2. skoledag

Jeg lever fortsatt etter 2. skoledag. Lærerne er utrolig mye greiere enn det jeg hadde forventet, siden man hører hele tiden om de grusomme lærerne i Tyskland, og hvor strengt det er osv. Men siden vi er i Oberstufe, 11.-13.klasse er de ikke mye strengere enn på videregående hjemme. Fikk forresten ikke bytta tyskkurs siden det var fullt, men timeplanen hadde blitt enda mer slitsom med det andre kurset. Da står jeg heller opp kl 6 hver dag, og slutter 13.05 2 ganger (annen hver uke 3 ganger) i uka, istedenfor å begynne 09.40 og gå på skolen til 14.45 på mandager. Så skal vi få sagt fra om sporskurs i morra, og hvis det fortsatt er ledig på det jeg vil, har jeg 4 fritimer før gymmen, så jeg rekker å dra hjem og slipper å sitte å kope på skolen. Det finnes heldigvis 2 kurs av den typen jeg vil ha, den andre med litt dårligere tidspunkt, men krysser fingrene for at det hvertfall er plass på det ene. Gjett hva det er? Rückschlagspiele, med volleyball, badminton og bordtennis oppgitt som eksempler!

I dag hadde jeg først 2 timer Informatik, og da skjønte jeg deler av det vi skulle gjøre på pcen av aktivering av en side lignende fronter, og diverse annet. Resten fikk jeg hjelp til. Det var verre da vi skulle lese en tekst om hva informatik er i grupper, for så å svare på et spørsmål pr gruppe. Jeg skjønte ingenting, annet enn at det dreide seg om noe IT-greier. Så da vi skulle presentere for de andre gruppene, sa de andre på gruppa at jeg bare skulle lese noe av det de hadde skrevet som notater, så kom de andre til å skjønne hva det dreide seg om. Det er en ganske basic tekst om faget, og siden begge mine vertsforeldre jobber med IT har Jutta tilbudt seg å gå gjennom teksten med meg for at jeg ikke skal falle helt ut fra begynnelsen.

Så hadde jeg fritime, dobbeltime uten noen verdens ting å gjøre siden ingen andre jeg "kjente" hadde fritime. Jeg fyllte timeplanen inn i planleggeren min, studerte timeplanen og hvordan det ville passe med de ulike sportskursene, og kjedet meg egentlig ganske mye den første halvtimen. Jeg var sikker på at nå kom hjemlengselen til å komme, og at jeg bare kom til å sitte der å savne den norske skolen og alle folkene der, men har fortsatt hatt null hjemlengsel så langt. For jeg fant ut at når jeg uansett hadde så god tid, hvorfor ikke ta en tur bort på Marktkauf (alá Meny) for å kjøpe noe å spise, som ikke bare var brød med goudaost. Mamma har hele tiden advart meg med at brezelen her sannsynligvis kom til å smake dårligere enn den i sør, men bakerne i München (og Stuttgart for den saks skyld) kan bare gå å henge seg. Den brezelen var så god at humøret var redda hele resten av dagen, helt perfekt og som det meste her i Tyskland, billig. 0.33€ (3kr) for å oppleve heaven on earth?


Brezel. Bildet er fra piknik i Englische Garten i München kvelden før jeg reiste.
Bildet er da tatt FØR jeg smakte på brezelen, nedtur!

Musikklæreren min er en merkelig type, som jeg på forhånd ble advart om at snakker mye. Her snakker vi ikke bare å fortelle unødvendige ting innimellom, men om å bruke hele den 45min lange timen på å rope opp klassen på rundt 20-25 stk. Han holder lange taler for alle, og blander inn masse rart før han innser at han bør sjekke om nestemann på lista også er der. Han lyste opp da jeg sa jeg var utvekslingsstudent, for kona var nemlig Betreuer (områdekontakt?) for 2 utvekslinsstudenter fra Japan og Brazil gjennom Rotary. Bryr meg passe lite at det sannsynligvis ikke blir den store musikkundervisningen, for musikk har jeg bare fordi vi måtte ha enten musikk eller kunst. Ingen av delene er egentlig noen av mine favoritter, og det er heller ikke et fag jeg skal bygge videre på hjemme.

