Dresden

Eva bak rattet, på vei til Dresden.

Turister


Vi var en tur innom det tekniske universitetet i Dresden, siden Eva vurdere å studere noe med Informatik, og informatikbygget var grønt og stilig! Har faktisk begynt å vurdere å studere i Tyskland istedenfor Australia, selv om Australia fortsatt er den store drømmen merker jeg at jeg godt kunne tenkt meg å studere her nede også. Det hadde jeg aldri trodd for et par mnd siden! Utvekslingsår ja, men å studere i et annet land en australia...
Har heldigvis en stund på meg fram til jeg må bestemme hvor, og ikke minst HVA jeg vil studere. For øyeblikket har jeg faktisk blitt smittet av vertsfamiliens interresse for informatikfaget, og yndlingsfaget mitt her nede er informatik! Det her høres jo ut som drømmestudiet! I tillegg trenger man kun R1, eller S1+S2 matte, noe som vil bety jeg i såfall ikke MÅ ha kjemi2 eller fysikk 2 neste år, og kan ta IT2 neste istedenfor. Søkte nettopp på informatikutdannelser i Norge og fant denne siden, så har ikke lest alt endea, men ser såpass spennende ut at jeg tror jeg kommer til å sette meg ned å lese mer.

Et helt nytt, kjempestort, kjempefint og stilig senter midt i Dresden. Ble åpna for en mnd siden!

Zwinger





Frauenkirche

Noen hus rundt ved Frauenkirche



Dresden panorama. Det sto rammer rundt om kring hvor man kunne stelle seg på en kloss forra ramma for å få det perfekte panoramablikket av Dresden

Pfunds Molkerei, verdens fineste melkebutikk. Står til og med i Guinness rekordbok.

Det var fint inne, men det stinka! Ikke stedet for en som hverken liker surmelk eller oster med veldig sterk smak!

Dresden Bahnhof




Østtyske Ampelmännchen


Og Ampelweibchen




Traff også igjen Kjersti for første gang på... vet ikke hvor mange år. Fant ut at jeg hadde scannet inn et av bildene fra sist vi var på besøk i Trondheim, og da så vi sånn ut:




Sächsische Schweiz
................................................- BASTEI

Vi var også i Sächsische Schweiz, et område som sannsynligvis ligner veldig mye på sveits. Vi var ved Basteibrücke, et av de mest kjente turiststedene i Elbsandsteinsgebirge/Sächsische Schweiz. Egentlig skulle vi gått en lengre tur for å komme dit for å se andre deler i tillegg, steder hvor ikke de største turistmendene drar, men vi endte opp med turistbussen fram og tilbake til parkeringa siden det var grisekaldt. Vi fikk også årets første snø siden vi var oppi høyden, men det var kun noen få snøkorn. Bildet jeg lasta opp tidligere med snøstorm var fra morgenen dagen etterpå.


Godt innpakka, for så å konstatere at det funka dårlig å ta bilder med hansker/votter, så fingrene våre var gjennomfrøsne etter et par timer utendørs.




Basteibrücke


En liten landsby på nedsiden. Det var fullt av jernbanespor gjennom landsbyen, så det så ut som som typisk modelljernbaneby.





Så kaldt var det...


Etterpå kjørte vi til Bad Schandau for å få noe varmt å spise:


I 2002 var elva Elbe, ifølge wikipedia, 9 meter høyere enn normalt, mener heller jeg hørte det var 4-5 meter når vi var i Dresden, men uansett: denne butikken hadde malt en målestokk på veggen. Øverste strek er fra 2002, og denne butikken lå høyere oppe. Tenk på de husene som ligger helt i vannkanten.




Sånn så nabohuset til ferieleilighetene vi hadde ut torsdag morgen.

Og utsikten gjennom frontruta på bilen!

