Campen er supergöy, og jeg vil IKKE dra herfra om kun 2 dager! Alle de andre skal bli her en uke til, men siden skolen begynner mä jeg dra för alle andre. Trodde ikke campen skulle bli sä bra, og trodde at det ville bli helt greit ä reise. Det er sä mange her jeg sannsynligvis aldri kommer til ä se igjen, selv om en del heldigvis skal pä discovery tours med EF til bäde Berlin og Heidelberg. Kunne godt blitt her myyyyye lenger, selv om jeg gleder meg utrolig til ä komme "hjem", og slippe ä leve ut av en koffert, kunne pakke ut og bare roe det ned när du föler for. Merker jeg er sliten, og det skjer sä mye hele tiden, enten det er organiserte aktiviteteter eller at vi bare henger rundt. Jeg som har den verste uvanene man kan ha, ä bite/rive negler, har fätt lange negler for jeg rekker rett og slett ikke rive de av.
Altsä det skjer sä mye göy at til og med uvanene faller bort, og folka her er sä supre at jeg glemmer at jeg normalt pleier ä väre sjenert.

Vi kom nettopp tilbake etter ä ha stätt pä sköyter i Olympiahallen, og etter middag stikker vi til Theatron(?) pä no konsert-opplegg med blandt annet fyrverkeri osv. Ble veldig stressa og rotete innlegg, men er ikke sä greit ä fä til noe bedre pä noen fä minutter, pä en linux-pc med tysk tastatur...

Pä Camp

Nä sitter jeg pä datarommet pä campen her i München. Vi har 15 minutter pc pr dag, pä et nett som bruker hundre är, sä rekker ikke skrive sä mye mer enn at campen er kjempebra. Skulle önske jeg kunne värt her mer enn en uke, mest for folka siden det ikke er de mest morsomme tingene som er organisert.

Vi har ogsä begynt med undervisning, tysk spräk-ting og tysk kultur. Den spräksaken er delt inn i grupper pä 5-6 etter en test vi skulle sende inn et par uker för campen. Jeg klarte ä glemme den, sä jeg kryssa av i hytt og pine et par timer för jeg reiste hjemmefra, sä jeg var passe overaska da gruppa mi, gruppe 1, fikk höre at vi var de 6 som hadde scora best pä testen av 35 stk. Ganske morsomt. 2 nordmenn, 2 italienere (en fra en by de snakker tysk), en sveitser og en finne. Digger den gruppa!

Vi har värt pä bowling, i dyrepark, i München sentrum og mye annet. Nä gidder jeg ikke sitte mer pä pcen, sä skriver heller mer pä toget til Kassel.

Auf Wiedersehen

De siste dagene har gått så altfor fort, det er først nå jeg begynner å forstå meg på alle som klager å bærer seg over tiden som suser forbi. Jeg har sagt hadet til farmor og Anne Kathrine i dag, pakka ferdig og om et par timer reiser jeg og mamma fra Halden, for å overnatte hos søskenbarnet mitt i Oslo, og grytidlig i morgen er det oppmøte på gardermoen.

For å være ærlig, så har jeg erklært meg selv sinnsyk og lurer på hva i all verden det er jeg tenker med. Uansett, neste innlegg kommer nok fra Tyskland. Er det internett på campen i München kommer det kanskje noen innlegg derfra, men ellers satser jeg på å bruke de 3 timene på toget fra München til Kassel på å blandt annet skrive et langt blogginnlegg om campen, som jeg poster når jeg får mulighet.

Auf Wiedersehen ! ... om et år...

av eller annen grunn kan visst ikke blogspot klokka, og forskjellen på 15:56 og 12:08.

Jeg håper virkelig yr.no tar feil, for foreløpig ser det ut som regntøyet jeg kjøpte her om dagen kan komme godt med på LCC (language & culture camp) i München. Jeg er så lei av regn og kulde nå, sommerværet har vært deprimerende, og det er enda mer deprimerende å sjekke langtidsvarselet for München når det ser sånn ut:

... samtidg som det ser ut som de bruker opp finværet i Bad Lippspringe.

