Fant ut at jeg måtte ty til drastiske tiltak for å i det hele tatt ha mulighet til å kunne samarbeide med pcen min igjen. All musikk, og masse bilder ble flytta over på hardisken, og nå har jeg brått masse plass igjen. Nærmere bestemt 12GB på C-disken, og 15GB på D-disken. For et par uker siden var det jo nede i 2GB totalt med ledig plass.
Bildene fra Tyskland får bli værende på pcen fram til jeg kommer hjem, siden jeg ikke har annen back-up av de bildene enn laptopen min og hardisken. Alt annet ligger jo egentlig også på pappas hardisk hjemme, og når jeg ikke har åpna mange av mappene iløpet av hele året jeg har hatt pcen, er det jo egentlig ingen grunn til å bruke de som fyllmasse på pcen.
Det dukka også opp noen skatter innimellom kaoset av musikk, mine ørtentusen bilder og ikke minst bilder jeg kopierte med fra nedepcen rett før jeg dro så jeg skulle ha noen bilder fra Norge.

Et par av de mange bildene jeg skal få sørget for å endelig få printa ut:

Jentekveld hos meg i 10.klasse

10. klasse, på jentedoen i friminuttet for å unngå å måtte ut i kuldegradene.

Volleyballcup

Klasseavsluttning 10.klasse


Vitamin C - Graduation song.
Å høre den sangen får meg til å huske avsluttningen og klasseturen osv som om det var i går. Rart å tenke på det faktisk er 2 år siden.

Fristende!

48 dager igjen! Tenk at det i morra(?) kun er 1 mnd til første hovedhjemreisedato for de i Tyskland. Ida = en stk heldiggris.
Nå har jeg klippa plenen, og var ferdig før jeg hjemme hadde rukket å begynne på selve hagen. Finnes faktisk også fordeler med liten hage, selv om jeg merka at hagen jeg alltid har sett på som helt flat, faktisk var litt skrå. Gressklipper uten skyvehjelp (eller hva man kan kalle det) gjør at man merker sånt lettere. Ellers er det 25 grader, lummert og overskya ute, og jeg har nettopp drukket/spist tidenes beste smoothie. Jordbær, skogsbær, ananas og kiwi. Hadde ikke trodd kiwi i smoothie skulle gi en så god smak. Nå skal jeg følge med på gradestokken, og håpe på at den kryper under 20 grader, så jeg kan ta på joggeskoa for å løpe et par runder rundt sjøen.

Bremen, Hamburg, Bremerhaven

Vi reiste på torsdag morra, og var framme i Bremen rundt 2-tiden på ettermiddagen. Dagen ble brukt til sightseeing og shopping.

Schnoor

Rådhuset

Havna

Noen hus ved plassen forran rådhuset, og en kjent statue i Bremen. Roland tror jeg den het

Bremer Stadtmusikanten - Bremer bymusikanter

FREDAG - HAMBURG
Fredagen ble brukt til Sightseeing i Hamburg, og til tur i museet Miniaturverden, hvor mange deler av verden var bygd opp i minivariant med elektrisk togbanesett osv. På kvelden ble det sushi på toget på vei tilbake.


På brygga i Hamburg fant vi denne båten. Den var faktisk til salgs, og nummeret man måtte ringe var et +47-nummer. Beskrivelsen på båten var også norsk!

Båttur i havna. En bitteliten del av containerdelen av havna



Og når vi først var i Hamburg måtte vi jo innom den norske sjømannskirken. Problemet var bare at denne lappen møtte oss på infotavla. Blææ, den svenske kirken hadde åpent på fredager!!!

Miniaturverden:



Først og fremst, diggbar brosjyre!


Hvem sier det ikke finnes lilla kuer?

Til og med et lik i elva hadde de laget.

Sverige

Norsk stasjon? Ser jo nesten ekte ut


Diplom-IS!! Kanskje like greit at pinne-is og is i boks her nede smaker pyton, for da spiser man ikke is. Det hadde vært greit med is på dager med opp mot 30 grader, uten å måtte sykle til iskiosken først, men hva skal man gjøre når tyskerne bare kan lage kvalmenes vaniljeis.

En norsk øy under Sverige/Danmarksbroa, som forøvrig gikk mellom Danmark og Norge. Plasseringen i virkeligheten hadde de ikke tatt helt seriøst når de bygde det opp.