Besøk av Ida

På tirsdag kom endelig Ida en tur, og noe av det første ho fant fram da jeg møtte ho på stasjonen var et Lebkuchenhjerte! Og til en forandring til de jeg har hatt tidligere var det med grønn glasur =D Ho hadde også med seg kake i god tro om å få hjelp til å spise opp litt av bursdagskaka ho hadde fått dagen før, faaail. På mandagen hadde jeg og Eva nemlig den store bakedagen, og vi bakte både nøtte/sjokoladekake til Nadine (Evas bestevenninne), OG brownies til Ida.

I Paderborn er det for tiden HerbstLibori, en festival/stort tivoli med utallige boder, og vi tenkte vi skulle stikke innom der når vi først var i byen, men tydeligvis åpna alt først senere, så da tok vi bussen hjem og lagde... taramtatatatatam... NORSK RISGRØT! Det var herlig! Første gang på over 2 mnd. Her har de faktisk noe lignende, Milchreis, men det er bare veldig ekkelt søtt, så det at vi spiser usøtet grøt med salt i, kun med sukker/smør og kanel på toppen syntes de var veldig rart, men de prøvde restene, rørte sukkeret, kanelen og smøret godt inn i grøten og påstod det smakte som tysk milchreis. Forskjellen ligger vel egentlig i at de rører alt sammen, og vi spiser grøt med sukker/kanel/smør oppå. Vi måtte også salte det tyske (usalta)smøret for at grøten skulle smake som hjemme.


NAM!


På kvelden var vi ute å gikk rundt i Bad Lippspringe:



Onsdagen var vi i Detmold, en by som ligger midt utti ingenmannsland. Sannsynligvis derfor byen ikke ble bomba under krigen, så det står masse gamle hus der, i motsettning til i Paderborn hvor det bare står et par. Der gikk vi rundt i byen, tok masse bilder, og drakk kakao på en sjokoladecafé.


I gågata i Detmold



Oss forran slottet i Detmold


På kvelden endte vi opp med å SYKLE fra Bad Lippspringe til Paderborn og tilbake igjen. Altså totalt 2,5 mil eller noe! Ida er av og til ikke riktig god i huet! Etter å ha sykla hele uka oppi Nord-Tyskland ville ho sykle enda mer(!), og siden ho der oppe hadde hatt en liten klapp-sykkel storkosa ho seg fordi det gikk fort med Evas sykkel! Etter å ha kommandert ho til å sykle bak meg så jeg bestemte tempoet kom vi til slutt inn til Paderborn, og Herbstlibori og uten problem fikk vi svidd av de pengene vi sparte på bussbilletten.

Vi begynte også å planlegge all Freizeit vi har i Berlin, og foreløpig har vi kommet fram til Reichtstag, KaDeWe(internasjonal butikk hvor Jutta sier det er stor sannsynlighet for å finne brunost osv), Brandenburger Tor og Fernsehenturm. Noen andre severdigheter/steder vi må besøke?

Innlegget fra Dresden/Weimar/Erfurt kommer snart, det samme gjør et innlegg jeg aldri har blitt ferdig med fra vi sykla rundt i Bad Lippspringe og tok bilder, midt i september. Jeg får lastet opp alle andre bilder, men når jeg prøver å laste opp de siste fra området rundt her får jeg bare "Bad request", men må prøve å få det til på en annen måte.

Ellers hadde vi konkludert med at tyskere er ganske dumme og ikke hadde skjønt at normal, piska fløte blir krem, siden de når de pisker fløte til krem tilsetter Sahnesteif, et pulver for å få fløta til stiv krem. Hjemme pisker vi jo kun fløta og får krem. Men jeg fikk vite i sta at det kun var for at den med sikkerhet blir krem, og at det er særlig på varme dager det er viktig (når det ellers er for varmt så det blir vanskelig å piske fløta), og at det egentlig bare har blitt en vane å tilsette det når de pisker krem.

Det snør, det snør, tidelibom...