Nå er jeg hjemme alene, mens Jutta er hos frisøren og Eva har sport før ho skal på keyboardtime. Etterpå skal jeg sannsynligvis være med ut å handle, og da skal vi blandt annet kjøpe philadelphiaost! Må si man blir litt smålei av nutella på toast til frokost, fordi ingen ostene her er ganske unormale. Tror typene er helt normale ostsorter, men for meg som omtrent kun spiser svensk husholdsost og norvegia blir det veldig uvandt.

Og til slutt, små lyspunkter:
- Her har de kullsyremaskin, og de lager vann med kullsyre hele tiden. Og tysk kullsyrevann smaker ikke like salt som det norske.
- Senga mi er minst 1,20. Hvis jeg ligger for mye over på den ene siden rekker jeg ikke bort til mobilen som ligger på nattbordet ved siden av sengen. Like forbausa hver gang, men det er HERLIG!
- Jeg har ingen lekser foreløpig, og med så mange fritimer som jeg har kan jeg ta med pcen og skrive camp-innlegget istdenfor å sitte å stirre i veggen i 1 og en halv time.

... og noe ikke fullt så kult er at det er meldt 32* på torsdag, og det er skole...

Første skoledag

I dag sto jeg opp 06.10, siden vi måtte tidlig til skolen. Anne var med meg på den første årstrinnssamlingen, siden mye informasjon ble gitt osv, og ho hadde time hos optikeren ganske tidlig uansett. Timeplanen er mildt sagt grusom siden jeg HATER fritimer, og når jeg da har 5-6 fritimer i uka er det ikke helt ideelt. I morra skal vi hvertfall se om vi kan få bytta tyskkurs til et 4-timerskurs med litt lettere tysk, særlig for de som har flytta over fra en annen type skole uten så mye teori. Ikke fullt så mye analyser osv som vanlig tyskkurs, og sannsynligvis mye bedre faglig for meg som utvekslingsstudent, og når de kommer til fritimer! Isåfall får jeg fyllt ut 2 fritimer på tirsdag, og får heller 2 timer senere skolestart på onsdager. Så må vi se hvilket sportskurs jeg har, siden her har man ikke alle typer sport, mer alá ballspill, turn osv. Vi vet bare at jeg har sportskurs 7, så da må vi finne ut om jeg skal bytte noe der. Et år med turning/dansing for eksempel er uaktuelt! ... uansett om man egentlig skal være åpen for nye ting som utvekslingsstudent går det en grense et sted!

Så hadde jeg 2 timer kjemi, og jeg forsto ikke så mye av det læreren sa, siden det gikk veldig fort. Noe av det jeg fikk med meg var at han brukte omtrent en halv time på å fortelle at vi får lov til å drikke vann osv i timene hans, og sammenhengen med at hvis man ikke får drukket når man er tørst, er man ikke lenger tørst når man kan drikke osv... intressant...

I friminuttet var jeg sammen med et par jenter fra kjemiklassen, og de introduserte meg for mange flere. Jeg regner med jeg kommer til å overleve. Etter pausen hadde jeg en time fysikk, og den første jeg så da jeg kom inn i klasserommet der var Nele, ei koslig jente de introduserte meg til i går. For 11.klasse er alt nytt med at all undervisningen foregår i ulike grupper, i forskjellige rom, og det er ingenting som ligner på en fast klasse. Alle fag er i forskjellige grupper, og det er ganske vanskelig å skjønne, så derfor visste vi ikke at vi hadde fysikk sammen før da. Så da burde både fysikk og kjemi gå ganske greit hvis vi ser bort ifra det faglige, og i morra har jeg Informatik (IT) de første timene sammen med Jessica fra Colombia. Ho har allerede vært et halvt år her, i en annen by, og snakker derfor ganske godt tysk.