LØRDAG - BREMERHAVEN
På lørdagen dro vi til Bremerhaven, en liten havneby ved kysten. Der dro vi først i klimamuseet, hvor ulike klimaer rundt hele jorda var etterligna. De andre syntes museet var veldig bra, men jeg var egentlig mer skuffa. Etter å ha vært i Randers Regnskog(?) i Danmark for et par år siden, var Bremerhavens museum dårlig, siden jeg hadde forestilt meg det veldig anderledes enn det egentlig var. Etterpå dro vi til Auswandererhaus, på norsk: Utvandrerhuset. Det var veldig mange tyskere (og også nordmenn ++) som utvandra til USA fra Bremerhaven, og museet var bygd opp sånn at vi starta på kaia i Bremerhaven, og gikk ombord i båten. Der var ulike soverom i 3. klasse bygd opp. Et rom fra 1800-tallet som viste de elendige forholdene med 5 personer i samme seng, altså 20 personer i samme rom i 6-12 uker. Helt forferdelig!! Så fikk vi se hvordan rommene i 3.klasse så ut mot slutten av utvandringsfasen, vi "gikk i land" på Ellis Island, svarte på den testen de måtte svare på for å få vite om de fikk lov til å bli værende i landet og vi kunne søke i register etter folk som utvandra. Måtte selvfølgelig sjekke ut Bjørlo, og det var faktisk rundt 40 nordmenn med Bjørlo som etternavn som utvandra til USA fra Bremerhaven. Kanskje var noen av de fjerne slektninger langt tilbake i tid. Museet var hvertfall kjempebra!
På vei tilbake til stasjonen gikk vi lang vannet. Det var en fin strand, og selv om vannet var litt grumsete og uklart var det normal badetempratur, og perfekt til å vasse. Hadde jeg hatt badetøy med hadde jeg hoppa uti. Når vi tilslutt gikk litt lenger bortover stranden fant i et skilt hvor det sto at det var badeforbud. Øh. Et skilt med badeforbud finner man nesten ikke i det hele tatt i Norge, og hvertfall ikke på en fin strand. Kun eks ved Lilleerte hvor vannet er drikkevannet vårt finner man skilt med badeforbud. Kombinasjonen saltvann, havlukt, kjempefin strand, minimalt med skarpe skjell på bunn, perfekte badeforhold og BADEFORBUD har jeg aldri sett før. Det er noe av det mest patetiske her i Tyskland. Badeforbud, badeforbud og atter badeforbud! I tillegg var ene delen avgrensa (også med badeforbud), og den delen av stranda kosta penger. Akkurat som ene delen av stranda i Laboe. Hvorfor skal man betale for å komme inn på en saltvannstrand med badeforbud?
Vi har en liten sjø rett ved her, og gjett hvordan skilt som står der? Vannet er renere enn i Daltjern (for de som er kjent i Halden og Høyåsmarka), men allikavel er det badeforbud.



Vanskelig å forestille seg at det er badeforbud på den fine stranda


På søndag ble vi til etter middag, og til middag var det blandt annet en woklignende ting med reker, blåskjell, crabstic og bleksprut. Små blekkspruter med armer, og blåskjell ser utrolig uapetittlig ut, men det smakte faktisk ikke så aller verst. Foretrekker reker, scampi og crabstics, men det går helt fint ann å spise. Det hadde jeg ikke forventa når jeg skeptisk smakte på det. Hvem hadde trodd jeg skulle begynne å like ekle blåskjell og sushi iløpet av året her nede? Ikke jeg hvertfall. Sushi er namnam!
Etter middagen reiste vi tilbake.

Flere bilder gidder jeg ikke laste opp. Det holder mer enn nok å sortere bilder en gang, selv om det hadde vært bedre å ikke sortere i det hele tatt. Men det må jo til. Bilder til album, til blogg, og facebook. Må snart få lagt ut noen bilder der også. Siste bildene som havna på fjesboka var fra jeg hadde besøk av Mia i januar. Men alt av bilder skal jo heller ikke ut der. Må jo ha litt å vise fram når jeg kommer hjem også. Er i gang med ny bildesorteringsfase for å kunne ta med masse framkalte bilder hjem, for å lime inn resten i albumene som allerede ligger hjemme. Vet ikke helt det nøyaktige antallet album jeg har sendt med hjem, men blir nok fort 7-10 album fra året her nede.

