Dag 2

I dag sykla jeg og Eva til utebassenget her i Bad Lippspringe, og jeg blir like overaska hver gang jeg finner store forskjeller i priser. Noe av det siste jeg gjorde før jeg reiste hjemmefra var å slenge med skolebeviset etter "just in case"-prinsippet, og det var visst ganske lurt siden jeg ikke har noe studentbevis herfra enda. Her er det nemlig studentrabatter på alt, og en tur i utebassenget kostet hele 1,50€, ca 15kr. Bassenget var på størrelse med Remmen, i tillegg var det et barnebasseng med sklier, og masse solsenger rundt omkring. Uten tidsbegrensing og alt, men vi var ikke der så lenge, siden vi skulle til Paderborn for å se på byen, skolen osv.

I går gikk Eva og Anne gjennom alle mulige sim-kort de hadde liggende i huset, før de fant et som ikke var inaktivt. Siden jeg hadde fjerna opratørlåsen på mobilen kan jeg bruke min gamle, med tysk sim-kort. Så nå har jeg fylt opp med penger, så jeg kan begynne å bruke mitt nye 12-siffers nummer. (Jeg kommer til å sette inn det norske en gang i blandt, så dere kan fortsatt sende meldinger dit, så svarer jeg fra telenormobil.no)

I Paderborn gikk vi en liten runde rundt i sentrum, og selv om det var 25 grader ute og stekende sol gikk det greit siden det blåste svakt av og til. Vi kjøpte også kuleis i en isbutikk, og jeg som fikk sjokk da jeg så 1€ pr kule-skiltene i München, fikk enda mer sjokkert da jeg så prisskiltene her. 0,70€ pr kule. Hva betaler man i Norge igjen? Over 20 for en kule?

Så tok vi en tur opp på skolen for å se på uteområdene, og da vi var på vei tilbake så vi noen som også drev å pekte, viste og forklarte. Det viste seg å være en utvekslingsstudent fra Colombia og hennes vertsfamilie. Ho skal også gå i 11. klasse, så det er litt greit å vite at vi er flere.

Så tok jeg og Eva bussen tilbake, så nå vet jeg hvor jeg skal gå av bussen på vei hjem fra skolen. I morra går vi herfra 06.50 for å ta bussen til skolen, ca på den tiden jeg vanligvis står opp når det er skole. Heldigvis har vi kun 5 timer i morra, ifølge en plan som var oppslått på veggen på skoleområdet. Altså skole kun til 12-tiden.

Og forresten... Helga rundt 5. september reiser vi til Hannover, og der er det visst enda et fyrverkeri. Vi så fyrverkeri i Olympiapark på campen, i går på byfest-tingen også blir det i Hannover om noen uker. Veldig rart med fyrverkeri 3 ganger på under en mnd, på sommeren/høsten!

Fyrverkeri fra i går

Sjørøverskipet i parken

Alle barnehagene i området hadde malt telt

Noen av de få gamle husene i Paderborn

Elva Pader(?) hvor navnet Paderborn kommer fra

I Bad Lippspringe

Nå har jeg endelig kommet fram til Bad Lippspringe og familien jeg skal bo hos et år. Jeg er kjempefornøyd sålangt, og tror det kommer til å gå kjempebra. Innlegget om campen kommer litt senere, fordi jeg brukte opp batteriet på pcen på å se på bilder på toget, istedenfor å skrive. Totalt har jeg 1981 bilder i mappa fra campen, så det sier seg selv at det tok lang tid å se gjennom alle (over 1 time). Vi har sendt minnekorta rundt, så jeg tenker at i underkant av 1000 bilder er tatt med mitt kamera. Jeg har ikke tolmodighet til å stoppe opp å ta et bra bilde, så istedenfor knipser jeg 10 av samme motiv mens jeg går, i håp om å få et par gode bilder.