Ellers har vi vel egentlig ikke gjort annet enn å dra å kjøpe en planlegger til meg siden den fra EF er alt for liten. Og på en eller annen måte har tia flydd av sted uten egentlig å gjøre noen ting. Anne har dratt tilbake til Mannheim, vi har spillt Ligretto og et annet morsomt kortspill og sett Grey's anatomy med tysk synkronisering (nå husker jeg ikke hva det heter på norsk, men hvertfall at det er lagt til tysk tale).

Forresten, bussturen fra Bad Lippspringe til Paderborn og tilbake igjen er mildt sagt forjævlig! Heldigvis bor jeg såpass langt unna skolen at jeg får gratis busskort, for skolebussene er virkelig ikke noe man gjerne vil bruke penger på. For å si det på den måten, det er ikke uten grunn at akkuratt den bussruta har blitt kåret til en av Tysklands verste busstrekninger!

Dag 2

I dag sykla jeg og Eva til utebassenget her i Bad Lippspringe, og jeg blir like overaska hver gang jeg finner store forskjeller i priser. Noe av det siste jeg gjorde før jeg reiste hjemmefra var å slenge med skolebeviset etter "just in case"-prinsippet, og det var visst ganske lurt siden jeg ikke har noe studentbevis herfra enda. Her er det nemlig studentrabatter på alt, og en tur i utebassenget kostet hele 1,50€, ca 15kr. Bassenget var på størrelse med Remmen, i tillegg var det et barnebasseng med sklier, og masse solsenger rundt omkring. Uten tidsbegrensing og alt, men vi var ikke der så lenge, siden vi skulle til Paderborn for å se på byen, skolen osv.

I går gikk Eva og Anne gjennom alle mulige sim-kort de hadde liggende i huset, før de fant et som ikke var inaktivt. Siden jeg hadde fjerna opratørlåsen på mobilen kan jeg bruke min gamle, med tysk sim-kort. Så nå har jeg fylt opp med penger, så jeg kan begynne å bruke mitt nye 12-siffers nummer. (Jeg kommer til å sette inn det norske en gang i blandt, så dere kan fortsatt sende meldinger dit, så svarer jeg fra telenormobil.no)

I Paderborn gikk vi en liten runde rundt i sentrum, og selv om det var 25 grader ute og stekende sol gikk det greit siden det blåste svakt av og til. Vi kjøpte også kuleis i en isbutikk, og jeg som fikk sjokk da jeg så 1€ pr kule-skiltene i München, fikk enda mer sjokkert da jeg så prisskiltene her. 0,70€ pr kule. Hva betaler man i Norge igjen? Over 20 for en kule?

Så tok vi en tur opp på skolen for å se på uteområdene, og da vi var på vei tilbake så vi noen som også drev å pekte, viste og forklarte. Det viste seg å være en utvekslingsstudent fra Colombia og hennes vertsfamilie. Ho skal også gå i 11. klasse, så det er litt greit å vite at vi er flere.

Så tok jeg og Eva bussen tilbake, så nå vet jeg hvor jeg skal gå av bussen på vei hjem fra skolen. I morra går vi herfra 06.50 for å ta bussen til skolen, ca på den tiden jeg vanligvis står opp når det er skole. Heldigvis har vi kun 5 timer i morra, ifølge en plan som var oppslått på veggen på skoleområdet. Altså skole kun til 12-tiden.

Og forresten... Helga rundt 5. september reiser vi til Hannover, og der er det visst enda et fyrverkeri. Vi så fyrverkeri i Olympiapark på campen, i går på byfest-tingen også blir det i Hannover om noen uker. Veldig rart med fyrverkeri 3 ganger på under en mnd, på sommeren/høsten!

Fyrverkeri fra i går

Sjørøverskipet i parken

Alle barnehagene i området hadde malt telt

Noen av de få gamle husene i Paderborn

Elva Pader(?) hvor navnet Paderborn kommer fra

I Bad Lippspringe

Nå har jeg endelig kommet fram til Bad Lippspringe og familien jeg skal bo hos et år. Jeg er kjempefornøyd sålangt, og tror det kommer til å gå kjempebra. Innlegget om campen kommer litt senere, fordi jeg brukte opp batteriet på pcen på å se på bilder på toget, istedenfor å skrive. Totalt har jeg 1981 bilder i mappa fra campen, så det sier seg selv at det tok lang tid å se gjennom alle (over 1 time). Vi har sendt minnekorta rundt, så jeg tenker at i underkant av 1000 bilder er tatt med mitt kamera. Jeg har ikke tolmodighet til å stoppe opp å ta et bra bilde, så istedenfor knipser jeg 10 av samme motiv mens jeg går, i håp om å få et par gode bilder.

