Kiel

Halv 11 i går kveld var jeg hjemme igjen etter en 6 timers togtur og en FANTASTISK langhelg hos Suse i Kiel. Planen var egentlig en stor campreunion, men fordi de aller fleste som fortsatt er her ikke gadd bry seg med å se etter togbilletter før forrige uke, trakk de aller fleste seg fordi det ble for dyrt. Både Ida og jeg hadde kjøpt billettene allerede i februar. Litt forhåndsplanlegging funker jo også veldig bra! Vi ble i allefall 8 personer.
Fra camp var det Ida, Katie (Canada), Lorenzo (Italia), Frederik (Danmark, han var utvekslingsstudent for 2 år siden, og returnee på campen i München i sommer) og meg. I tillegg var både Daniel (Colombia) og Nanoo (Spania) som vi ble kjent med i Berlin der. Den siste var Alan fra Mexico, som ingen av oss kjente fra før, men som var bedt fordi Suse er områdekontakten hans. Imke (en av lederne på campen), Lily og Tamino (to av de andre som var med å hjalp til) var også innom iløpet av helga. Det var kjempekoslig å se alle igjen, og selv om jeg ikke hadde sett mange av de på nesten 10 måneder var det fortsatt som om det hadde vært i går. Det tok ikke mange minuttene å finne tilbake til det herlige miljøet det var på campen.

Resultatet av at Ida hadde hatt besøk av tanta og bestemora. Mange sjokoladesultne mennesker, en, to, tre og vips var den sjokoladen borte.

Lørdagen startet vi dagen med en tur i svømmehallen. Etterpå satt vi å venta lenge på Nanoo, Daniel og Alan. Frederik og Lorenzo var ute etter 10 min, vi etter 15-20 og først 50 minutter etter at vi alle gikk i garderobene kom de 3 siste. Det førte til kallenavnene Seniorita uno (Nanoo), Seniorita dos (Daniel) og Seniorita tres (Alan). Hvordan kan gutter være så treige? På vei tilbake gikk vi i 3-4 minutter, og da var de allerede 300m bak oss.

Mens vi venter på Senioritaene

Etterpå tok vi en tur innom shoppinggata i Kiel, og brukte all tiden på Cubus. Endte bare opp med en bukse, tights og genser og noen øredobber, men bare det å finne så mye i en og samme butikk er noe jeg nesten hadde glemt at var mulig etter nesten 10 mnd i Tyskland.



Lili og Katie

Kubb/Kongespillet/Wikingerspiel


Tamino

Meg, Katie, Ella og Lotta (Imkes 2 jenter som ho hadde med seg nedover).

På søndag dro vi til Laboe, en liten by ved kysten (innseilinga til Kiel). Været var supert, det var varmt, men også litt vind så det ikke ble uutholdelig. Etter å ha gått langs de fine strendene kom vi til et minnemerke for sjøfarere som døde i 1. og 2. verdenskrig. Det var et 85 m høyt tårn, som vi gikk opp i. Der hadde vi super utsikt. Etterpå gikk vi inn i ubåten som lå på stranda. Hadde aldri trodd det skulle være så LITEN plass i en ubåt. Selv om en ubåt egentlig ikke er veldig spennende var det allikavell en opplevelse å se. Etterpå satte vi oss noen timer på stranda, og når vinden ble for sterk dro vi tilbake. Det ble en KALD fornøyelse når vi kjørte tilbake med båten, siden det var stappfullt inne, og vi endte opp med å sitte ute. Og nå er jeg forkjøla IGJEN, bare en uke etter jeg ble kvitt forrige forkjølelsen.

Når man kommer fra Canada er den daglige hårvasken livsnødvendig, samme om vannet er iskaldt. Det samme gjald forøvrig også de 3 senioritas

Ready to go... Må bare vente på... vel gjett tre ganger!!

Disse 3, spansktalende senioritas!!! Alan, Nanoo og Daniel

Litt av havna i Kiel

På vei til Laboe

Color Line + Stena Line. Skuffa over å ikke ha hørt noe norsk tilfeldig på gata. Skal ikke liksom Kiel være nordmennenes by i Tyskland? Eneste gang jeg har hørt norsk tilfeldig var en gang i skiheisen i Sveits, og første gang jeg så en norskregistrert bil (utenom vår egen) var samme helga jeg hadde besøk hjemmefra og vi kjørte bak en gullfarget, norskregistrert bil. Et par dager senere så jeg faktisk en norskregistrert lastebil som var i Tyskland for å hente splitter nye biler. Men that's it!