Dessuten så jeg den ukesgamle Home and away-episoden jeg lasta ned før jeg reiste hjemmefra, og etter en uke med latterkramer hele tiden osv gikk det opp for meg HVOR KJEDELIG serien egentlig er. Jeg kjeda meg gjennom hele den 20 minutter lange episoden!

I går ble jeg møtt på stasjonen i Kassel etter en litt over 3 timer lang togtur, og det første jeg så var en hjerteformet gassballong, en stor velkomstplakat med "Velkommen Ingvild på" og det norske flagget. Alle er kjempekoslige, og jeg forstår det aller meste når de snakker rolig og til meg. Når de snakker seg i mellom går det mye fortere, og jeg rekker bare snappe opp et par ord innimellom. Jeg synes også jeg har snakket ganske mye til å være meg, og alt på tysk! Kun et par ord innimellom når jeg ikke har kunnet ordet på tysk. Hvor bra det er vet jeg ikke, men de forstår meg. Har som mål å ikke begynne med engelsk, for da blir det vanskelig å snu over til tysk igjen.

I går kveld gikk vi ned til sentrum av Bad Lippspringe, og gjennom en stor grønn park. Byen er kjent for store, grønne "kurparker", og den rene lufta. Folk med astma kommer for å tilbringe et par uker her osv. I en annen park var det en stor fest, med pirattema, så det var laga båter rundt omkring, de spilte musikken fra Pirates of the Caribean, og alt var dekket med telys, og andre lys. Har aldri vært borti noe så gjennomført før, og ved inngangen fikk vi til og med utdelt blomstersmykker (hawaii-opplegg). Til slutt var det fyrverkeri, og også det slo alt jeg noen gang har sett før. Alt fulgte musikken, og det var alle mulige effekter. Helt fantastisk. Filma en del, så skal laste opp video når jeg får tid. Og flere bilder kommer også, skjer for mye til at jeg gidder bruke så mye tid på pc.


Meg, Anne og Eva (vertssøstre)

Bak en ganske stilig lysvegg

Litt av området

Eva, en venninne av Eva og meg

Campen er supergöy, og jeg vil IKKE dra herfra om kun 2 dager! Alle de andre skal bli her en uke til, men siden skolen begynner mä jeg dra för alle andre. Trodde ikke campen skulle bli sä bra, og trodde at det ville bli helt greit ä reise. Det er sä mange her jeg sannsynligvis aldri kommer til ä se igjen, selv om en del heldigvis skal pä discovery tours med EF til bäde Berlin og Heidelberg. Kunne godt blitt her myyyyye lenger, selv om jeg gleder meg utrolig til ä komme "hjem", og slippe ä leve ut av en koffert, kunne pakke ut og bare roe det ned när du föler for. Merker jeg er sliten, og det skjer sä mye hele tiden, enten det er organiserte aktiviteteter eller at vi bare henger rundt. Jeg som har den verste uvanene man kan ha, ä bite/rive negler, har fätt lange negler for jeg rekker rett og slett ikke rive de av.
Altsä det skjer sä mye göy at til og med uvanene faller bort, og folka her er sä supre at jeg glemmer at jeg normalt pleier ä väre sjenert.

Vi kom nettopp tilbake etter ä ha stätt pä sköyter i Olympiahallen, og etter middag stikker vi til Theatron(?) pä no konsert-opplegg med blandt annet fyrverkeri osv. Ble veldig stressa og rotete innlegg, men er ikke sä greit ä fä til noe bedre pä noen fä minutter, pä en linux-pc med tysk tastatur...

Pä Camp

Nä sitter jeg pä datarommet pä campen her i München. Vi har 15 minutter pc pr dag, pä et nett som bruker hundre är, sä rekker ikke skrive sä mye mer enn at campen er kjempebra. Skulle önske jeg kunne värt her mer enn en uke, mest for folka siden det ikke er de mest morsomme tingene som er organisert.