Dessuten så jeg den ukesgamle Home and away-episoden jeg lasta ned før jeg reiste hjemmefra, og etter en uke med latterkramer hele tiden osv gikk det opp for meg HVOR KJEDELIG serien egentlig er. Jeg kjeda meg gjennom hele den 20 minutter lange episoden!

I går ble jeg møtt på stasjonen i Kassel etter en litt over 3 timer lang togtur, og det første jeg så var en hjerteformet gassballong, en stor velkomstplakat med "Velkommen Ingvild på" og det norske flagget. Alle er kjempekoslige, og jeg forstår det aller meste når de snakker rolig og til meg. Når de snakker seg i mellom går det mye fortere, og jeg rekker bare snappe opp et par ord innimellom. Jeg synes også jeg har snakket ganske mye til å være meg, og alt på tysk! Kun et par ord innimellom når jeg ikke har kunnet ordet på tysk. Hvor bra det er vet jeg ikke, men de forstår meg. Har som mål å ikke begynne med engelsk, for da blir det vanskelig å snu over til tysk igjen.

I går kveld gikk vi ned til sentrum av Bad Lippspringe, og gjennom en stor grønn park. Byen er kjent for store, grønne "kurparker", og den rene lufta. Folk med astma kommer for å tilbringe et par uker her osv. I en annen park var det en stor fest, med pirattema, så det var laga båter rundt omkring, de spilte musikken fra Pirates of the Caribean, og alt var dekket med telys, og andre lys. Har aldri vært borti noe så gjennomført før, og ved inngangen fikk vi til og med utdelt blomstersmykker (hawaii-opplegg). Til slutt var det fyrverkeri, og også det slo alt jeg noen gang har sett før. Alt fulgte musikken, og det var alle mulige effekter. Helt fantastisk. Filma en del, så skal laste opp video når jeg får tid. Og flere bilder kommer også, skjer for mye til at jeg gidder bruke så mye tid på pc.


Meg, Anne og Eva (vertssøstre)

Bak en ganske stilig lysvegg

Litt av området

Eva, en venninne av Eva og meg

Campen er supergöy, og jeg vil IKKE dra herfra om kun 2 dager! Alle de andre skal bli her en uke til, men siden skolen begynner mä jeg dra för alle andre. Trodde ikke campen skulle bli sä bra, og trodde at det ville bli helt greit ä reise. Det er sä mange her jeg sannsynligvis aldri kommer til ä se igjen, selv om en del heldigvis skal pä discovery tours med EF til bäde Berlin og Heidelberg. Kunne godt blitt her myyyyye lenger, selv om jeg gleder meg utrolig til ä komme "hjem", og slippe ä leve ut av en koffert, kunne pakke ut og bare roe det ned när du föler for. Merker jeg er sliten, og det skjer sä mye hele tiden, enten det er organiserte aktiviteteter eller at vi bare henger rundt. Jeg som har den verste uvanene man kan ha, ä bite/rive negler, har fätt lange negler for jeg rekker rett og slett ikke rive de av.
Altsä det skjer sä mye göy at til og med uvanene faller bort, og folka her er sä supre at jeg glemmer at jeg normalt pleier ä väre sjenert.

Vi kom nettopp tilbake etter ä ha stätt pä sköyter i Olympiahallen, og etter middag stikker vi til Theatron(?) pä no konsert-opplegg med blandt annet fyrverkeri osv. Ble veldig stressa og rotete innlegg, men er ikke sä greit ä fä til noe bedre pä noen fä minutter, pä en linux-pc med tysk tastatur...

