Det å telle ned dager til avreise betyr ikke nødvendigvis at du får følelsen av at året nærmer seg. Når vi er ute og løper på en lang slette, og vi planlegger å presse oss selv så vi når enden av sletta uten stopp, kan vi se vi kommer nærmere jo flere skritt vi tar. Når jeg logger inn på orienterare.nu og ser på nedtellingen jeg har satt opp der ser jeg jo ikke at Tyskland kommer nærmere. Jeg ser bare et litt lavere tall enn sist jeg sjekket. Det står fremdeles to tall der, eneste fremskrittet var da det gikk fra 100, til 99, fra tre tall til to. Det som virkelig har fått meg til å skjønne at det nærmer seg er når andre nevner det; ”Du drar jo snart jo, Ingvild!” Og da jeg så smått begynte å pakke ned rommet mitt i esker, fikk jeg brått vondt i magen. Nå gleder jeg meg bare igjen. Rart!
Ellers, er det andre enn meg som er drittlei all Michael Jackson-hysteriet? Mannen har vært død i mindre enn 24 timer, og jeg klikker snart hvis jeg hører navnet en gang til. Helt siden jeg sjekket innboksen til morran i dag har jeg blitt forfulgt. Jeg har rett og slett gitt opp å finne noen som helst lesbare nyheter i dag. Heldigvis hadde ikke aftenposten rukket å få det med i morgenutgaven, og jeg kunne trygt lese både tegneseriene og Si; D. Eneste negative var forsiden på økonomidelen som sa at eurokursen er oppe i 9.08.
Jeg har aldri hørt en hel sang av han, heller aldri sett han ta de berømte dansetrinna (kun andre som imiterer). Jeg prøvde å sette på Thriller i sta, men gav opp etter 3 minutter. Må si jeg foretrekker thriller som filmsjanger istedenfor. Etter de få minuttene hadde jeg enda ikke hørt noe som var verdt å høre på eller sett annet enn fyren før alle de utallige operasjonene. Det er det jeg forbinder med Michael Jackson, et forvridd ansikt etter alt for mye mislykket plastisk kirurgi.
(Må bare slenge med at ja, jeg har hørt refrenget til thriller, i en reklame. Nei, jeg har aldri vært begeistra for fyren, og jeg håper dere som faktisk liker han ikke tar dere nær mine meninger. De er tross alt mine!)
Det hele er som å gjenoppleve alt hysteriet rundt Heath Ledger, jeg fikk aldri med meg hva han var kjent for, annet enn at han døde. I ettertid har jeg funnet ut at han på 90-tallet hadde en rolle i Home and Away, også var det noe med en spidermanfilm som hadde premiere rett før/etter han døde. Altså null interesse. Jeg ser de filmene jeg føler for å se, laster ned sangene jeg føler for, og bryr meg passe lite om skuespillerne/artistene. Samme for meg om det er Britney Spears eller Metallica som har sangen bare den er fin å høre på. Jeg har sånn ca alle sangene til Lifehouse på ipoden fordi jeg liker de, men jeg aner ikke hvordan bandmedlemmene ser ut. Jeg ser filmer med Julia Roberts og Hugh Grant, fordi jeg vet de pleier å være av typen filmer jeg liker...
fredag 26. juni 2009
fredag 19. juni 2009
Tralala... sommerferie : )
Nå har jeg hatt uofiisielt ferie i en dag, gjenstår kun en kort avslutning for hele skolen på tirsdag, så er jeg ferdig med norsk skole for et års tid. Nettopp derfor skal jeg dra meg ned på skolen kl 8.00 på tirsdag. Jeg har nemlig ikke begynt å si hadet til folk enda, selvom det er mange jeg vet at jeg ikke kommer til å se igjen før jeg drar.