Når jeg tenker over det har vi vært veldig heldige med været i både Kiel, Berlin og Bremen. I april hadde vi noen uker med kjempefint vær, men hele mai har det egentlig regna nesten konstant, og gradestokken har sjeldent krøpet over 15grader har jeg på følelsen av. På fredag, lørdag og søndag har det merkelig nok de siste 3 ukene alltid vært fint vær. I dag er det vanlig uke igjen, og hvordan er været? Lummert, kaldt (sammenligna med helgas rundt 25 grader og strålende sol) og utrykt for regn og torden.
Bremen, Hamburg og Bremerhaven var nest siste store "reise" her i Tyskland. Nå gjenstår bare Mannheim og Stuttgart uka før jeg kommer hjem. Forhåpentligvis er vi like heldige med været da.

Helg

Det finnes så mange fordeler med å ha tysk nummer! Jeg oppretta konto i Skandiabanken for et par uker siden og bestilte et mer utlandsvennlig visakort. I dag poppet det en email inn i innboksen, og de første linjene var disse:

"Jeg ringte deg i dag i forbindelse med at vi følger opp kundene våre etter at konto er opprettet.
I og med at jeg ikke fikk tak i deg - sender jeg en e-post i stedet. "

En, to, tre, slett mail! Blæ, hvorfor skal alle alltid ringe etter deg hele tiden når man må oppgi telefonnummer. En eller annen bank skulle vist også ha kontakt med meg for å snakke om "fremtidsplaner" nå som jeg har fylt 18. Viel Spaß(!) sier jeg bare. Jeg har nemlig ikke det norske kortet i lenger enn 10 min av gangen, kanskje en gang i mnd, når jeg bestemmer meg for å sjekke om noen nye meldinger har poppet inn. De kan jo kose seg med telefonsvareren og den fine beskjeden om at den de prøver å ringe, dessverre ikke er tilgjengelig for øyeblikket. I fjor var det EF, Aspect og andre utvekslingsorganisasjoner hvor jeg hadde bestilt brosjyrer som terroriserte meg med telefonsamtaler. Fortsatt får jeg også mail med spørsmål om et utvekslingsår kunne vært noe for meg. Okei, AFS, Aspect osv kan jo ikke vite at jeg har reist med EF, men for all del, EF som jeg faktisk reiser med, er den organisasjonen som spammer innboksen min aller mest!

Kom nettopp inn døra etter å ha vært hos Laura (en annen Laura enn ho jeg pleier å finne på noe med). Vi var først en tur hos naboene som hadde invitert naboer til liten feiring av sølvbryllup, og etterpå gikk vi bort til ho, 2-3 hus lenger borti gata, og så film og skravla.

Nå holder jeg på å pakke til Bremen/Hamburg/Bremerhaven i morra. Her har de en ekstra langhelg enn i Norge. Frohenleichtnam eller noe i den duren. Har ikke peil på hvorfor det er en helligdag, men alt som er fri, er jo fri, så for meg er det egentlig egal hvorfor. Jeg er fortsatt lys våken etter å kunne sove til 8 i dag tidlig, siden tysklæreren min hadde bestemt seg for å være syk. Det var noe jeg hadde trodd jeg aldri ville oppleve. Vanligvis kommer ho sprudlende og glad inn i klasserommet og har undervisning med full innlevelse. Jeg var kjempeglad for å få sove litt lenger. I går var jeg så sliten at det endte med nok en middagslur. Når jeg blir vekka av at Jochen roper og spør om jeg skal være med å spise kveldsmat er det grunn nok til å bli forvirra. Når jeg våkner er det vanligvis tid for frokost. Sovna en gang i vinter på ettermiddagen (etter 3 dagers akrobatiktur, med god grunn), og det er egentlig ikke min ting å sovne. Nå har jeg sovet to ettermiddager iløpet av 2 uker(!!). Skal bli deilig med en helg hvor jeg endelig kan sove ut, så jeg slipper å vandre rundt som en levende zombie.

"Det var veldig mye skriking!"