Om 5 dager er jeg framme i Tyskland, og egentlig burde jeg stressa mer med å pakke ferdig enn det jeg gjør. Jeg har funnet ut at det kun koster 490,- å sende 20kg til Tyskland, så jeg stresser fint lite og tenker heller at pytt sann, det som ikke får plass i kofferten kan jeg jo bare få sendt ned. Jeg er hvertfall glad jeg ikke er av de som drasser med seg 20kg hver gang de skal på en ukes ferie, da hadde jeg vært dødsdømt.

Regner med de neste 4 dagene blir mye farting rundt, for er mange jeg må treffe igjen før jeg drar. Så lurer jeg på om jeg burde ordne med Euro nå, eller drøye det noen dager til for å håpe kursen går enda lenger ned? Nå i det siste har den jo gått bittelitt ned for hver dag som går, men det er kanskje for mye å håpe på at den skal gå enda lenger ned enn 8.68 på noen få dager.

Ingen vei tilbake

Jeg gleruder meg, eller er det kanskje grugleder meg det heter? Vel, det er en god stund siden jeg leste Karsten og Petra, men begge deler blir uansett ganske så riktige. Ene øyeblikket gleder jeg meg, så gruer jeg meg, gleder meg, gruer meg... Ene øyeblikket vil jeg bare hoppe på første fly til Tyskland, men noen minutter etterpå vil jeg bare bli værende her hjemme til det begynner å gro mose på meg. Først nå begynner det å gå opp for meg at jeg reiser for ett helt år, og det er skummelt! Vil, vil ikke, vil...

Sånn ser stuebordet ut for tiden. Stort sett det meste som skal med, men mangler vg2-skolebøkene jeg snart må ned å hente, toalettmappe og noen andre småting.

12 dager igjen i Norge, mest sannsynlig 11 i lille Halden.

Akkurat nå gleder jeg meg bare... : )

Oppmøte 05.35 på Gardermoen 8. august. Fremme i München 09.50, og tog til Kassel 15. august!

2 uker igjen til avreise, 3 uker til jeg reiser til vertsfamilien. Stuebordet og sofaen er dekka med klær, sko, vesker og det meste som skal med nedover. Veldig spent på hvordan det skal gå å få alt det ned i en koffert på maks 20kg, forhåpentligvis blir det ikke alt for mye overvekt.

http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=564547
Fint jeg slutta på 4H når jeg gjorde! Så lenge Ida holder seg frisk er jeg fornøyd. Tror jeg hadde blitt veldig skeptisk om jeg hadde hatt en svineinfluensa-infisert 4H-leir rett i nærheten.

Og ellers...
Er det noen som reiser til andre enn engelskspråklige land som har fått et brev lignende det her fra lånekassen:
"Før lånekassen kan behandle søknaden din, må du sende inn:
Dokumentasjon på at du har språklige forutsetninger for å gjennomføre utdanningen i Tyskland..."?
Skal jeg sende inn karakterutskrift eller det tysklæreren skrev til EF?

Mein Zimmer

Kommer til å få klaustrofobi når jeg kommer tilbake til Norge i 2010.

Det å telle ned dager til avreise betyr ikke nødvendigvis at du får følelsen av at året nærmer seg. Når vi er ute og løper på en lang slette, og vi planlegger å presse oss selv så vi når enden av sletta uten stopp, kan vi se vi kommer nærmere jo flere skritt vi tar. Når jeg logger inn på orienterare.nu og ser på nedtellingen jeg har satt opp der ser jeg jo ikke at Tyskland kommer nærmere. Jeg ser bare et litt lavere tall enn sist jeg sjekket. Det står fremdeles to tall der, eneste fremskrittet var da det gikk fra 100, til 99, fra tre tall til to. Det som virkelig har fått meg til å skjønne at det nærmer seg er når andre nevner det; ”Du drar jo snart jo, Ingvild!” Og da jeg så smått begynte å pakke ned rommet mitt i esker, fikk jeg brått vondt i magen. Nå gleder jeg meg bare igjen. Rart!