Eksamen gikk forresten strålende, endte på en sterk femmer, takket være at jeg fikk trekke oppgavesett først; Oksidasjon og reduksjon med elektrolyse, galvanisk element og forbrenning, og bioteknologi med gener, kryssning og proteinsyntesen. Kunne ikke blitt bedre, og hadde det ikke vært for at det ville vært noe upassende, ville jeg hoppet i taket og ropt hurra. Sensorer burde forresten ikke få lov til å dytte inn i hodet ditt hvor nærme du var karakteren over. Når jeg gikk ut av rommet etter det halve minuttet det tok å få karakteren var jeg heller småirritert på sensor som gang på gang gjentok at det var såååå lite som skildte meg fra den gylne karakteren 6. Gledesdreper! Uansett, er superfornøyd! 5 i muntlig naturfag, jeg som nesten begynte å grine da jeg kom hjem og åpna naturfagsboka (som forresten veier mer enn den lille, søte Packard Bell dot mini-pcen på hele 8,9" jeg nettopp har kjøpt for å ha med nedover. Alle vanlige bærbare pcer ble brått til store monsterpcer.)
Ellers ser fagvalgene for neste år sånn ut:
Tysk, engelsk, matte, gym, religion, musikk, IT, kjemi, fysikk og historie. Skulle mye heller hatt geografi, men så viste det seg at jeg måtte ha historie fra EFs side. Uansett blir det bra, nå som jeg har fått bekreftelse fra skolen på at timetallet i fagene på utveksling ikke spiller noen rolle når det kommer til godkjenning av året. Jeg fikk nemlig småpanikk da jeg fant ut at alle fagene der nede er tretimersfag, og de norske fagene jeg må erstatte jo er femtimers programfag. Problem solved.
Denne hårdotten er en jeg kommer til å savne noe vanvittig når jeg drar selv om vi bare har hatt han i 3 måneder. Før overlevde jeg helt fint med å bare se han en gang i året når vi besøkte morfar, men når jeg pugga til eksamen savna jeg den klumpen som pleier å dumpe ned ved beina mine, allerede få timer etter mamma og pappa tok han med seg på en liten helgetur til Sauda.
Eksamen gikk forresten strålende, endte på en sterk femmer, takket være at jeg fikk trekke oppgavesett først; Oksidasjon og reduksjon med elektrolyse, galvanisk element og forbrenning, og bioteknologi med gener, kryssning og proteinsyntesen. Kunne ikke blitt bedre, og hadde det ikke vært for at det ville vært noe upassende, ville jeg hoppet i taket og ropt hurra. Sensorer burde forresten ikke få lov til å dytte inn i hodet ditt hvor nærme du var karakteren over. Når jeg gikk ut av rommet etter det halve minuttet det tok å få karakteren var jeg heller småirritert på sensor som gang på gang gjentok at det var såååå lite som skildte meg fra den gylne karakteren 6. Gledesdreper! Uansett, er superfornøyd! 5 i muntlig naturfag, jeg som nesten begynte å grine da jeg kom hjem og åpna naturfagsboka (som forresten veier mer enn den lille, søte Packard Bell dot mini-pcen på hele 8,9" jeg nettopp har kjøpt for å ha med nedover. Alle vanlige bærbare pcer ble brått til store monsterpcer.)
Ellers ser fagvalgene for neste år sånn ut:
Tysk, engelsk, matte, gym, religion, musikk, IT, kjemi, fysikk og historie. Skulle mye heller hatt geografi, men så viste det seg at jeg måtte ha historie fra EFs side. Uansett blir det bra, nå som jeg har fått bekreftelse fra skolen på at timetallet i fagene på utveksling ikke spiller noen rolle når det kommer til godkjenning av året. Jeg fikk nemlig småpanikk da jeg fant ut at alle fagene der nede er tretimersfag, og de norske fagene jeg må erstatte jo er femtimers programfag. Problem solved.