Vi har ogsä begynt med undervisning, tysk spräk-ting og tysk kultur. Den spräksaken er delt inn i grupper pä 5-6 etter en test vi skulle sende inn et par uker för campen. Jeg klarte ä glemme den, sä jeg kryssa av i hytt og pine et par timer för jeg reiste hjemmefra, sä jeg var passe overaska da gruppa mi, gruppe 1, fikk höre at vi var de 6 som hadde scora best pä testen av 35 stk. Ganske morsomt. 2 nordmenn, 2 italienere (en fra en by de snakker tysk), en sveitser og en finne. Digger den gruppa!

Vi har värt pä bowling, i dyrepark, i München sentrum og mye annet. Nä gidder jeg ikke sitte mer pä pcen, sä skriver heller mer pä toget til Kassel.

Auf Wiedersehen

De siste dagene har gått så altfor fort, det er først nå jeg begynner å forstå meg på alle som klager å bærer seg over tiden som suser forbi. Jeg har sagt hadet til farmor og Anne Kathrine i dag, pakka ferdig og om et par timer reiser jeg og mamma fra Halden, for å overnatte hos søskenbarnet mitt i Oslo, og grytidlig i morgen er det oppmøte på gardermoen.

For å være ærlig, så har jeg erklært meg selv sinnsyk og lurer på hva i all verden det er jeg tenker med. Uansett, neste innlegg kommer nok fra Tyskland. Er det internett på campen i München kommer det kanskje noen innlegg derfra, men ellers satser jeg på å bruke de 3 timene på toget fra München til Kassel på å blandt annet skrive et langt blogginnlegg om campen, som jeg poster når jeg får mulighet.

Auf Wiedersehen ! ... om et år...

av eller annen grunn kan visst ikke blogspot klokka, og forskjellen på 15:56 og 12:08.

Jeg håper virkelig yr.no tar feil, for foreløpig ser det ut som regntøyet jeg kjøpte her om dagen kan komme godt med på LCC (language & culture camp) i München. Jeg er så lei av regn og kulde nå, sommerværet har vært deprimerende, og det er enda mer deprimerende å sjekke langtidsvarselet for München når det ser sånn ut:

... samtidg som det ser ut som de bruker opp finværet i Bad Lippspringe.

Om 5 dager er jeg framme i Tyskland, og egentlig burde jeg stressa mer med å pakke ferdig enn det jeg gjør. Jeg har funnet ut at det kun koster 490,- å sende 20kg til Tyskland, så jeg stresser fint lite og tenker heller at pytt sann, det som ikke får plass i kofferten kan jeg jo bare få sendt ned. Jeg er hvertfall glad jeg ikke er av de som drasser med seg 20kg hver gang de skal på en ukes ferie, da hadde jeg vært dødsdømt.

Regner med de neste 4 dagene blir mye farting rundt, for er mange jeg må treffe igjen før jeg drar. Så lurer jeg på om jeg burde ordne med Euro nå, eller drøye det noen dager til for å håpe kursen går enda lenger ned? Nå i det siste har den jo gått bittelitt ned for hver dag som går, men det er kanskje for mye å håpe på at den skal gå enda lenger ned enn 8.68 på noen få dager.

Ingen vei tilbake

Jeg gleruder meg, eller er det kanskje grugleder meg det heter? Vel, det er en god stund siden jeg leste Karsten og Petra, men begge deler blir uansett ganske så riktige. Ene øyeblikket gleder jeg meg, så gruer jeg meg, gleder meg, gruer meg... Ene øyeblikket vil jeg bare hoppe på første fly til Tyskland, men noen minutter etterpå vil jeg bare bli værende her hjemme til det begynner å gro mose på meg. Først nå begynner det å gå opp for meg at jeg reiser for ett helt år, og det er skummelt! Vil, vil ikke, vil...

Sånn ser stuebordet ut for tiden. Stort sett det meste som skal med, men mangler vg2-skolebøkene jeg snart må ned å hente, toalettmappe og noen andre småting.

12 dager igjen i Norge, mest sannsynlig 11 i lille Halden.