Ellers, er det andre enn meg som er drittlei all Michael Jackson-hysteriet? Mannen har vært død i mindre enn 24 timer, og jeg klikker snart hvis jeg hører navnet en gang til. Helt siden jeg sjekket innboksen til morran i dag har jeg blitt forfulgt. Jeg har rett og slett gitt opp å finne noen som helst lesbare nyheter i dag. Heldigvis hadde ikke aftenposten rukket å få det med i morgenutgaven, og jeg kunne trygt lese både tegneseriene og Si; D. Eneste negative var forsiden på økonomidelen som sa at eurokursen er oppe i 9.08.

Jeg har aldri hørt en hel sang av han, heller aldri sett han ta de berømte dansetrinna (kun andre som imiterer). Jeg prøvde å sette på Thriller i sta, men gav opp etter 3 minutter. Må si jeg foretrekker thriller som filmsjanger istedenfor. Etter de få minuttene hadde jeg enda ikke hørt noe som var verdt å høre på eller sett annet enn fyren før alle de utallige operasjonene. Det er det jeg forbinder med Michael Jackson, et forvridd ansikt etter alt for mye mislykket plastisk kirurgi.
(Må bare slenge med at ja, jeg har hørt refrenget til thriller, i en reklame. Nei, jeg har aldri vært begeistra for fyren, og jeg håper dere som faktisk liker han ikke tar dere nær mine meninger. De er tross alt mine!)

Det hele er som å gjenoppleve alt hysteriet rundt Heath Ledger, jeg fikk aldri med meg hva han var kjent for, annet enn at han døde. I ettertid har jeg funnet ut at han på 90-tallet hadde en rolle i Home and Away, også var det noe med en spidermanfilm som hadde premiere rett før/etter han døde. Altså null interesse. Jeg ser de filmene jeg føler for å se, laster ned sangene jeg føler for, og bryr meg passe lite om skuespillerne/artistene. Samme for meg om det er Britney Spears eller Metallica som har sangen bare den er fin å høre på. Jeg har sånn ca alle sangene til Lifehouse på ipoden fordi jeg liker de, men jeg aner ikke hvordan bandmedlemmene ser ut. Jeg ser filmer med Julia Roberts og Hugh Grant, fordi jeg vet de pleier å være av typen filmer jeg liker...

Tralala... sommerferie : )

Nå har jeg hatt uofiisielt ferie i en dag, gjenstår kun en kort avslutning for hele skolen på tirsdag, så er jeg ferdig med norsk skole for et års tid. Nettopp derfor skal jeg dra meg ned på skolen kl 8.00 på tirsdag. Jeg har nemlig ikke begynt å si hadet til folk enda, selvom det er mange jeg vet at jeg ikke kommer til å se igjen før jeg drar.

Eksamen gikk forresten strålende, endte på en sterk femmer, takket være at jeg fikk trekke oppgavesett først; Oksidasjon og reduksjon med elektrolyse, galvanisk element og forbrenning, og bioteknologi med gener, kryssning og proteinsyntesen. Kunne ikke blitt bedre, og hadde det ikke vært for at det ville vært noe upassende, ville jeg hoppet i taket og ropt hurra. Sensorer burde forresten ikke få lov til å dytte inn i hodet ditt hvor nærme du var karakteren over. Når jeg gikk ut av rommet etter det halve minuttet det tok å få karakteren var jeg heller småirritert på sensor som gang på gang gjentok at det var såååå lite som skildte meg fra den gylne karakteren 6. Gledesdreper! Uansett, er superfornøyd! 5 i muntlig naturfag, jeg som nesten begynte å grine da jeg kom hjem og åpna naturfagsboka (som forresten veier mer enn den lille, søte Packard Bell dot mini-pcen på hele 8,9" jeg nettopp har kjøpt for å ha med nedover. Alle vanlige bærbare pcer ble brått til store monsterpcer.)