Her kommer en liten oppsummering av helga i Berlin:

På fredag skulle jeg egentlig hatt sport, noe som hadde ført til kun 30-40 minutter hjemme før vi måtte av sted til Berlin. Når jeg kom ut i 1. pausa hadde jeg kjempegodt humør fordi jeg visste at selv om jeg ikke rakk å bli ferdig med matteklausuren, var det uansett årets aller SISTE klausur. Så ser jeg på vertretungsplanen, og hva står der? Sportlæreren min var ikke der den dagen! Ho er ellers ALLTID på skolen, så måtte dobbeltsjekke 3 ganger at det stemte. Humøret ble ikke dårligere av den grunn, for da hadde jeg brått 3 timer mer tid hjemme før vi måtte avsted.
Siden jeg forrige uke kom så godt i gang med å ringe hjemover til Norge fordi både Sigrun og farmor hadde bursdag, bestemte jeg meg for at jeg kunne ringe Kathrine også. Er jo ikke vanskeligere å ringe enn å skrive melding. Fikk ringt og gratulert med 18 års dagen, og det var faktisk første gang jeg har snakket med noen andre enn familien på telefon dette året. Var iallefall koslig å endelig få snakket med Kathrine igjen.

Bilde fra turen til Sarpsborg ca en uke før jeg dro.

Så bar det av sted til hovedstaden...

Når jeg var i Berlin med EF var det dagen før 20års jubileumet av murens fall, og
de var midt i oppbyggingen av scene og alt til feiringen. Nå fikk jeg endelig sett Brandenburger Tor uten at hele området var avsperra.


En del av Reichstag

Vi tok også en tur til East Side Galery, en av de få restene av muren som fortsatt står, og som de har malet masse kunstverk på:







Båttur på elva Spree ble det også, og i køen sto en gjeng nordmenn. Er uvant å plutselig høre norsk. Hadde fram til før Berlin-turen bare hørt norsk tilfeldig en gang dette året, i en stappfull gondol på vei opp til skiløypene i Saas Fee i påska.


Museumsinsel/Museumsøya



Siden Helmut er fan av klassisk musikk og opera ble det tur i Operaen. Husker ikke navnet på stykket akkurat nå, men var egentlig overaskende bra. Stykket var oversatt fra italiensk til tysk, men det hjalp jo ikke mye når det var opera. Da forstår man jo prinsipielt null og niks. Meeeen, så ble jeg redda av at de hadde en liten skjerm på seteryggen forran hvert sete, med teksten de sang, og da kunne jeg også forstå hva de sang om. I pausa gikk vi ut og rett bak meg hører jeg "Det var veldig mye skriking". Tanken som raste gjennom hodet mitt var "ey, det forstår jeg jo!", uten at jeg klarte å koble at jeg nettopp hadde hørt norsk. Det var mitt andre "møte" med nordmenn i Berlin.

Når vi gikk tilbake til hotellet gikk vi forbi et par cafeer som hadde satt tven ut med MGP-finalen. Når vi kom tilbake på hotellet var det første vi fikk med oss av finalen den fine nedtellinga til å ikke kunne stemme mer. Ikke en gang oppsummering av sangene fikk vi med oss. Fikk med poengdelen, og som de fleste sikkert fikk med seg, vant jo Tyskland med 19år gamle Lena Meyer-Landrut og sangen Satelite. Første seieren på 28 år. Liker egentlig sangen veldig godt, siden den er fengende og fin, men har fått en liten overdose av sangen. Det morsomste med hele greia var jo at ho brått begynte å snakke tysk. "Ich weiß nicht wo ich jetzt hin soll. Ich quatsche einfach nochmal ein bisschen." (ca oversatt: jeg vet ikke hvor jeg må gå nå, jeg snakker bare litt videre). Som Eva sa det: Hallo, ingen forstår deg, hvordan kan de hjelpe deg med å finne ut hvor du skal?
Heldigvis ble den bare spilt en gang på radioen i går iløpet av de 4-5 timene på vei hjem fra Berlin. I dag tok jeg en tur inn i byen i fritimen, og på hus og biler var det veldig mange flere flagg enn da jeg var i byen på fredag. Vet ikke om det skyldes at det nærmer seg fotball-WM, eller at de rett og slett feira seieren. De hadde jo ingen flaggdag dagen etter seieren sånn som vi hadde i fjor med 17. mai.
Og jeg er overaska over at vi i det hele tatt fikk så mange poeng som vi faktisk fikk. Hadde ikke regna med mer enn höchstens 10 poeng.

Søndagen dro vi til Reichstag:

(bilde fra november)

Der kan man gå opp i kuppelen, og siden det er så populært går køen vanligvis fra inngangsdøra og langt utover plassen. For å unngå den køen kan man dra på et foredrag først, og det gjorde vi. Der fikk vi egentlig masse spennende informasjon, og vi satt i den salen alle de store politikerne treffes til møter osv. Etterpå gikk vi opp i kuppelen.