Nå er vi tilbake fra super ferie i Dresden, Weimar og Erfurt. Kommer et mer detaljert innlegg senere, men tar nok titusen år å laste opp alle bildene jeg/vi har tatt, så derfor må dere vente. Må legge til at jeg måtte til å slette filer før jeg fikk lagt alle bildene over på pcen, siden c-disken var full. Sikkert derfor pcen har gått i sneglefart den siste tiden, så nå må jeg kopiere de siste bildene over på hardisken før jeg setter i gang med sletting av uskarpe bilder, og opplasting av de beste bildene.


Dette bildet sier veldig mye om tempraturene og været den siste uka (heldigvis var det for det meste et par grader varmere, så det snødde ikke mer enn 2 ganger, men allikavel, snø 14. og 15. oktober?!?) Dette er forresten tatt på Autobahn mellom Dresden og Erfurt, torsdag morra.

Grove rundstykker med brunost

Brunosten har overlevd uten større skader enn avrundede hjørner, og en veldig fettete pakning. Før jeg i det hele tatt kunne åpne den måtte jeg vaske den utafor med såpe, 2 ganger. Vi hadde et grovt runstykke, så det ble grovt, kornete rundstykke med brunost til kveldsmat selv om jeg egentlig hadde tenkt å vente til vi kom tilbake fra ferie med å åpne den. Det kribla liksom i fingrene etter å åpne papiret. Og jeg er så heldig at alle her rynker på nesa når det kommer til brunost, så den får jeg ha helt for meg selv! Da har jeg brunost fram til jul.

I dag hørte jeg, tro det eller ei, norsk på tven her nede. Tror de sa det var Torbjørn Jagland eller noe, i forbindelse med nobelsfredsprisen, og da hørte vi først han si en settning på norsk, før de tyske stemmene tok over og oversatte.

Nå stikker vi snart ned på Stadtfest. Var en kjapp tur i byen i sta, og det er fullt av boder med Lebkuchenhjerter! (alá pepperkaker pyntet med Melis) =D Når jeg pakka ned rommet mitt før jeg dro, kasta jeg de 2 jeg hadde hatt hengende til pynt, så det er snart på tide å få tak i noen nye.

Google er tingen, dette er Lebkuchenherzen!

Nå har jeg...
.............................FERIE!

2 måneder

Nå har jeg vært i Tyskland i 2mnd. Sykt som tia flyr!
Merker jeg begynner å savne alt hjemme, selv også de merkligste ting, og tingene jeg normalt hater.

Jeg gleder meg til:
- å gå opp den lange trappa på Porsnes igjen
- pugge 40-50 sider til kapittelprøver på norsk istedenfor å måtte skrive analyser på tysk av tekster jeg ikke engang aner hva handler om
- kjøre scooteren min
- måtte gå tur med Tico selv i øsende regn
- løpe orientering med pappa og bruke 90% av tia på å klage over at jeg er sliten, har vondt i beina og at det er kaldt
- krangle med Solveig og Sigrun om alt fra hvilken av de hele 4 norske tv-kanalene vi skal se på til hvem som må støvsuge kjøkkenet.
- gjøre mamma frustrert fordi man hverken får opp døra eller ser gulvet på rommet mitt lenger
- se igjen alle
- Å KOMME HJEM...
.........................om 10mnd.



Men først og fremst gleder jeg meg til:
- å få brunost(!) og resten av tingene mine hjemmefra etterpå
- 2 uker ferie som begynner i morra
- Stadtfest i helga
- bodene begynner å tyte fram overalt i gågata osv, og et par gater har allerede
- blitt sperret av og fylt opp med ulike boder, små karuseller osv.
- Dresden
- Besøk av Ida
- Berlin

Det begynner å gå opp for meg at jeg faktisk skal være her ett helt år, og selv om jeg ikke har direkte hjemlengsel har det vært ganske ofte den siste uka at jeg har sittet på skolen, på bussen eller egentlig overalt ellers og kobla helt ut et øyeblikk og tenkt på alt og alle hjemme, og innsett at jeg faktisk savner alt! 2 minutter senere er alt glemt, og alt er supert igjen. Og dessuten er det bare ett år av livet mitt jeg skal tilbringe her, før jeg kommer hjem igjen, så får nyte det så lenge det varer. For jeg stortrives fortsatt. Og fortsetter resten av året å gå like fort og være like bra som de 2 månedene jeg har vært her allerede er jeg jo snart hjemme igjen uansett. Jeg er egentlig glad at jeg fortsatt har mange måneder her nede, og slipper å bekymre meg over at det snart er over, selv om det hadde vært greit om Bad Lippspringe av og til lå på andre siden av Svinesundsbroa.