50 dager igjen forresten!
onsdag 10. juni 2009
Et mareritt
Fikk den veldig forhatte beskjeden i dag om at min største frykt har blitt virkelighet. Jeg kom nemlig opp i muntlig eksamen, noe som ikke hadde vært verdens undergang om det faktisk dreide seg om geografi eller engelsk. Jeg var en av 6 i klassen som kom opp i NATURFAG! 18(?) av rundt 120 elever kom opp i muntlig, og takket være at mamma og pappa valgte å snu om etternavnstradisjonene og heller bruke mammas etternavn Bjørlo, var jeg en av de. Hadde de bare fulgt tradisjonene og kalt meg Ingvild Karlsen hadde jeg sluppet. De begynte nemlig på nr 5 i klasselista (meg), og tok de neste seks. Fra og med i dag skal jeg skygge unna tallet 5, aldri mer skal jeg ha så mye som et lite 5-tall på for eksempel volleyballdrakta osv.
Ellers, i frustrasjon over å ha kommet opp, må jeg også innen utgangen av uka velge fag for neste år. Det frister veldig akkurat nå å utelate alle fag som har med naturfag å gjøre, men jeg vet jeg trenger både fysikk og kjemi. Iallefall har jeg en liste over fag som skal velges etter visse regler, og det ser helt greit ut med tanke på godkjenning av året.
Nå må jeg nesten lese videre. Har lest et kapittel til nå, men motivasjonen har tatt ferie for lengst. Skal hvertfall prøve å lese uten stopp fram til jeg må se på dagens Home and away-episoder, både den 2 år gamle episoden TV2 sender og den dagsferske episoden fra Australia som kommer ut på nettet en gang utover dagen. Viktig! Uansett hvor dårlig det går har jeg uansett en Tusenfryd-tur til helga å se fram til... og værvarselet har blitt endra fra regn til 19* og sol! :D
Dette her er balsam for ørene, og det å høre sangen løfter humøret mange hakk. Min yndlingssang for øyeblikket!
Ellers, i frustrasjon over å ha kommet opp, må jeg også innen utgangen av uka velge fag for neste år. Det frister veldig akkurat nå å utelate alle fag som har med naturfag å gjøre, men jeg vet jeg trenger både fysikk og kjemi. Iallefall har jeg en liste over fag som skal velges etter visse regler, og det ser helt greit ut med tanke på godkjenning av året.
1. MatheKanskje jeg skal slå til å lære litt russisk? ... tror kanskje ikke det allikevell, men det er litt av et puslespill. Egentlig kan jeg vel nesten velge på nytt når jeg kommer hjem i 3. klasse om jeg skal ta realfag eller samfunnsfagslinja utifra fagene jeg tar der nede, men realfag har vel alltid vært det planlagte.
2. Deutsch
3. Englisch
4. Biologie, Chemie oder Physik
5. Sozialwissenschaften(Politik, Wirtschaft, Gesellschaft), Erdkunde,
Geschichte, Pädagogik oder Philosophie
6. Musik oder Kunst
7. Religion, du könntest auch Philosophie
statt Religion machen (aber nur wenn du nicht religiös bist, das machen viele)
8. Sport
9. Biologie, Chemie, Physik, Informatik (keine Grundkenntnisse),
Spanisch (keine Grundkenntnisse) oder Russisch (keine Grundkenntnisse)
10./11. ein Fach aus 5.,6. oder 9.
Nå må jeg nesten lese videre. Har lest et kapittel til nå, men motivasjonen har tatt ferie for lengst. Skal hvertfall prøve å lese uten stopp fram til jeg må se på dagens Home and away-episoder, både den 2 år gamle episoden TV2 sender og den dagsferske episoden fra Australia som kommer ut på nettet en gang utover dagen. Viktig! Uansett hvor dårlig det går har jeg uansett en Tusenfryd-tur til helga å se fram til... og værvarselet har blitt endra fra regn til 19* og sol! :D
Dette her er balsam for ørene, og det å høre sangen løfter humøret mange hakk. Min yndlingssang for øyeblikket!
lørdag 6. juni 2009
Tia flyr...