På stranda

Frederik

Lorenzo, Frederik og Suse

Minnemerket

På toppen av tårnet



Daniel, Ida, meg, Alan, Nanoo og Frederik(foran). I bakgrunnen er ubåten

Inni ubåten

Det var en del vind, og mange som drev med Kitesurfing



Og i båten på vei hjem.

Søndag kveld ble vi sittende lenge ute. De fra de varme landene satt alle med t-shorte/tynn genser. Mens vi 3 skandinaviere satt med både flere gensere, jakker og tepper, og frøs, noe som
for de andre var helt uforståelig. Vi kommer jo alle fra "nordpolen", og burde jo være vandt til kulde. Ingen her nede skjønner at selv om man bor i Norge (og også andre kaldere steder), kan man ikke vende seg til kulde. På kvelden gikk Ida og la seg tidlig, siden ho skulle dra tidlig på mandagen. Ble sittende oppe med de andre, og frøs enda litt mer. Men selv om det var kaldt, var det alikevel veldig kos å sitte ute, innpakka i fleecepledd. Det er så koselig å sitte ute til langt på natt med telys på bordet og med herlige folk. Her i Tyskland kan jeg vel si jeg har lært å sette mer pris på sånne koslige ting, og å nyte det mens det varer. Tanken på at jeg aldri kommer til å se flere igjen er jo hele tiden der, og det gjelder å nyte det så lenge det går.

Mandags morra våkna jeg av øsende regn som tromma mot teltduken. Etter fint være hele tiden, var det som om hele himmelen datt ned i 7-tia på morran. Heldigvis var teltet vanntett. Som Suse sa var det egentlig ogsp fint at det på slutten kom en skikkelig skur, så vi innså hvor heldige vi hadde vært med været.

Iløpet av helga fikk vi også samlet masse info, og nå er vi oppdatert om alle av oss fra campen som fortsatt er her i Tyskland, hvem som bare var for et halvt år, hvem som droppa ut og valgte å reise hjem, og hvem som bokstavlig talt ble kasta ut av programmet (og hvorfor). Telte over i sta, og er kun 15 jeg er sikker på at er her, 12 jeg vet er hjemme, og 7 jeg ikke er helt sikker på, men som jeg tror flesteparten har reist hjem. (Ida, hjelp meg med å telle!)

I dag har jeg hatt fri, i morra har jeg fri. Torsdag og fredag skole, før det rett etter skolen på fredag bærer av sted til Berlin! Da blir det blandt annet Check-point Charlie museum, gå opp i kuppelen på Reichstag, og et par andre ting vi ikke gjorde når jeg var der med EF. Gleder meg! Og da blir det garantert enda flere bilder. Har kommet opp i 800 bilder med det nye kamereaet allerede, etter under 2 uker, og det er så deilig å slippe å måtte redigere bildene. Er bare å legge de inn på pcen, og vips er de ferdige.
Nå har jeg lastet opp masse bilder, skrevet masse på bloggen og nå sitter jeg å funderer på hva jeg skal finne på. Det er rart hvor rastløs og avhengig av å ha noe å gjøre man blir etter et par dager hvor man alltid har folk rundt seg, og null tid til å kjede seg.

Og sist men ikke minst, i dag er det 25. mai, og nå er lillesøstera mi Sigrun (som ikke er så liten lenger) 11 år. Gratulerer med dagen Sigrun!

Cubus!!

Det har nettopp gått opp for meg at de har cubus i Kiel!! Kanskje jeg endelig kan få shoppa litt klær? De tyske klesbutikkene har elendig utvalg, siden den tyske stilen er veldig mye enklere enn den hjemme. Altså rett og slett kjedelig!

Avslappende torsdagskveld ble det heller ikke, nå skal vi nemlig til Helmut og planlegge Berlinturen neste helg. Var så fokusert på at sport i 11.-12. time falt ut, at jeg glemte alt som var av planer for kvelden.

Året uten 17. mai

Jeg hadde besøk fra torsdag kveld til tirsdags morran. Det var kjempefint å se hele familien igjen, selv om det kanskje også var litt dumt. Ble på en måte mint på hva jeg hadde savna. Er hvertfall 2 måneder igjen til jeg kommer hjem, og fram til da har jeg ikke en eneste ledig helg, så tiden kommer nok til å rase av sted.
1. helg: "Campreunion" i Kiel. Eller Ida/Ingvild/Katie-reunion. Var visst ikke flere enn oss som hadde meldt oss på, selv om allerede mange hadde sagt de skulle komme. Når jeg kommer hjem på mandagen har jeg fri til og med onsdag!
2. helg: Berlin
3. helg: Hamburg/Bremen
4. helg:Hannas bursdagsfeiring
5. helg: Evas bursdagsfeiring på etterskudd
6. helg: Sannas bursdag + feiring
7. helg: Hannover Zoo ++
8. helg: Nachrodt, besøke vertsbestemora mi, dryppsteinshule osv
9. helg: Mannheim, for så å reise videre til Stuttgart
10. helg: Liborifestival i PB, og mandagen reiser jeg