Ellers ser fagvalgene for neste år sånn ut:
Tysk, engelsk, matte, gym, religion, musikk, IT, kjemi, fysikk og historie. Skulle mye heller hatt geografi, men så viste det seg at jeg måtte ha historie fra EFs side. Uansett blir det bra, nå som jeg har fått bekreftelse fra skolen på at timetallet i fagene på utveksling ikke spiller noen rolle når det kommer til godkjenning av året. Jeg fikk nemlig småpanikk da jeg fant ut at alle fagene der nede er tretimersfag, og de norske fagene jeg må erstatte jo er femtimers programfag. Problem solved.

Denne hårdotten er en jeg kommer til å savne noe vanvittig når jeg drar selv om vi bare har hatt han i 3 måneder. Før overlevde jeg helt fint med å bare se han en gang i året når vi besøkte morfar, men når jeg pugga til eksamen savna jeg den klumpen som pleier å dumpe ned ved beina mine, allerede få timer etter mamma og pappa tok han med seg på en liten helgetur til Sauda.

50 dager igjen forresten!

Et mareritt

Fikk den veldig forhatte beskjeden i dag om at min største frykt har blitt virkelighet. Jeg kom nemlig opp i muntlig eksamen, noe som ikke hadde vært verdens undergang om det faktisk dreide seg om geografi eller engelsk. Jeg var en av 6 i klassen som kom opp i NATURFAG! 18(?) av rundt 120 elever kom opp i muntlig, og takket være at mamma og pappa valgte å snu om etternavnstradisjonene og heller bruke mammas etternavn Bjørlo, var jeg en av de. Hadde de bare fulgt tradisjonene og kalt meg Ingvild Karlsen hadde jeg sluppet. De begynte nemlig på nr 5 i klasselista (meg), og tok de neste seks. Fra og med i dag skal jeg skygge unna tallet 5, aldri mer skal jeg ha så mye som et lite 5-tall på for eksempel volleyballdrakta osv.

Ellers, i frustrasjon over å ha kommet opp, må jeg også innen utgangen av uka velge fag for neste år. Det frister veldig akkurat nå å utelate alle fag som har med naturfag å gjøre, men jeg vet jeg trenger både fysikk og kjemi. Iallefall har jeg en liste over fag som skal velges etter visse regler, og det ser helt greit ut med tanke på godkjenning av året.

1. Mathe
2. Deutsch
3. Englisch
4. Biologie, Chemie oder Physik
5. Sozialwissenschaften(Politik, Wirtschaft, Gesellschaft), Erdkunde,
Geschichte, Pädagogik oder Philosophie
6. Musik oder Kunst
7. Religion, du könntest auch Philosophie
statt Religion machen (aber nur wenn du nicht religiös bist, das machen viele)
8. Sport
9. Biologie, Chemie, Physik, Informatik (keine Grundkenntnisse),
Spanisch (keine Grundkenntnisse) oder Russisch (keine Grundkenntnisse)
10./11. ein Fach aus 5.,6. oder 9.

Kanskje jeg skal slå til å lære litt russisk? ... tror kanskje ikke det allikevell, men det er litt av et puslespill. Egentlig kan jeg vel nesten velge på nytt når jeg kommer hjem i 3. klasse om jeg skal ta realfag eller samfunnsfagslinja utifra fagene jeg tar der nede, men realfag har vel alltid vært det planlagte.