Jeg drar om 63 dager, og foreløpig gleder jeg meg bare vanvittig. Det er faktisk nesten litt skummelt at jeg ikke en eneste gang i løpet av det siste halve året siden jeg meldte meg på har fått en klump i magen, og tanker som "hva har jeg gjort?" rasende rundt i hodet. Regner med det kommer snikende den nærmeste tiden, siden jeg for tiden har begynnet å bli obs på små ting som kommer til å være anderledes neste år. Jeg skal ikke lenger gå i klasse 1STB, det kommer ikke til å være de samme, faktisk morsomme, spinning og kondistimene på spenst, og jeg kan ikke lenger bare hoppe på scooteren når jeg bestemmer meg for å dra et sted.
På torsdag var det orienteringsmøte i Oslo. Et møte spesielt beregna på de som skal til de europeiske landene Tyskland, Frankrike, Irland og Storbritania. Vi slapp heldigvis å høre hele regla om visum og den amrikanske ambasaden, men fikk heller desto mer unødvendig info om Storbritania. Alle reglene de banka inn i huet vårt fikk vel flere enn meg til å lure på hvorfor vi ikke heller bare reiser rett på fangeleir isteden. Men det blir nok bra uansett.
Vi ble vist bare 9 fra Norge som reiser i år, ikke 10 som vi fikk vite fra EF i vinter, men vi sørger allikevel for at en ny rekord blir satt med antall tysklandsstudenter. Vi var 4 som skulle til Tyskland på møtet, og det var koslig å møte noen som skulle ut på det samme gærne opplegget som deg selv. Jeg får nemlig mange kommentarer om at jeg er gal når jeg forteller at jeg må snakke og skrive tysk i et helt år.
Se huset og nabolaget! Som tatt rett ut fra et eventyr. Jeg gleder meg!
På torsdag var det orienteringsmøte i Oslo. Et møte spesielt beregna på de som skal til de europeiske landene Tyskland, Frankrike, Irland og Storbritania. Vi slapp heldigvis å høre hele regla om visum og den amrikanske ambasaden, men fikk heller desto mer unødvendig info om Storbritania. Alle reglene de banka inn i huet vårt fikk vel flere enn meg til å lure på hvorfor vi ikke heller bare reiser rett på fangeleir isteden. Men det blir nok bra uansett.
Vi ble vist bare 9 fra Norge som reiser i år, ikke 10 som vi fikk vite fra EF i vinter, men vi sørger allikevel for at en ny rekord blir satt med antall tysklandsstudenter. Vi var 4 som skulle til Tyskland på møtet, og det var koslig å møte noen som skulle ut på det samme gærne opplegget som deg selv. Jeg får nemlig mange kommentarer om at jeg er gal når jeg forteller at jeg må snakke og skrive tysk i et helt år.
Se huset og nabolaget! Som tatt rett ut fra et eventyr. Jeg gleder meg!
onsdag 13. mai 2009
...
Må vel nesten slenge inn enda et innlegg i løpet av få dager for å gratulere Ida med vertsfamilie i Habichtswald-Ehlen, ca 50 minutter sørøst for Bad Lippspringe i følge Google Maps.
Merker du får noe av den samme, spente følelsen når andre får vertsfamilie, og så blir man like glad på andres vegne som når man får familie selv.
Ida sendte inn papirene sine for lenge, lenge siden, lenge før jeg en gang begynte å vurdere Tyskland som et alternativ, og etter så lang ventetid unner jeg ho virkelig å få familie.
Merker du får noe av den samme, spente følelsen når andre får vertsfamilie, og så blir man like glad på andres vegne som når man får familie selv.
Ida sendte inn papirene sine for lenge, lenge siden, lenge før jeg en gang begynte å vurdere Tyskland som et alternativ, og etter så lang ventetid unner jeg ho virkelig å få familie.
tirsdag 12. mai 2009
Litt mer info
Vel, hvor skal jeg begynne? Det er 12. mai, og for 4 dager siden var det nøyaktig 3 måneder til avreise hvis alt går etter planen. Ida har allerede vært på orienteringsmøte i Bergen, men jeg som skal på Europa-møtet i Oslo må vente helt til juni. Forhåpentligvis dukker det opp andre Tysklandsreisende der.