Og fra jeg hadde besøk:

Fredag
Tur til Paderborn, viste fram byen, og innsiden av byens skobutikk:


Ekte, norsk ovnsbak ørret med poteter, agurksalat og svensk cider. Har ALDRI smakt så godt som på fredagen! Også spiste vi kaker og feira Annes bursdag:


Lørdag
Tur til Detmold (der jeg var med Ida når ho var her i høstferien):




Gåtur gjennom Bad Lippspringe, besøk i verdens beste Eisdeale og joggetur med pappa:


Søndag
Externsteine:




Klatrepark (skal uten tvil tilbake dit) :






Mandag/17. mai
Storshopping og kakespising:



17. mai var anderledes. Som utvekslingsstudent får man vært med på å feire de aller fleste normale høytider på en annen måte enn hjemme. De blir feiret, bare anderledes. Jul, påske osv. Så kommer det til 17. mai. Nordmennenes dag, ikke tyskernes. Helt vanlig skole, null barnetog, ingen bunad og ingen nasjonalsang. Med et norsk flagg stukket ned i blomsterpotta i vinduet, kransekake og bløtkake feira vi vår egen lille 17. mai, men allikavel føles det som om året var uten 17. mai. Tyskere skjønner ikke hvordan en vanlig dag kan være så spesiell. Det er jo bare 17. mai. Kunne jo likesågodt vært 18. mai? Neste år blir det ordentlig 17. mai. Uten bunad, men med russebukse, norske flagg i hver hage og nasjonalsangen sunget av både store og små!

Etter de hadde dratt var jeg utslitt. Våkna tirsdag med vondt i hodet. La meg igjen, sov fram til jeg måtte si hade når de dro, gikk og la meg igjen, sov til halv 11. Så dro jeg til de 2 siste timene på skolen, surra noen timer på pcen når jeg kom hjem, før jeg la meg ned for å hvile litt. Endte med litt over en times søvn, og total forvirring når jeg våkna opp fullt påkledd og med en klokke (ikke digital) som viste at klokka var 6. Var det 6 på kvelden? Eller kanskje morran? Jeg var helt forvirra på kvelden, og selv om jeg hadde funnet ut at det var kvelden, virka det allikavel som om det var neste dag. Det er vel resultatet av at jeg ellers aldri sover på dagen, og ikke er vandt til at det er noe annet enn morran når jeg våkner.
I går skrev jeg forresten min aller siste engelskklausur. Nå gjenstår bare matte, og da er jeg ferdig. Aldri mer klausurer. Lenge leve norske prøver!

Nå skal jeg pakke gode og varme saker til telting i Kiel, lade opp alt av elektroniske dupeditter som skal med og nyte kvelden før siste skoledag før 5 dager fri. 2 dager skole neste uke overlever jeg lett! Uka etter er det hele 3 dager skole. Så er det 5 helt vanlige skoleuker etterfulgt av en 3-dagers uke, og SOMMERFERIE!!!!

Og forresten, jeg har vært 285 dager i Tyskland! Logga nettopp inn på orienterare.nu for første gang siden i fjor sommer, og det jeg den gang hadde laga som nedtelling til avreise til Tyskland har visst fortsatt å telle, og sto nå på -285 dager.

Melanie 17 år

I går kveld ble det bursdagsfeiring for Melanie som ble 17 år i går. Det ble ganske spontant bestemt, men det som blir tatt litt på sparket er ofte det beste. Siden jeg ikke gidder skrive veldig mye akkuratt nå, slenger jeg heller med et par bilder av den morsomme kvelden som ble tilbrakt i Wewer med både folk jeg kjente godt fra før av, og med de jeg bare hadde utveksla et par ord med fram til i går.


Bursdagsbarnet

Alle oss fra Pelle (Pelizaeus). Var i tilleg et par andre fra andre skoler der.

Og nok en gang...

Tanja og meg

Nå er det også endelig bare 1-2 timer til en norskregistrert svart bil med hvit takboks kjører inn på parkeringsplassen her!! Mamma og Solveig var jo allerere i februar en tur her nede, men pappa og Sigrun har jeg ikke sett siden 7. august 2009, og det er jo en evighet siden, nærmere bestemt 9 mnd + noen dager!