Kuppelen er delvis bygd opp av speil for å reflektere lyset ned i møtesalen rett under, uten å blende de som sitter der.



Både Eva og jeg ville gjerne i Check Point Charlie-museet, så da tok vi en tur dit også. Tredje "møte" med nordmenn. I den lange køen for å komme inn på museet la jeg merke til at de bak meg snakka norsk. Inni museet hørte enda noen fler som snakka norsk, og jeg kunne til og med lese en norsk artikkel om en av sakene som sto omtalt der, i et utklipp fra Norsk Ukeblad! Museet var kjempespennende, selv om det kanskje kan bli litt i meste laget med tekst. Men når teksten sto på norsk var det egal at det var 2 tettpakka sider tekst, selv om jeg allerede hadde lest så mye at jeg egentlig var lei av å lese.
Mens vi var inni museet kunne vi se hvordan vannet fløt i gatene etter at øsa ned. Da var vi jo hvertfall inne, og ellers hadde vi jo fint vær det meste av tiden der. I dag bøtter det ned igjen, og lite minner om at det er 1. juni i morra. Har hvertfall hørt rykter om at været skal bli fint igjen til helga. Hadde vært en nedtur om det var drittvær den ene helga vi skal til Hamburg/Bremen osv.


Tyske og franske Dom på Gendarmenmarkt eller noe i den duren

Schloss Bellvue. Vi bodde på et hotell 400-500m unna

Byggmester Bob

Følte meg nesten som byggmester Bob da jeg var med til SB i dag. Det er en stor butikk som er for kunder med firmabevis eller noe i den duren. Der har de så og si alt i store pakninger, i tillegg til småting som eks deler til bygg-selv-ringen. Da må jo først alle mulige kombinasjoner av deler prøves ut, skrues sammen, og ryddes på plass igjen. Endte opp med enda noen fler deler ting ringen, og nå har jeg nok til å sette sammen ørten ulike ringer. Fargerike, sølv/gull, enkle, store eller små. Alt etter humør. Nå har jeg nok deler. Hadde bare tenkt å kjøpe 1-2 deler, men siden de var mye billigere enn inne i byen endte det med det dobbelte antall. Men, det er jo en kvalitetsring i motsettning til de som er å få kjøpt på H&M osv som faller fra hverandre når man ser stygt på de. I tillegg er den anderledes enn alle ringer jeg har sett i Norge.

Nå skal jeg lære matte til min aller, aller siste klausur her i Tyskland, og pakke ferdig til Berlin. Det er slutten av mai, noe som hjemme vil bety å begynne å nærme seg feriemodus. Antall årstimer i noen fag er oppnådd, og timeplanen blir tynnere og tynnere. Husker mai/juni i fjor var herlig, selv om det ofte føltes bortkasta å skulle komme på skolen for 2 timer pr dag. Her har jeg fortsatt 6 uker igjen på skolen, 3 uker lenger enn alle dere hjemme. Urettferdig. Alikavell er jeg allerede i feriemodus og er langt fra produktiv. Alt jeg må gjøre foregår i sneglefart. Til og med tiden fram mot ferien går med tempoet til en snegle. Må vel være det mest typiske vårtegnet, som i tillegg er uavhengig av deppeværet som er for tiden. Krysser fingrene for vint vær i helga.

Det var en gang da jeg var av den meningen at tiden i Tyskland gikk fortere enn den i Norge...

2 måneder

Har lest gjennom store deler av blogginnleggene jeg har skrevet på bloggen. Og merker ting har endra seg. Ikke bare antall innlegg i måneden og kvaliteten på norsken, men også holdningen min til Tyskland/Norge og utveksling. Sist jeg skrev et innlegg med tittelen 2 måneder hadde jeg vært 2 måneder i Tyskland, og så smått begynt å merke hva jeg savna/gleda meg til når jeg skulle hjem 10 måneder senere. Samtidig var jeg langt fra klar for å tenke på hjemreise, og var egentlig kjempeglad for at det var hele 10 mnd igjen.