Akkurat nå gleder jeg meg bare... : )

Oppmøte 05.35 på Gardermoen 8. august. Fremme i München 09.50, og tog til Kassel 15. august!

2 uker igjen til avreise, 3 uker til jeg reiser til vertsfamilien. Stuebordet og sofaen er dekka med klær, sko, vesker og det meste som skal med nedover. Veldig spent på hvordan det skal gå å få alt det ned i en koffert på maks 20kg, forhåpentligvis blir det ikke alt for mye overvekt.

http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=564547
Fint jeg slutta på 4H når jeg gjorde! Så lenge Ida holder seg frisk er jeg fornøyd. Tror jeg hadde blitt veldig skeptisk om jeg hadde hatt en svineinfluensa-infisert 4H-leir rett i nærheten.

Og ellers...
Er det noen som reiser til andre enn engelskspråklige land som har fått et brev lignende det her fra lånekassen:
"Før lånekassen kan behandle søknaden din, må du sende inn:
Dokumentasjon på at du har språklige forutsetninger for å gjennomføre utdanningen i Tyskland..."?
Skal jeg sende inn karakterutskrift eller det tysklæreren skrev til EF?

Mein Zimmer

Kommer til å få klaustrofobi når jeg kommer tilbake til Norge i 2010.

Det å telle ned dager til avreise betyr ikke nødvendigvis at du får følelsen av at året nærmer seg. Når vi er ute og løper på en lang slette, og vi planlegger å presse oss selv så vi når enden av sletta uten stopp, kan vi se vi kommer nærmere jo flere skritt vi tar. Når jeg logger inn på orienterare.nu og ser på nedtellingen jeg har satt opp der ser jeg jo ikke at Tyskland kommer nærmere. Jeg ser bare et litt lavere tall enn sist jeg sjekket. Det står fremdeles to tall der, eneste fremskrittet var da det gikk fra 100, til 99, fra tre tall til to. Det som virkelig har fått meg til å skjønne at det nærmer seg er når andre nevner det; ”Du drar jo snart jo, Ingvild!” Og da jeg så smått begynte å pakke ned rommet mitt i esker, fikk jeg brått vondt i magen. Nå gleder jeg meg bare igjen. Rart!

Ellers, er det andre enn meg som er drittlei all Michael Jackson-hysteriet? Mannen har vært død i mindre enn 24 timer, og jeg klikker snart hvis jeg hører navnet en gang til. Helt siden jeg sjekket innboksen til morran i dag har jeg blitt forfulgt. Jeg har rett og slett gitt opp å finne noen som helst lesbare nyheter i dag. Heldigvis hadde ikke aftenposten rukket å få det med i morgenutgaven, og jeg kunne trygt lese både tegneseriene og Si; D. Eneste negative var forsiden på økonomidelen som sa at eurokursen er oppe i 9.08.

Jeg har aldri hørt en hel sang av han, heller aldri sett han ta de berømte dansetrinna (kun andre som imiterer). Jeg prøvde å sette på Thriller i sta, men gav opp etter 3 minutter. Må si jeg foretrekker thriller som filmsjanger istedenfor. Etter de få minuttene hadde jeg enda ikke hørt noe som var verdt å høre på eller sett annet enn fyren før alle de utallige operasjonene. Det er det jeg forbinder med Michael Jackson, et forvridd ansikt etter alt for mye mislykket plastisk kirurgi.
(Må bare slenge med at ja, jeg har hørt refrenget til thriller, i en reklame. Nei, jeg har aldri vært begeistra for fyren, og jeg håper dere som faktisk liker han ikke tar dere nær mine meninger. De er tross alt mine!)