Nei, der skal sekken min sitte!

Som jeg har fortalt tidligere er busskjøring et mareritt her nede. Du står som oftest som sild i tønne, og får man en sitteplass er man overlykkelig. Og det er egentlig en selvfølge at man lar hvem som helst sitte på nabosetet, hvis du først skulle være så heldig å være førstemann til mølla. Og man gir hvertfall fra seg setet til de gamle som kommer på bussen. Men så finnes det de totalt uten folkeskikk. 5.-6.klasse gutter som tror de hersker over verden.

For en stund siden satt det 3 gutter og en skolesekk i en setefirer. Selvfølgelig satt sekken innerst ved vinduet. Sanna spurte fint om ho kunne sitte der, men nei det fikk ho ikke. Setet tilhørte sekken, og den var nemlig for stor til at den fikk plass på gulvet/i fanget. I 5 minutter sto ho der å krangla med guttene, til de tilslutt fjerna sekken og ho bokstavelig talt klatra over de for å komme til sitteplassen. Det å hjelpe til så det var lettere å komme inn på plassen, eller for den saks skyld selv flytte seg innerst til vundusplassen var det ikke snakk om. Når ho da skulle ut av bussen var det samme styret. De nekta å slippe ho ut, og hadde ho vært så dum å sette seg der, kunne ho værsågod bli sittende. Det er unglaublich hvordan de oppfører seg!

Og i dag var de på'n igjen. Jeg visste ikke at det var han samme, og jeg spurte fint den lille 5.-6.klassingen som satt på dobbelsetet (dobbeltsete uten skille mellom setene) rett bak busssjåføren om jeg kunne få sitte der. Nei, det kunne jeg ikke, for det var et enkeltsete. Det måtte jeg jo skjønne, ellers var jeg jo dum. Og dessuten var det ikke plass. Jeg gadd ikke begynne å krangle noe mer, da kunne jeg like gjerne stå fram til det ble et ledig sete. Da jeg fortalte det til Sanna som hadde fått sitteplass på setet bak, snudde ho seg, og kunne konstatere at den gutten, ja det var han fra forrige gangen. Og det stopper ikke der...

På neste stopp kom det på en gammel mann, som også spurte om å få sitte der. Nei, det kunne han ikke, det var nemlig et enkeltsete, og dessuten måtte han ha plass til sekken sin. Sanna tilbød han plassen sin, men på pur F skulle han absolutt ha den plassen. Man kan jo ikke la de små drittsekkene av noen 10-åringer ta over hele bussen. Hadde det vært i Norge og på norsk hadde jeg heller ikke latt de herske videre. Han sto lenge å krangla, før han tilslutt sa fra til bussjåføren, som også først prøvde å be fint om at han kunne flytte sekken og gi plass til den gamle mannen. NEI(!), det kunne han ikke. Der satt han, så det så! Fram og tilbake diskutere bussjåføren med gutten, og busssjåføren sa enkelt å greit at hvis han ikke flyttet sekken kunne han se å gå av bussen. NEI, det kunne han ikke, de måtte jo skjønne at det var et enkeltsete! Tilslutt gikk han motvillig med på å flytte sekken ned på gulvet, men gutten selv satt fint der han satt. Først da bussjåføren bøyde seg fram for å dra han ut av bussen flytta han seg innerst på setet mot vinduet, og gav plass til den gamle mannen ytterst. Unverschämt! Hva tenker småungene med? Jeg kan virkelig ikke huske at noen var så ille da vi var på den alderen!