Pä Camp

Nä sitter jeg pä datarommet pä campen her i München. Vi har 15 minutter pc pr dag, pä et nett som bruker hundre är, sä rekker ikke skrive sä mye mer enn at campen er kjempebra. Skulle önske jeg kunne värt her mer enn en uke, mest for folka siden det ikke er de mest morsomme tingene som er organisert.

Vi har ogsä begynt med undervisning, tysk spräk-ting og tysk kultur. Den spräksaken er delt inn i grupper pä 5-6 etter en test vi skulle sende inn et par uker för campen. Jeg klarte ä glemme den, sä jeg kryssa av i hytt og pine et par timer för jeg reiste hjemmefra, sä jeg var passe overaska da gruppa mi, gruppe 1, fikk höre at vi var de 6 som hadde scora best pä testen av 35 stk. Ganske morsomt. 2 nordmenn, 2 italienere (en fra en by de snakker tysk), en sveitser og en finne. Digger den gruppa!

Vi har värt pä bowling, i dyrepark, i München sentrum og mye annet. Nä gidder jeg ikke sitte mer pä pcen, sä skriver heller mer pä toget til Kassel.

Auf Wiedersehen

De siste dagene har gått så altfor fort, det er først nå jeg begynner å forstå meg på alle som klager å bærer seg over tiden som suser forbi. Jeg har sagt hadet til farmor og Anne Kathrine i dag, pakka ferdig og om et par timer reiser jeg og mamma fra Halden, for å overnatte hos søskenbarnet mitt i Oslo, og grytidlig i morgen er det oppmøte på gardermoen.

For å være ærlig, så har jeg erklært meg selv sinnsyk og lurer på hva i all verden det er jeg tenker med. Uansett, neste innlegg kommer nok fra Tyskland. Er det internett på campen i München kommer det kanskje noen innlegg derfra, men ellers satser jeg på å bruke de 3 timene på toget fra München til Kassel på å blandt annet skrive et langt blogginnlegg om campen, som jeg poster når jeg får mulighet.

Auf Wiedersehen ! ... om et år...

av eller annen grunn kan visst ikke blogspot klokka, og forskjellen på 15:56 og 12:08.

Jeg håper virkelig yr.no tar feil, for foreløpig ser det ut som regntøyet jeg kjøpte her om dagen kan komme godt med på LCC (language & culture camp) i München. Jeg er så lei av regn og kulde nå, sommerværet har vært deprimerende, og det er enda mer deprimerende å sjekke langtidsvarselet for München når det ser sånn ut:

... samtidg som det ser ut som de bruker opp finværet i Bad Lippspringe.

Om 5 dager er jeg framme i Tyskland, og egentlig burde jeg stressa mer med å pakke ferdig enn det jeg gjør. Jeg har funnet ut at det kun koster 490,- å sende 20kg til Tyskland, så jeg stresser fint lite og tenker heller at pytt sann, det som ikke får plass i kofferten kan jeg jo bare få sendt ned. Jeg er hvertfall glad jeg ikke er av de som drasser med seg 20kg hver gang de skal på en ukes ferie, da hadde jeg vært dødsdømt.

Regner med de neste 4 dagene blir mye farting rundt, for er mange jeg må treffe igjen før jeg drar. Så lurer jeg på om jeg burde ordne med Euro nå, eller drøye det noen dager til for å håpe kursen går enda lenger ned? Nå i det siste har den jo gått bittelitt ned for hver dag som går, men det er kanskje for mye å håpe på at den skal gå enda lenger ned enn 8.68 på noen få dager.

Ingen vei tilbake

Jeg gleruder meg, eller er det kanskje grugleder meg det heter? Vel, det er en god stund siden jeg leste Karsten og Petra, men begge deler blir uansett ganske så riktige. Ene øyeblikket gleder jeg meg, så gruer jeg meg, gleder meg, gruer meg... Ene øyeblikket vil jeg bare hoppe på første fly til Tyskland, men noen minutter etterpå vil jeg bare bli værende her hjemme til det begynner å gro mose på meg. Først nå begynner det å gå opp for meg at jeg reiser for ett helt år, og det er skummelt! Vil, vil ikke, vil...