Det hele er som å gjenoppleve alt hysteriet rundt Heath Ledger, jeg fikk aldri med meg hva han var kjent for, annet enn at han døde. I ettertid har jeg funnet ut at han på 90-tallet hadde en rolle i Home and Away, også var det noe med en spidermanfilm som hadde premiere rett før/etter han døde. Altså null interesse. Jeg ser de filmene jeg føler for å se, laster ned sangene jeg føler for, og bryr meg passe lite om skuespillerne/artistene. Samme for meg om det er Britney Spears eller Metallica som har sangen bare den er fin å høre på. Jeg har sånn ca alle sangene til Lifehouse på ipoden fordi jeg liker de, men jeg aner ikke hvordan bandmedlemmene ser ut. Jeg ser filmer med Julia Roberts og Hugh Grant, fordi jeg vet de pleier å være av typen filmer jeg liker...

Tralala... sommerferie : )

Nå har jeg hatt uofiisielt ferie i en dag, gjenstår kun en kort avslutning for hele skolen på tirsdag, så er jeg ferdig med norsk skole for et års tid. Nettopp derfor skal jeg dra meg ned på skolen kl 8.00 på tirsdag. Jeg har nemlig ikke begynt å si hadet til folk enda, selvom det er mange jeg vet at jeg ikke kommer til å se igjen før jeg drar.

Eksamen gikk forresten strålende, endte på en sterk femmer, takket være at jeg fikk trekke oppgavesett først; Oksidasjon og reduksjon med elektrolyse, galvanisk element og forbrenning, og bioteknologi med gener, kryssning og proteinsyntesen. Kunne ikke blitt bedre, og hadde det ikke vært for at det ville vært noe upassende, ville jeg hoppet i taket og ropt hurra. Sensorer burde forresten ikke få lov til å dytte inn i hodet ditt hvor nærme du var karakteren over. Når jeg gikk ut av rommet etter det halve minuttet det tok å få karakteren var jeg heller småirritert på sensor som gang på gang gjentok at det var såååå lite som skildte meg fra den gylne karakteren 6. Gledesdreper! Uansett, er superfornøyd! 5 i muntlig naturfag, jeg som nesten begynte å grine da jeg kom hjem og åpna naturfagsboka (som forresten veier mer enn den lille, søte Packard Bell dot mini-pcen på hele 8,9" jeg nettopp har kjøpt for å ha med nedover. Alle vanlige bærbare pcer ble brått til store monsterpcer.)

Ellers ser fagvalgene for neste år sånn ut:
Tysk, engelsk, matte, gym, religion, musikk, IT, kjemi, fysikk og historie. Skulle mye heller hatt geografi, men så viste det seg at jeg måtte ha historie fra EFs side. Uansett blir det bra, nå som jeg har fått bekreftelse fra skolen på at timetallet i fagene på utveksling ikke spiller noen rolle når det kommer til godkjenning av året. Jeg fikk nemlig småpanikk da jeg fant ut at alle fagene der nede er tretimersfag, og de norske fagene jeg må erstatte jo er femtimers programfag. Problem solved.

Denne hårdotten er en jeg kommer til å savne noe vanvittig når jeg drar selv om vi bare har hatt han i 3 måneder. Før overlevde jeg helt fint med å bare se han en gang i året når vi besøkte morfar, men når jeg pugga til eksamen savna jeg den klumpen som pleier å dumpe ned ved beina mine, allerede få timer etter mamma og pappa tok han med seg på en liten helgetur til Sauda.

50 dager igjen forresten!

Et mareritt

Fikk den veldig forhatte beskjeden i dag om at min største frykt har blitt virkelighet. Jeg kom nemlig opp i muntlig eksamen, noe som ikke hadde vært verdens undergang om det faktisk dreide seg om geografi eller engelsk. Jeg var en av 6 i klassen som kom opp i NATURFAG! 18(?) av rundt 120 elever kom opp i muntlig, og takket være at mamma og pappa valgte å snu om etternavnstradisjonene og heller bruke mammas etternavn Bjørlo, var jeg en av de. Hadde de bare fulgt tradisjonene og kalt meg Ingvild Karlsen hadde jeg sluppet. De begynte nemlig på nr 5 i klasselista (meg), og tok de neste seks. Fra og med i dag skal jeg skygge unna tallet 5, aldri mer skal jeg ha så mye som et lite 5-tall på for eksempel volleyballdrakta osv.