En liten svippur innom Halden

Nei, jeg er ikke hjemme, og jeg har ikke tenkt meg hjem før 26. juli. Men en gledelig nyhet som Jochen kunne dele med meg ved middagsbordet i dag:

Google maps har StreetView i Halden og Tistærn!!!!!!!! :D

I stad tok jeg meg en tur mellom Brødløs og Ertemarka! Starta ved Erte, følgte veien jeg ofte kjører med scooteren nedover forbi spenst og storsenteret og videre opp til Brødløs. Nesten som å være hjemme igjen, selv om StreetView uheldigvis ikke går helt til husdøra vår.

Es kommt ein Auto!

Og den bilen kommer om 2 dager! Skal bli deilig med besøk!

Og heldigvis kommer de med bil, og ikke med fly. Nå er gulvet mitt nemlig fullt av ting som skal tilbake:

Og der mangler eks vinterjakka mi, snowboardet og masse andre småting.

Innimellom bildesortering og opprydding bestemte jeg meg i går for å se filmen "Dear John". Har lenge sett traileren til "Das Leuchten der Stille" både på kino og på nettet, uten å vite at det var den samme som Dear John bare med tysk tittel. "Det stilles lys" kan det vel egentlig oversettes med, og det har jo absolutt ingen ting med den engelske tittelen Dear John å gjøre? Eller har jeg blitt så dårlig i engelsk iløpet av tiden her nede? Noen minutter uti filmen klarte jeg å koble at det var den samme, og selv om jeg egentlig hadde planlagt å se den på kino, endte det med at jeg så den ferdig.

Fredag var det tid for Katharinas bursdagsfest. Jeg dro dit 2 timer før det begynte for å hjelpe ho med å forberede litt av maten og for å lage Schlammboule-tingen som jeg også hadde på bursdagen min. Paderborn har en veldig negativ ting! Du kan kjøre nesten overalt med busser, men de går aldri i ring rundt byen, kun til og fra byen. Måtte da dra hjemmefra 16.50, og kjøre den halvtimen buss til PB, så vente 15-20 min på bussen til Salzkotten for å kjøre de siste 20 minuttene ut til Kathi. 1 time og 1 kvarter brukte jeg på strekningen som med bil tar rundt en halvtime. Det er upraktisk. Ble hverfal en supermorsom kveld, med supre folk fra trinnet, selv om jeg dagen etter var både trøtt og sliten etter å ha "stoppa vekkerklokka" kl 10, som viste seg å være en telefonsamtale istedenfor vekkerklokke. Er ikke alltid like lett å holde styr på ringetonen og vekkerklokkelyden så tidlig på morran, og var heller ikke første gangen jeg presterte å legge på fordi jeg trodde det var vekkerklokka.

På lørdag var jeg med Julia på kino, The Last Song, eller Mit dir an meiner Seite (Med deg ved min side) som den så fint er oversatt til på tysk. Har i løpet av 3 dager sett begge de nyeste Nicholas Sparks filmene. Fine filmer. Kanskje jeg burde lese noen av bøkene hans? Er jo ikke ellers kjent for å lese bøker, men akkuratt de bøkene må jo være av den typen jeg liker å lese. Enten krim hvor det må skje noe HELE tiden, for så fort det ikke skjer noe iløpet av noen sider legger jeg boka fra meg og kommer aldri videre. Enten krimbøker eller andre gripende bøker hvor det ikke går å legge boka fra seg.
Brukte først dagen på å hente bilder, kjøpe album og lime bilder. I bakgrunn var fotball på tven, og jeg fikk med første halvdelen og de første 3 målene i kampen mellom Hannover og Bochum (3:0 til Hannover) før jeg måtte dra innover til byen for å møte Julia. På melding fikk jeg sluttresultatet, og siden ingen ting hadde endra seg iløpet av de siste 45 minuttene av kampen vant Hannover og ble værende i 1. liga. På søndag leste jeg forresten en artikkel på vg.no (!) hvor det sto om Konan Ya som tidligere tydligvis spillte i Norge tidligere, og som nå spiller for Hannover. Eneste forskjellen er bare at han her nede heter Ya Konan. Hva som er riktig er jo et godt spørsmål.
(Og nei, jeg har ikke blitt helt fotballgal, siden jeg nå leste om fotball på vg, men når jeg på hovedsiden ser et bilde av Hannover t-skjorta, er jeg jo nødt til å sjekke opp hva norge skriver om tysk fotball)