Sånn ser stuebordet ut for tiden. Stort sett det meste som skal med, men mangler vg2-skolebøkene jeg snart må ned å hente, toalettmappe og noen andre småting.

12 dager igjen i Norge, mest sannsynlig 11 i lille Halden.

Akkurat nå gleder jeg meg bare... : )

Oppmøte 05.35 på Gardermoen 8. august. Fremme i München 09.50, og tog til Kassel 15. august!

2 uker igjen til avreise, 3 uker til jeg reiser til vertsfamilien. Stuebordet og sofaen er dekka med klær, sko, vesker og det meste som skal med nedover. Veldig spent på hvordan det skal gå å få alt det ned i en koffert på maks 20kg, forhåpentligvis blir det ikke alt for mye overvekt.

http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=564547
Fint jeg slutta på 4H når jeg gjorde! Så lenge Ida holder seg frisk er jeg fornøyd. Tror jeg hadde blitt veldig skeptisk om jeg hadde hatt en svineinfluensa-infisert 4H-leir rett i nærheten.

Og ellers...
Er det noen som reiser til andre enn engelskspråklige land som har fått et brev lignende det her fra lånekassen:
"Før lånekassen kan behandle søknaden din, må du sende inn:
Dokumentasjon på at du har språklige forutsetninger for å gjennomføre utdanningen i Tyskland..."?
Skal jeg sende inn karakterutskrift eller det tysklæreren skrev til EF?

Mein Zimmer

Kommer til å få klaustrofobi når jeg kommer tilbake til Norge i 2010.

Det å telle ned dager til avreise betyr ikke nødvendigvis at du får følelsen av at året nærmer seg. Når vi er ute og løper på en lang slette, og vi planlegger å presse oss selv så vi når enden av sletta uten stopp, kan vi se vi kommer nærmere jo flere skritt vi tar. Når jeg logger inn på orienterare.nu og ser på nedtellingen jeg har satt opp der ser jeg jo ikke at Tyskland kommer nærmere. Jeg ser bare et litt lavere tall enn sist jeg sjekket. Det står fremdeles to tall der, eneste fremskrittet var da det gikk fra 100, til 99, fra tre tall til to. Det som virkelig har fått meg til å skjønne at det nærmer seg er når andre nevner det; ”Du drar jo snart jo, Ingvild!” Og da jeg så smått begynte å pakke ned rommet mitt i esker, fikk jeg brått vondt i magen. Nå gleder jeg meg bare igjen. Rart!

Ellers, er det andre enn meg som er drittlei all Michael Jackson-hysteriet? Mannen har vært død i mindre enn 24 timer, og jeg klikker snart hvis jeg hører navnet en gang til. Helt siden jeg sjekket innboksen til morran i dag har jeg blitt forfulgt. Jeg har rett og slett gitt opp å finne noen som helst lesbare nyheter i dag. Heldigvis hadde ikke aftenposten rukket å få det med i morgenutgaven, og jeg kunne trygt lese både tegneseriene og Si; D. Eneste negative var forsiden på økonomidelen som sa at eurokursen er oppe i 9.08.

Jeg har aldri hørt en hel sang av han, heller aldri sett han ta de berømte dansetrinna (kun andre som imiterer). Jeg prøvde å sette på Thriller i sta, men gav opp etter 3 minutter. Må si jeg foretrekker thriller som filmsjanger istedenfor. Etter de få minuttene hadde jeg enda ikke hørt noe som var verdt å høre på eller sett annet enn fyren før alle de utallige operasjonene. Det er det jeg forbinder med Michael Jackson, et forvridd ansikt etter alt for mye mislykket plastisk kirurgi.
(Må bare slenge med at ja, jeg har hørt refrenget til thriller, i en reklame. Nei, jeg har aldri vært begeistra for fyren, og jeg håper dere som faktisk liker han ikke tar dere nær mine meninger. De er tross alt mine!)