Er det meg du snakker til?

Her i Tyskland er det masse styr med å si Sie til lærere, de du ikke kjenner osv, den høflige formen for du. Det blir sett på som uhøflig å si du til lærere, og det er til og med egne verb for å si Sie eller du. Duzen og Siezen (ifølge heinzelnisse skrives det sånn). Fra 11. klasse skal lærene også si Sie til elevene, og hele systemet med du/sie er egentlig bare helt vanvittig upraktisk, teit, og rett og slett helt idiotisk. Jeg hater det!
I dag var vi ute å spiste, og på vei tilbake diskuterte vi nettopp bruken av Sie og du, og da fikk jeg spørsmål om hva lærerne sier til meg, for når man blir eldre går det også i etternavn, og etternavne mitt er ikke akkuratt tysk. På skolen er det heldigvis fornavn det går i, og om lærerne sier sie eller du til meg har jeg egentlig null peiling på. Jeg reagerer bare på du. Om de en eller annen gang har spurt meg om noe i sie-form har jeg garantert ikke reagert. Hvorfor i huleste skal jeg reagere når noen sier Sie til meg (på norsk: de, altså superhøflig), det skjer neppe at jeg kommer til å føle meg snakket til hvis noen sier Sie til meg. Ingvild eller du = ja, Sie = nei.
Et par av lærerne mine vet jeg er veldig nøye på å bruke sie når de snakker til elevene, og tysklæreren min starter timen med noe så vakkert som: "Ich begrüße Sie". Første gang holdt jeg på å bryte ut i latter.
Og de lurte også på hvordan det gikk med det å huske på å si Sie til lærerne. Foreløpig har jeg ikke hatt det problemet heller. Jeg lar enkelt og greit la være å snakke til lærerne, med unntak av når jeg rekker opp hånda når jeg ikke skjønner oppgavene og sier: "Ich verstehe nicht", eller til nød settninger hvor man så absolutt ikke trenger du/sie.

Det finnes ikke ord for hvor patetisk jeg finner det systemet. For ikke lenge siden var det visst en eller annen kjent tysker som hadde introdusert seg til en amerikaner, og sagt: You can say you to me! Bare det sier litt om systemet. Det er ingen andre ting i Tyskland som irriterer meg så mye som du/Sie, til og med Jutta sier at det av og til er vanskelig å vite om man kan si du til de man egentlig føler man kjenner ganske godt.

Nok frustrasjon for denne gang, og sånn ellers utenom du/sie har jeg det toppers! Det er overraskende nok de dagene jeg har best humør jeg bare må rope ut det som irriterer meg. Best å få det vekk med en gang! Og siden jeg foreløpig ikke kan nok tyske ord til å uttrykke frustrasjonen på, og det for de er helt normalt, er bloggen det perfekte stedet.

150års jubileum

Det var herlig å ha fri på torsdag, selv om det delvis ødela helgefølelsen. Vanligvis er det å få helg helt supert, og fredagen på skolen gleder jeg meg alltid til helg. Når det da kommer en dag fri i uka blir hjernen min forvirra, og oppi huet var jeg på fredag forberedt på enda en full uke på skolen.

På torsdags kveld var vi på en konsert i anledning 150-års jubileumet på skolen, hvor alt fra skolekor, orkester, bigband osv (både unterstufe og oberstufe) var med. Unterstufe-gruppene var veldig både og, men til å være fra 5. klasse og oppover var de flinke (med untak av de gangene det var så falskt at du hadde mest lyst til å kutte av deg ørene). Oberstufekor, bigband og orkester var utrolig flinke! Vi fikk utdelt program over rekkefølgen på innslagene og hva de skulle synge/spille. Jeg la med en gang merke til at Gabriella's sång, en av mine yndlingssanger, sto på lista over sangene koret skulle framføre, og siden det sto "Song" og ikke "Sång" frykta jeg det verste, nemlig at de hadde tukla med sangen og at de kom til å synge den på enten engelsk eller tysk. Tro det eller ei, tyskerne sang sangen på svensk, og hadde det ikke vært for at jeg viste at de var tyskere hele gjengen, hadde jeg trodd at de faktisk kom fra Sverige.