I dag har jeg akkuratt 2 måneder igjen her, eller 2 måneder minus noen timer. Om nøyaktig 2 måneder kjører jeg sannsynligvis rundt på scooteren min og deler ut aviser. Annen sommerjobb var vanskelig å få fordi jeg kommer hjem bare 3 uker før skolen begynner, så da ble det jobb som avisbud i år som ifjor, og den første av de 3 rutene jeg skal ha begynner allerede den 26. juli, dagen jeg endelig setter mine bein tilbake på norsk jord. Endelig skal jeg kunne se det kommer penger inn på kontoen også, og kunne slippe å føle det er et stort hull som alt av penger lekker ut av i rekordfart. Fikk endelig nettbank, og har regna ut hvor mye penger som faktisk har gått med her nede, og til min store overaskelse er det ikke mer enn et par tusen over det planlagte budsjettet for normal shopping/reising. Mister helt styringa når den månedlige kontoutskriften mangler, og det går i ca omregninger til kroner uten å vite nøyaktig hvor mye det er. Trodde kanskje bare det var mer enn det egentlig var fordi pengene bare går i en rettning for tia, nemlig ut fra kontoen.

I går ble det brødskive med makrell i tomat, og grove kavringer med brunost til kveldsmat. Å som jeg gleder meg til norsk mat igjen. Tysk mat er godt, men noe jeg foretrekker i kortere perioder. Det med pålegg og brød har de ikke helt forstått etter min mening. Grovbrød fra Rema 1000, med norsk rekesalat og norske reker var herlig når jeg fikk besøk. Det beste av alt var jo at brødet smaka nytt og fersk selv 4 dager etter det var kjøpt. Her er brødet tørt dagen etter det ble kjøpt, og selv om det er "grovbrød" inneholder det ingen hele korn. Ikke en gang sammalt mel kunne man få kjøpt her, grovt mel her nede er finmalt mel UTEN korn. En av de nærmeste dagene skal jeg bake gode, grove rundstykker med melet jeg fikk når jeg hadde besøk.

Jeg er klar for å snakke norsk når jeg vil, jeg er klar for å se alle venner og kjente igjen, jeg er så klar for å komme hjem at selv Color Line/Stena Line frista etter å egentlig ha bestemt meg for at jeg aldri skal kjøre med sånne store båter etter å ha lest om cruiseshipet Vision of Seas. Jeg er klar for å bli overfallt av ville og gale, superglade Tico, båttur til hytta, å bade i sjøen og enkelt og greit alt som er som en selvfølge i Norge. Det var så fint å endelig kjenne lukta av saltvann i Laboe, og jeg gleder meg til å kunne bade ute. Her er bading det å bade i freibad (utebassenget), og ikke i sjøen. Vi har en liten sjø rett ved oss, men der, som i omtrent alle andre vann i Tyskland er det badeforbud. Jeg er klar for å hoppe i vannet på Store Erte, og også å hoppe uti det kalde vannet på Hvaler og samtidig sjekke vannet hvert 5 minutt for å forsikre meg om at ingen brennmaneter har bevegd seg inn på stranda. Hadde jeg valgt et utvekslingsår i et annet land hadde jeg snart vært hjemme. Et utvekslingsår i de aller fleste land er jo egentlig 10 mnd, og ikke nesten 12 som i Tyskland. Det hjelper ikke å ha den beste vertsfamilien som er mulig å få, når det følels ut som de 2 månedene til hjemreise er en eneste stor evighet. Det er ikke bare vanlig hjemlengsel, mer følelsen av å ha opplevd så mye at det begynner på tide å reise tilbake og fortsette den kjedelige hverdagen oppi nord. Jeg har fått det jeg ville med et utvekslingsår. En super familie nr 2, kjempemange nye opplevelser, mange nye venner. Jeg har blitt mindre sjenert og fått mye bedre tyskkunnskaper enn jeg hadde før. Nå gleder jeg meg bare til å komme hjem, kunne bruke det jeg har lært her nede, være fri og kunne kjøre med scooteren dit jeg vil NÅR jeg vil, trene på spenst, kunne kjøre bil, pusse opp det gamle rommet mitt som jeg nå får tilbake, 5 år etter jeg måtte gi det fra meg til fordel for et bittelite rom på ca 2x3m og masse, masse annet. Jeg har rett og slett fått for mye av det gode, og nå er jeg lei.



Skrevet rundt 14:30, men det å trykke på "publiser innlegg"-knappen er arbeid for de med litt høyere iq enn det jeg har for tiden.