Det hele er som å gjenoppleve alt hysteriet rundt Heath Ledger, jeg fikk aldri med meg hva han var kjent for, annet enn at han døde. I ettertid har jeg funnet ut at han på 90-tallet hadde en rolle i Home and Away, også var det noe med en spidermanfilm som hadde premiere rett før/etter han døde. Altså null interesse. Jeg ser de filmene jeg føler for å se, laster ned sangene jeg føler for, og bryr meg passe lite om skuespillerne/artistene. Samme for meg om det er Britney Spears eller Metallica som har sangen bare den er fin å høre på. Jeg har sånn ca alle sangene til Lifehouse på ipoden fordi jeg liker de, men jeg aner ikke hvordan bandmedlemmene ser ut. Jeg ser filmer med Julia Roberts og Hugh Grant, fordi jeg vet de pleier å være av typen filmer jeg liker...

Tralala... sommerferie : )

Nå har jeg hatt uofiisielt ferie i en dag, gjenstår kun en kort avslutning for hele skolen på tirsdag, så er jeg ferdig med norsk skole for et års tid. Nettopp derfor skal jeg dra meg ned på skolen kl 8.00 på tirsdag. Jeg har nemlig ikke begynt å si hadet til folk enda, selvom det er mange jeg vet at jeg ikke kommer til å se igjen før jeg drar.

Eksamen gikk forresten strålende, endte på en sterk femmer, takket være at jeg fikk trekke oppgavesett først; Oksidasjon og reduksjon med elektrolyse, galvanisk element og forbrenning, og bioteknologi med gener, kryssning og proteinsyntesen. Kunne ikke blitt bedre, og hadde det ikke vært for at det ville vært noe upassende, ville jeg hoppet i taket og ropt hurra. Sensorer burde forresten ikke få lov til å dytte inn i hodet ditt hvor nærme du var karakteren over. Når jeg gikk ut av rommet etter det halve minuttet det tok å få karakteren var jeg heller småirritert på sensor som gang på gang gjentok at det var såååå lite som skildte meg fra den gylne karakteren 6. Gledesdreper! Uansett, er superfornøyd! 5 i muntlig naturfag, jeg som nesten begynte å grine da jeg kom hjem og åpna naturfagsboka (som forresten veier mer enn den lille, søte Packard Bell dot mini-pcen på hele 8,9" jeg nettopp har kjøpt for å ha med nedover. Alle vanlige bærbare pcer ble brått til store monsterpcer.)

Ellers ser fagvalgene for neste år sånn ut:
Tysk, engelsk, matte, gym, religion, musikk, IT, kjemi, fysikk og historie. Skulle mye heller hatt geografi, men så viste det seg at jeg måtte ha historie fra EFs side. Uansett blir det bra, nå som jeg har fått bekreftelse fra skolen på at timetallet i fagene på utveksling ikke spiller noen rolle når det kommer til godkjenning av året. Jeg fikk nemlig småpanikk da jeg fant ut at alle fagene der nede er tretimersfag, og de norske fagene jeg må erstatte jo er femtimers programfag. Problem solved.

Denne hårdotten er en jeg kommer til å savne noe vanvittig når jeg drar selv om vi bare har hatt han i 3 måneder. Før overlevde jeg helt fint med å bare se han en gang i året når vi besøkte morfar, men når jeg pugga til eksamen savna jeg den klumpen som pleier å dumpe ned ved beina mine, allerede få timer etter mamma og pappa tok han med seg på en liten helgetur til Sauda.

50 dager igjen forresten!

Et mareritt

Fikk den veldig forhatte beskjeden i dag om at min største frykt har blitt virkelighet. Jeg kom nemlig opp i muntlig eksamen, noe som ikke hadde vært verdens undergang om det faktisk dreide seg om geografi eller engelsk. Jeg var en av 6 i klassen som kom opp i NATURFAG! 18(?) av rundt 120 elever kom opp i muntlig, og takket være at mamma og pappa valgte å snu om etternavnstradisjonene og heller bruke mammas etternavn Bjørlo, var jeg en av de. Hadde de bare fulgt tradisjonene og kalt meg Ingvild Karlsen hadde jeg sluppet. De begynte nemlig på nr 5 i klasselista (meg), og tok de neste seks. Fra og med i dag skal jeg skygge unna tallet 5, aldri mer skal jeg ha så mye som et lite 5-tall på for eksempel volleyballdrakta osv.