Nå må jeg nesten lese videre. Har lest et kapittel til nå, men motivasjonen har tatt ferie for lengst. Skal hvertfall prøve å lese uten stopp fram til jeg må se på dagens Home and away-episoder, både den 2 år gamle episoden TV2 sender og den dagsferske episoden fra Australia som kommer ut på nettet en gang utover dagen. Viktig! Uansett hvor dårlig det går har jeg uansett en Tusenfryd-tur til helga å se fram til... og værvarselet har blitt endra fra regn til 19* og sol! :D

Dette her er balsam for ørene, og det å høre sangen løfter humøret mange hakk. Min yndlingssang for øyeblikket!

Tia flyr...

Jeg drar om 63 dager, og foreløpig gleder jeg meg bare vanvittig. Det er faktisk nesten litt skummelt at jeg ikke en eneste gang i løpet av det siste halve året siden jeg meldte meg på har fått en klump i magen, og tanker som "hva har jeg gjort?" rasende rundt i hodet. Regner med det kommer snikende den nærmeste tiden, siden jeg for tiden har begynnet å bli obs på små ting som kommer til å være anderledes neste år. Jeg skal ikke lenger gå i klasse 1STB, det kommer ikke til å være de samme, faktisk morsomme, spinning og kondistimene på spenst, og jeg kan ikke lenger bare hoppe på scooteren når jeg bestemmer meg for å dra et sted.

På torsdag var det orienteringsmøte i Oslo. Et møte spesielt beregna på de som skal til de europeiske landene Tyskland, Frankrike, Irland og Storbritania. Vi slapp heldigvis å høre hele regla om visum og den amrikanske ambasaden, men fikk heller desto mer unødvendig info om Storbritania. Alle reglene de banka inn i huet vårt fikk vel flere enn meg til å lure på hvorfor vi ikke heller bare reiser rett på fangeleir isteden. Men det blir nok bra uansett.

Vi ble vist bare 9 fra Norge som reiser i år, ikke 10 som vi fikk vite fra EF i vinter, men vi sørger allikevel for at en ny rekord blir satt med antall tysklandsstudenter. Vi var 4 som skulle til Tyskland på møtet, og det var koslig å møte noen som skulle ut på det samme gærne opplegget som deg selv. Jeg får nemlig mange kommentarer om at jeg er gal når jeg forteller at jeg må snakke og skrive tysk i et helt år.




Se huset og nabolaget! Som tatt rett ut fra et eventyr. Jeg gleder meg!

...

Må vel nesten slenge inn enda et innlegg i løpet av få dager for å gratulere Ida med vertsfamilie i Habichtswald-Ehlen, ca 50 minutter sørøst for Bad Lippspringe i følge Google Maps.
Merker du får noe av den samme, spente følelsen når andre får vertsfamilie, og så blir man like glad på andres vegne som når man får familie selv.
Ida sendte inn papirene sine for lenge, lenge siden, lenge før jeg en gang begynte å vurdere Tyskland som et alternativ, og etter så lang ventetid unner jeg ho virkelig å få familie.

Litt mer info

Vel, hvor skal jeg begynne? Det er 12. mai, og for 4 dager siden var det nøyaktig 3 måneder til avreise hvis alt går etter planen. Ida har allerede vært på orienteringsmøte i Bergen, men jeg som skal på Europa-møtet i Oslo må vente helt til juni. Forhåpentligvis dukker det opp andre Tysklandsreisende der.

I dag lå det en liten EF-merket konvolutt til meg i postkassa, 2 uker etter vertsfamilien min tok kontakt og ringte meg første gang. Selv om det i følge EF var det jeg som skulle ha kontakta de, ikke omvendt. Det hadde noe å gjøre med mulig forvirring osv, ikke vet jeg. Jeg er hvertfall kjempeglad over at familien tok kontakt med meg, og at ikke førsteintrykket av familien var basert på navn, adresse, skoleinfo og en mindre dekorativ svart/hvitt EF-logo. Da hadde jeg hvertfall blitt forvirra!

