid til utfylling av søknad, men en desto lenger usikker periode hvor jeg verken vet om jeg blir godkjent eller sparket på hodet ut fra hele programet.
Eneste sikre Tysklandsturen nå er vinterferien 09, en ferie jeg og min lillesøster Solveig legger ut på eventyr på egenhånd. Alene skal vi finne riktig buss til Gøteborg, så videre til Säve flyplass og håpe på å slippe gjennom sikkerhetskontrollen. (Det er kanskje en grunn til at mamma satser på å sende oss avgårde 8 timer før flyet letter, selv om Halden-Säve kun tar 2,5-3 timer?)
Vinterferien i Gerlingen/Stuttgart begynner først 2 dager etter vi reiser hjem, så mitt første (2.) møte med den tyske skolen vil muligens komme allerde da. Demelza har allerede invitert med meg på skolen, og jeg regner med forandringene vil være store fra jeg var med ho for 8 år siden. Jeg gleder meg, og selv om det meste av prat kommer til å foregå på engelsk enn så lenge vil dette være en perfekt oppladning til året. Stotre fram noen tyske gloser til de minste, som enda ikke er så drevne i engelsk, tråle butikkene for å finne ut hvilke nødvendigheter som ikke er å få tak i og som må få plass øverst på prioritetslista for pakking og ellers bare telle ned mot avreise.
mandag 24. november 2008
Begynnelsen
Nå er første søknaden sendt inn, og en av de nærmeste dagene venter jeg en konvolutt merket med EF dumpende ned i postkassa. Etter det bærer det forhåpentligvis av sted på intervju, også videre til Tyskland (med mindre jeg blir sendt i retur fra intervju).
Denne bloggen skal jeg bruke til å oppdatere venner og kjente (kanskje også ukjente) om forberedelsene til et år som utvekslingsstudent, og hvordan det er å være utvekslingsstudent i et fremmed land. Tyskland er heldigvis ikke helt fremmed for meg. Etter å ha vokst opp med diverse ferieturer til Stuttgart vet jeg at etter en uke forstår man det meste som blir sagt, og det er bare synd å reise hjem til Norge igjen. Nå har jeg sjangsen til å tilbringe et helt år der, selv om det kan bli opplevelser på godt og vondt er jeg villig til å ta den.
Til venstre har jeg samlet opp noen linker til andre utvekslingsstudenter som for tiden er i Tyskland, og jeg har planer om å legge til linker til utvekslingsstudenter fra Norge som for tiden befinner seg rundt omkring i hele den verden.
Denne bloggen skal jeg bruke til å oppdatere venner og kjente (kanskje også ukjente) om forberedelsene til et år som utvekslingsstudent, og hvordan det er å være utvekslingsstudent i et fremmed land. Tyskland er heldigvis ikke helt fremmed for meg. Etter å ha vokst opp med diverse ferieturer til Stuttgart vet jeg at etter en uke forstår man det meste som blir sagt, og det er bare synd å reise hjem til Norge igjen. Nå har jeg sjangsen til å tilbringe et helt år der, selv om det kan bli opplevelser på godt og vondt er jeg villig til å ta den.
Til venstre har jeg samlet opp noen linker til andre utvekslingsstudenter som for tiden er i Tyskland, og jeg har planer om å legge til linker til utvekslingsstudenter fra Norge som for tiden befinner seg rundt omkring i hele den verden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)