Fredagen var det grillfest på skolen, først 4 timer undervisning (2 for meg, siden jeg hadde fritimer i tillegg), så slepe stoler og pulter fra øverste etasje i det ene bygget, til gymsalen som ligger i kjelleren i det andre bygget. Hadde ikke lenger følelse i hendene etter en time, og heldigvis for meg var det delt inn i forhold til hva du hadde av fag i 5.-6. time, og siden jeg har fritime i 6. måtte jeg bare slepe stoler/pulter i 45 min og ikke 1,5 time som mange andre. Den såkalte grillfesten gikk ut på at de hadde leid inn 2 vogner som solgte pommes og currywurst ogsånn, men 2 vogner var alt for lite for hele skolen + foreldre, så istedenfor å stå en halvtime i kø som mange andre, gikk vi heller bort på marktkauf og kjøpte Döner i dönervogna utafor. Döner er typisk tysk kebab, og dönervognene står bortimot på hvert gatehjørne. Etter 2 mnd i Tyskland var det på tide at jeg fikk smakt döner.
Hele resten av 150-årsfeiringopplegget beregna for oss elever var egentlig ganske skuffende.

I går lagde vi taco, og det var ikke bare enkelt å finne det vi trengte til tacoen. Hjemme er det vel 2 standard tacomerker som man får tak i overalt, mens alle de andre billigmerkene som FirstPrice osv har eget tacotilbehør. På marktkauf fant vi tortillas og tacokrydder, men ingen saus. På Minipreis (butikken de vanligvis handler), fant vi tacosaus, men jeg kan ikke si jeg la merke til hverken tortillas eller kryddermix. For meg virker det helt skrudd at taco kan være så vanskelig å få tak i her nede hvor de ellers har så stort utvalg i alt som er av mat, hjemme er jo Taco så normalt! Heldigvis falt tacoen i smak, så forhåpentligvis trenger jeg ikke vente enda 2 mnd på neste gang vi spiser Taco.

På kelden skulle Eva være med på Best-of-Varieté, siden ho er med i Akrobatik-AG. Hver onsdag i 7. time har hele skolen fritime, og da har man muligheten til å bli med i en AG, som kan være en sportAG, kor/orkesterAG osv. De skulle framføre et par pyramider, og skulle møtes et par timer før for siste gjennomgang. Jeg ble med siden jeg ikke hadde noe annet å gjøre, og jeg i tillegg kunne se på resten av Varieté-opplegget sammen med Akro-gjengen, selv om det hovedsaklig var for Ehemaligen (tidligere elever på skolen). Det viste seg at en av akrobatikjentene hadde blitt syk, og de lette rundt etter en annen som kunne steppe inn. Det endte med at de kasta meg inn i en pyramide(!!!!), og ellers flytta litt rundt på de andre så jeg kunne stå med de som for eksempel sto i en sirkel rundt pyramidene osv, og ikke måtte lære veldig mye. Det å slenge meg med på noe sånt som jeg aldri har vært borti før, på så kort varsel hadde jeg egentlig aldri trodd jeg kunne finne på å gjøre, men jeg overlevde, og det var faktisk ganske gøy.

Midt inni denne pyramiden ble jeg plassert!

Og resten var jeg bare av de som lå/satt/sto rundt




Flere av Evas venninner hadde et såkalt søpplekasse-show, til Manamana-sangen, og her er før de opptredde.

Når varieté-kvelden var over gikk jeg med Eva, Sanna, Anne og Clara (Evas venninner, som også er med på akro) ut å spiste. Jeg har historie med Clara, men hadde av en eller annen grunn aldri snakka med ho før i går.