Nå skal jeg lese litt til tyskklausuren jeg skal skrive i morra. Fikk først med meg forrige uke at det er nå vi skriver, så har ikke gjort veldig mye fram til nå. Men hva kan jeg jo lære når jeg får lov til å ha med notatene mine. Da trenger jeg jo ikke en gang å pugge oppspriften på en analyse. Og i morra kan jeg også pakke ned den hvite murklossen (tyskordboka)!
Når jeg har sett over tysken skal jeg lime inn de siste bildene som jeg henta i dag. 7 fulle album til nå, og mer skal det bli særlig når denne herligheten blir min på torsdag:

Dominoeffekten

Jeg har lært at det straffer seg å ta mange bilder. Siden jeg får besøk neste torsdag har jeg begynt å sortere bilder som skal printes ut, så jeg kan få sendt med både de framkalte bildene og de tomme albumene tilbake til Norge. På mandag brukte jeg hele ettermiddagen på å sortere ut ca 380 bilder. Da hadde jeg to måneder igjen av vinteren å sortere + camp. I tillegg var det mange av de beste bildene jeg hadde sortert ut som var ødelagt av et lite hode nederst i det ene hjørnet osv, og alt det måtte jo også klippes vekk før jeg kan sende de av sted til printing. Stress, slit og enda mer stress. Merker hvertfall jeg er superglad for at jeg fikk limt inn alle bilder fram til nyttårsaften (utenom camp) i løpet av de første ukene i januar. Hadde jeg måtte sortere 10 000 bilder nå hadde jeg klikka. Ja, bildene har nemlig nådd det skremmende antallet av 10 121 bilder. Ikke rart pcen sliter. Av 100 GB total lagring fyller bildene fra Tyskland opp over 25 av de, noe som bidrar til at jeg har 17 GB ledig. 500MB(!!) på c-disken. Blæ, må avinstallere noen programmer og slette noen bilder etterhvert før pcen går opp i flammer som resultat av overbelastning.

I går fikk jeg sendt avgårde de første 120 bildene, og i dag ser det ut som jeg kan få sendt av gårde de neste 200++. Fremdeles er bildene fra camp, og Hamelnturen i januar usortert. Resten må bare klippes til i tillegg til å småjusteres fordi kameraet begynner å vise store tegn på aldringsprosessen. Har brukt 3 hele ettermiddager på BILDER!

Jeg er forresten drittlei bilder akkuratt nå! (sånn for de som ikke skjønte det)

6 : 1

Var som sagt i Hannover i helga, på min 2 fotballkamp. Først reiste Eva og jeg med toget til Hannover, med planer om å shoppe på stasjonen. Stasjoner har jo alltid åpent, samme om det er hverdag, søndag eller helligdag. 1. mai viste seg å være noe annet enn andre helligdager, så da gikk vi til Marschsee og satte oss ned i kanten i solsteken ved vannet og så på de som seila eller trådde rundt i tråbåter utpå der.
Etterpå stakk vi til stadioen, og så på fotballkamp. Forrige gang jeg var der skjedde ingen ting. Null mål, hverken til Hannover eller motstanderene, selv om Hannover spilte veldig bra. Denne gangen tok det kanskje 15 minutter, også falt første målet. Til Hannover. Noen nye minutter gikk, og det neste. Så kom det neste, og det neste, før det var halvtidspause. 4:0 til Hannover til pause. Stemningen i stadioen var super, og når resultatene fra de andre kampene i 1. ligaen kom opp på skjermene jubla folk når motstanderne til de andre lagene som står i fare for å stige ned i 2. ligaen scora. I andre spillhalvdel tok det heller ikke lang tid før det neste målet falt. 5:0. Så kom et mål fra motstanderne Mönchen-Gladbach, før kampens siste mål, nemlig nok et mål til Hannover. Var herlig å være på stadioen, siden været var supert, og stemninga var også super! 6:1 som sluttresultat er ikke noe å klage over. Det var så spennende at jeg faktisk følgte med hele tiden, istedenfor å sitte å lese reklameplakatene eller noe sånt siden fotball kan bli veldig kjedelig i lengden når det ikke skjer noe. Fansene var også kjempeglade siden Hannover som sagt var faretruende nær å stige ned i 2. liga, nå er det kun en kamp til denne sesongen, og muligeheten for at de blir værende i 1. liga har blitt betydelig større enn før helgas kamp. Før jeg kom til Tyskland var det helt egal om et lag tapte eller vant, det kunne ikke brydd meg mindre! Men nå... For å si det sånn, etter å ha opplevd stemninga i stadioen regner jeg med at jeg kommer til å følge litt med på neste helgs avgjørende kamp!

Marschsee:



Fotball:




Både været, og poengtavla var supre!

Og enda bedre ble det!