Jeg skal altså bo hos en familie i den lille byen Bad Lippspringe, utenfor den litt større byen Paderborn. Familien består av vertsmor, vertsfar og døtrene Anne og Eva. Eva er såvidt litt eldre enn meg og bor hjemme, mens Anne bor og studerer i Mannheim, litt lenger sør i Tyskland. Dette året/halvåret(?) har ho forresten studert i Oslo, så ho skriver veldig bra norsk.
Hele familien virker knall, og jeg tror jeg kommer til å få det supert.

Skolen, Pelitzaeus gymnasium, ligger i Paderborn og utifra det jeg har blitt fortalt har den ca. 1500 elever. Til sammenligning har Porsnes i følge nettsidene til skolen bare 700, så det er absolutt ikke snakk om noen ut-i-gokk-skole med 100 elever.

Hvor ironisk er det vel ikke at jeg, fra orienteringsbyen Halden med landslagsløpere i massevis skulle havne ved en tilsvarende orienteringsby i Tyskland? Ifølge mamma var visst nettopp det tilfellet, men jeg tror jeg legger igjen o-skoa her hjemme når det kommer til det store pakkespørsmålet. Uansett hvor mye jeg har begynt å digge orientering igjen den siste tiden tror jeg et par høyhelte sko "dessverre" må erstatte de gjørmete o-skoene.
Nå må jeg nesten gå å lete etter kompasset og brikka mi, i morra venter nemlig sesongens 3.(!) o-løp og den 6. orienteringsturen på under en måned. Skal si tio-mila inspirerte meg, for i motsetning til i fjor løper jeg i år ut med et stort smil om munnen.



Ellers krysser jeg fingrene for å få være med på deler av Language&Culture-campen i München. Campen er fra 8.-22. august, og siden skolen begynner allerede den 17. får jeg dessverre ikke vært med på hele oppholdet. Sånn det ser ut akkurat nå får jeg lov til å være der den ene av de to ukene campen varer, for halve prisen. Regner med jeg hvertfall blir med på noen av EFs "discovery tours" i tillegg for å få sosialisert meg med andre EF-studenter i Tyskland fra rundt om i verden. I år tror jeg turene blandt annet ble arrangert til Berlin og Heidelberg...

Jeg tar forresten ibruk nye metoder for å lære tysk, nå er blogspot-kontoen min på tysk. Jeg regner med det er "Post verröffentlichen"-knappen jeg skulle trykke på for å publisere?

Vertsfamilie

Tenkte bare jeg skulle slenge inn at jeg fikk vertsfamilie nå i kveld, i Bad Lippspringe som ligger i Nordrhein-Westfalen. Har strålt som en sol nå i snart 3 timer, helt siden det kom et ukjent anrop fra Tyskland som viste seg å være min fremtidige vertsfamilie. Forteller mer senere når jeg får endelig beskjed fra EF Norge. Fram til det fortsetter jeg å smile om kapp med denne herlige saken:

Tio-mila

Når jeg tenker tilbake virker det som om det var i går jeg søkte om utveksling, i forgårs jeg begynte på vgs og et par dager siden jeg slutta på ungdomsskolen. Det var først i rundt november i fjor når kulda kom at det gikk opp for meg at jeg ikke lenger skulle tilbake til 10A. 5 måneder tok det meg å skjønne at det ikke bare var en lang sommerferie, like lang tid har gått siden jeg sendte inn første søknaden. Nå er det brått 3 og en halv måned til jeg drar, 110 dager for å være nøyaktig. Er det ikke et par dager siden jeg skrev at det var rundt 170?

I helga var det klart for årets høydepunkt blandt o-løpere fra rundt omkring i verden og Halden SK spesielt, nemlig TIO-mila. En stor stafett med rundt 350 herrelag med 10 løpere på hvert lag, som jeg nesten kan si at Halden pleier å vinne. Som navnet tilsier er det ca. 10 mil totalt, med start 21.30.