Ellers, i frustrasjon over å ha kommet opp, må jeg også innen utgangen av uka velge fag for neste år. Det frister veldig akkurat nå å utelate alle fag som har med naturfag å gjøre, men jeg vet jeg trenger både fysikk og kjemi. Iallefall har jeg en liste over fag som skal velges etter visse regler, og det ser helt greit ut med tanke på godkjenning av året.

1. Mathe
2. Deutsch
3. Englisch
4. Biologie, Chemie oder Physik
5. Sozialwissenschaften(Politik, Wirtschaft, Gesellschaft), Erdkunde,
Geschichte, Pädagogik oder Philosophie
6. Musik oder Kunst
7. Religion, du könntest auch Philosophie
statt Religion machen (aber nur wenn du nicht religiös bist, das machen viele)
8. Sport
9. Biologie, Chemie, Physik, Informatik (keine Grundkenntnisse),
Spanisch (keine Grundkenntnisse) oder Russisch (keine Grundkenntnisse)
10./11. ein Fach aus 5.,6. oder 9.

Kanskje jeg skal slå til å lære litt russisk? ... tror kanskje ikke det allikevell, men det er litt av et puslespill. Egentlig kan jeg vel nesten velge på nytt når jeg kommer hjem i 3. klasse om jeg skal ta realfag eller samfunnsfagslinja utifra fagene jeg tar der nede, men realfag har vel alltid vært det planlagte.

Nå må jeg nesten lese videre. Har lest et kapittel til nå, men motivasjonen har tatt ferie for lengst. Skal hvertfall prøve å lese uten stopp fram til jeg må se på dagens Home and away-episoder, både den 2 år gamle episoden TV2 sender og den dagsferske episoden fra Australia som kommer ut på nettet en gang utover dagen. Viktig! Uansett hvor dårlig det går har jeg uansett en Tusenfryd-tur til helga å se fram til... og værvarselet har blitt endra fra regn til 19* og sol! :D

Dette her er balsam for ørene, og det å høre sangen løfter humøret mange hakk. Min yndlingssang for øyeblikket!

Tia flyr...

Jeg drar om 63 dager, og foreløpig gleder jeg meg bare vanvittig. Det er faktisk nesten litt skummelt at jeg ikke en eneste gang i løpet av det siste halve året siden jeg meldte meg på har fått en klump i magen, og tanker som "hva har jeg gjort?" rasende rundt i hodet. Regner med det kommer snikende den nærmeste tiden, siden jeg for tiden har begynnet å bli obs på små ting som kommer til å være anderledes neste år. Jeg skal ikke lenger gå i klasse 1STB, det kommer ikke til å være de samme, faktisk morsomme, spinning og kondistimene på spenst, og jeg kan ikke lenger bare hoppe på scooteren når jeg bestemmer meg for å dra et sted.

På torsdag var det orienteringsmøte i Oslo. Et møte spesielt beregna på de som skal til de europeiske landene Tyskland, Frankrike, Irland og Storbritania. Vi slapp heldigvis å høre hele regla om visum og den amrikanske ambasaden, men fikk heller desto mer unødvendig info om Storbritania. Alle reglene de banka inn i huet vårt fikk vel flere enn meg til å lure på hvorfor vi ikke heller bare reiser rett på fangeleir isteden. Men det blir nok bra uansett.

Vi ble vist bare 9 fra Norge som reiser i år, ikke 10 som vi fikk vite fra EF i vinter, men vi sørger allikevel for at en ny rekord blir satt med antall tysklandsstudenter. Vi var 4 som skulle til Tyskland på møtet, og det var koslig å møte noen som skulle ut på det samme gærne opplegget som deg selv. Jeg får nemlig mange kommentarer om at jeg er gal når jeg forteller at jeg må snakke og skrive tysk i et helt år.




Se huset og nabolaget! Som tatt rett ut fra et eventyr. Jeg gleder meg!

...