Ellers, i frustrasjon over å ha kommet opp, må jeg også innen utgangen av uka velge fag for neste år. Det frister veldig akkurat nå å utelate alle fag som har med naturfag å gjøre, men jeg vet jeg trenger både fysikk og kjemi. Iallefall har jeg en liste over fag som skal velges etter visse regler, og det ser helt greit ut med tanke på godkjenning av året.

1. Mathe
2. Deutsch
3. Englisch
4. Biologie, Chemie oder Physik
5. Sozialwissenschaften(Politik, Wirtschaft, Gesellschaft), Erdkunde,
Geschichte, Pädagogik oder Philosophie
6. Musik oder Kunst
7. Religion, du könntest auch Philosophie
statt Religion machen (aber nur wenn du nicht religiös bist, das machen viele)
8. Sport
9. Biologie, Chemie, Physik, Informatik (keine Grundkenntnisse),
Spanisch (keine Grundkenntnisse) oder Russisch (keine Grundkenntnisse)
10./11. ein Fach aus 5.,6. oder 9.

Kanskje jeg skal slå til å lære litt russisk? ... tror kanskje ikke det allikevell, men det er litt av et puslespill. Egentlig kan jeg vel nesten velge på nytt når jeg kommer hjem i 3. klasse om jeg skal ta realfag eller samfunnsfagslinja utifra fagene jeg tar der nede, men realfag har vel alltid vært det planlagte.

Nå må jeg nesten lese videre. Har lest et kapittel til nå, men motivasjonen har tatt ferie for lengst. Skal hvertfall prøve å lese uten stopp fram til jeg må se på dagens Home and away-episoder, både den 2 år gamle episoden TV2 sender og den dagsferske episoden fra Australia som kommer ut på nettet en gang utover dagen. Viktig! Uansett hvor dårlig det går har jeg uansett en Tusenfryd-tur til helga å se fram til... og værvarselet har blitt endra fra regn til 19* og sol! :D

Dette her er balsam for ørene, og det å høre sangen løfter humøret mange hakk. Min yndlingssang for øyeblikket!

Tia flyr...

Jeg drar om 63 dager, og foreløpig gleder jeg meg bare vanvittig. Det er faktisk nesten litt skummelt at jeg ikke en eneste gang i løpet av det siste halve året siden jeg meldte meg på har fått en klump i magen, og tanker som "hva har jeg gjort?" rasende rundt i hodet. Regner med det kommer snikende den nærmeste tiden, siden jeg for tiden har begynnet å bli obs på små ting som kommer til å være anderledes neste år. Jeg skal ikke lenger gå i klasse 1STB, det kommer ikke til å være de samme, faktisk morsomme, spinning og kondistimene på spenst, og jeg kan ikke lenger bare hoppe på scooteren når jeg bestemmer meg for å dra et sted.

På torsdag var det orienteringsmøte i Oslo. Et møte spesielt beregna på de som skal til de europeiske landene Tyskland, Frankrike, Irland og Storbritania. Vi slapp heldigvis å høre hele regla om visum og den amrikanske ambasaden, men fikk heller desto mer unødvendig info om Storbritania. Alle reglene de banka inn i huet vårt fikk vel flere enn meg til å lure på hvorfor vi ikke heller bare reiser rett på fangeleir isteden. Men det blir nok bra uansett.

Vi ble vist bare 9 fra Norge som reiser i år, ikke 10 som vi fikk vite fra EF i vinter, men vi sørger allikevel for at en ny rekord blir satt med antall tysklandsstudenter. Vi var 4 som skulle til Tyskland på møtet, og det var koslig å møte noen som skulle ut på det samme gærne opplegget som deg selv. Jeg får nemlig mange kommentarer om at jeg er gal når jeg forteller at jeg må snakke og skrive tysk i et helt år.




Se huset og nabolaget! Som tatt rett ut fra et eventyr. Jeg gleder meg!