Her er starten:



Jeg skulle egentlig ikke nedover, men da jeg fikk en melding rundt 23.30-tiden fredag kveld om at det var ledig plass til meg i en av bilene som skulle nedover, ble jeg superhappy. Årets desidert høydepunk selv for meg som egentlig har slutta med orientering. Avreise var 06.00 lørdags morra, og siden jeg måtte pakke og styre rundt ble det 3 timer søvn den natta.

Det var strålende vær, mens både ungdomsstafetten og damestafetten ble avholdt. Halden vant damestafetten for andre gang siden 2002 med 4 og et halvt minutt ledelse, og det var nesten flaut å få melding hjemmefra, fra de som satt å kopa forran pc'n med livesending fra Skåne om at Halden vant. Det var absolutt ikke flaut at vi vant, men fordi vi sto i kø i sportshopteltet og hadde null anelse om seieren, selv om vi regna med det når de lå gjevnt på 2. og 3. plass gjennom de 5 etappene.

Etter utallige timer med gin rummy, vriåtter og idiot begynte endelig herrestafetten. Gjennom natta satt jeg en time ute i kulda forran storskjermen, til jeg var helt gjennomfrossen, før jeg satt meg inn i vårt gode, nesten varme telt. "Har dere strøm og pc her?!? Vi bruker telys vi" var Kristins reaksjon da ho ditcha resten av mossingene og kom over til oss. Halden hadde nemlig varmevifte, strøm, internettruter, pc, projector og eget kjøkken inni det store teltet, som forresten hadde et blått bagasjetelt inni hovedteltet. Takk og lov for det, for suppa og de varme pannekakene de serverte hele natten redda både meg og mange andre fra det som sannsynligvis ville vært rene frostdøden.

Rundt halv 3 lå vi 17 minutter etter tet, og godt innpakket i soveposen, duppa jeg av sittende rett opp og ned i en ganske ubehagelig stol. Jeg som aldri sovner før jeg har forsøkt i 2 timer, og må ha det helt mørkt og stille, sovna mens lyset var på og skravla gikk blandt de andre. En liten time senere flytta jeg meg inn til bagasjedelen, og etter å ha kravla over utallige soveposedyr som lå strødd utover gulvet og over baggene og sov joina jeg de og la meg rett ned der jeg følte for, på det kalde tregulvet! ... jeg sov i nesten 2 timer!

På o-løp er ingenting unormalt, og så i 05.30-tiden bestemte jeg meg for å gå å kjøpe meg enda en løpetights. Hvem drar på shopping på den tiden av døgnet? Var nok litt påvirka av kulda, for jeg endte opp med en god og varm vintertights som jeg bare gleder meg til å dra ut å løpe i. Tio-mila gikk ikke helt etter forventningene for herrene, og ved målgang rundt sjutiden var det klart at Halden fikk en 6.plass, og som speakermannen sa; første gang halden har hatt en dårligere plassering enn 3. plass siden 1997. 7-8 av årene har de vunnet. Litt nedtur for min del siden jeg ikke er her neste år, og den gode, håpefulle stemningen som alltid er inne i teltet manglet. Neste år får jeg heller se tilbake på dette innlegget, samtidig som jeg sitter klistra til pcskjermen og depper over at jeg ikke kan være der. Nemlig!

Knalltur, som ble avslutta med stil. Komme halvdød hjem, og rett på pcen for engelsktentamenforberedelser jeg bare hadde utsatt til siste liten. Håper jeg klarte å få noe vettugt ned på papiret i dag, selv om jeg for det meste hadde konsentrasjonen fokusert på å holde meg våken. Nå sover jeg snart, og i morra skal jeg løpe orientering igjen. Merker jeg savner det, selv om jeg gang på gang har konstatert at jeg har sluttet, for så å få et nytt kick og løpe en periode.