Må vel nesten slenge inn enda et innlegg i løpet av få dager for å gratulere Ida med vertsfamilie i Habichtswald-Ehlen, ca 50 minutter sørøst for Bad Lippspringe i følge Google Maps.
Merker du får noe av den samme, spente følelsen når andre får vertsfamilie, og så blir man like glad på andres vegne som når man får familie selv.
Ida sendte inn papirene sine for lenge, lenge siden, lenge før jeg en gang begynte å vurdere Tyskland som et alternativ, og etter så lang ventetid unner jeg ho virkelig å få familie.

Litt mer info

Vel, hvor skal jeg begynne? Det er 12. mai, og for 4 dager siden var det nøyaktig 3 måneder til avreise hvis alt går etter planen. Ida har allerede vært på orienteringsmøte i Bergen, men jeg som skal på Europa-møtet i Oslo må vente helt til juni. Forhåpentligvis dukker det opp andre Tysklandsreisende der.

I dag lå det en liten EF-merket konvolutt til meg i postkassa, 2 uker etter vertsfamilien min tok kontakt og ringte meg første gang. Selv om det i følge EF var det jeg som skulle ha kontakta de, ikke omvendt. Det hadde noe å gjøre med mulig forvirring osv, ikke vet jeg. Jeg er hvertfall kjempeglad over at familien tok kontakt med meg, og at ikke førsteintrykket av familien var basert på navn, adresse, skoleinfo og en mindre dekorativ svart/hvitt EF-logo. Da hadde jeg hvertfall blitt forvirra!

Jeg skal altså bo hos en familie i den lille byen Bad Lippspringe, utenfor den litt større byen Paderborn. Familien består av vertsmor, vertsfar og døtrene Anne og Eva. Eva er såvidt litt eldre enn meg og bor hjemme, mens Anne bor og studerer i Mannheim, litt lenger sør i Tyskland. Dette året/halvåret(?) har ho forresten studert i Oslo, så ho skriver veldig bra norsk.
Hele familien virker knall, og jeg tror jeg kommer til å få det supert.

Skolen, Pelitzaeus gymnasium, ligger i Paderborn og utifra det jeg har blitt fortalt har den ca. 1500 elever. Til sammenligning har Porsnes i følge nettsidene til skolen bare 700, så det er absolutt ikke snakk om noen ut-i-gokk-skole med 100 elever.

Hvor ironisk er det vel ikke at jeg, fra orienteringsbyen Halden med landslagsløpere i massevis skulle havne ved en tilsvarende orienteringsby i Tyskland? Ifølge mamma var visst nettopp det tilfellet, men jeg tror jeg legger igjen o-skoa her hjemme når det kommer til det store pakkespørsmålet. Uansett hvor mye jeg har begynt å digge orientering igjen den siste tiden tror jeg et par høyhelte sko "dessverre" må erstatte de gjørmete o-skoene.
Nå må jeg nesten gå å lete etter kompasset og brikka mi, i morra venter nemlig sesongens 3.(!) o-løp og den 6. orienteringsturen på under en måned. Skal si tio-mila inspirerte meg, for i motsetning til i fjor løper jeg i år ut med et stort smil om munnen.



Ellers krysser jeg fingrene for å få være med på deler av Language&Culture-campen i München. Campen er fra 8.-22. august, og siden skolen begynner allerede den 17. får jeg dessverre ikke vært med på hele oppholdet. Sånn det ser ut akkurat nå får jeg lov til å være der den ene av de to ukene campen varer, for halve prisen. Regner med jeg hvertfall blir med på noen av EFs "discovery tours" i tillegg for å få sosialisert meg med andre EF-studenter i Tyskland fra rundt om i verden. I år tror jeg turene blandt annet ble arrangert til Berlin og Heidelberg...

Jeg tar forresten ibruk nye metoder for å lære tysk, nå er blogspot-kontoen min på tysk. Jeg regner med det er "Post verröffentlichen"-knappen jeg skulle trykke på for å publisere?