I dag lå det en liten EF-merket konvolutt til meg i postkassa, 2 uker etter vertsfamilien min tok kontakt og ringte meg første gang. Selv om det i følge EF var det jeg som skulle ha kontakta de, ikke omvendt. Det hadde noe å gjøre med mulig forvirring osv, ikke vet jeg. Jeg er hvertfall kjempeglad over at familien tok kontakt med meg, og at ikke førsteintrykket av familien var basert på navn, adresse, skoleinfo og en mindre dekorativ svart/hvitt EF-logo. Da hadde jeg hvertfall blitt forvirra!
Jeg skal altså bo hos en familie i den lille byen Bad Lippspringe, utenfor den litt større byen Paderborn. Familien består av vertsmor, vertsfar og døtrene Anne og Eva. Eva er såvidt litt eldre enn meg og bor hjemme, mens Anne bor og studerer i Mannheim, litt lenger sør i Tyskland. Dette året/halvåret(?) har ho forresten studert i Oslo, så ho skriver veldig bra norsk.
Hele familien virker knall, og jeg tror jeg kommer til å få det supert.
Skolen, Pelitzaeus gymnasium, ligger i Paderborn og utifra det jeg har blitt fortalt har den ca. 1500 elever. Til sammenligning har Porsnes i følge nettsidene til skolen bare 700, så det er absolutt ikke snakk om noen ut-i-gokk-skole med 100 elever.
Hvor ironisk er det vel ikke at jeg, fra orienteringsbyen Halden med landslagsløpere i massevis skulle havne ved en tilsvarende orienteringsby i Tyskland? Ifølge mamma var visst nettopp det tilfellet, men jeg tror jeg legger igjen o-skoa her hjemme når det kommer til det store pakkespørsmålet. Uansett hvor mye jeg har begynt å digge orientering igjen den siste tiden tror jeg et par høyhelte sko "dessverre" må erstatte de gjørmete o-skoene.
Nå må jeg nesten gå å lete etter kompasset og brikka mi, i morra venter nemlig sesongens 3.(!) o-løp og den 6. orienteringsturen på under en måned. Skal si tio-mila inspirerte meg, for i motsetning til i fjor løper jeg i år ut med et stort smil om munnen.
Ellers krysser jeg fingrene for å få være med på deler av Language&Culture-campen i München. Campen er fra 8.-22. august, og siden skolen begynner allerede den 17. får jeg dessverre ikke vært med på hele oppholdet. Sånn det ser ut akkurat nå får jeg lov til å være der den ene av de to ukene campen varer, for halve prisen. Regner med jeg hvertfall blir med på noen av EFs "discovery tours" i tillegg for å få sosialisert meg med andre EF-studenter i Tyskland fra rundt om i verden. I år tror jeg turene blandt annet ble arrangert til Berlin og Heidelberg...
Jeg tar forresten ibruk nye metoder for å lære tysk, nå er blogspot-kontoen min på tysk. Jeg regner med det er "Post verröffentlichen"-knappen jeg skulle trykke på for å publisere?
I dag lå det en liten EF-merket konvolutt til meg i postkassa, 2 uker etter vertsfamilien min tok kontakt og ringte meg første gang. Selv om det i følge EF var det jeg som skulle ha kontakta de, ikke omvendt. Det hadde noe å gjøre med mulig forvirring osv, ikke vet jeg. Jeg er hvertfall kjempeglad over at familien tok kontakt med meg, og at ikke førsteintrykket av familien var basert på navn, adresse, skoleinfo og en mindre dekorativ svart/hvitt EF-logo. Da hadde jeg hvertfall blitt forvirra!
Jeg skal altså bo hos en familie i den lille byen Bad Lippspringe, utenfor den litt større byen Paderborn. Familien består av vertsmor, vertsfar og døtrene Anne og Eva. Eva er såvidt litt eldre enn meg og bor hjemme, mens Anne bor og studerer i Mannheim, litt lenger sør i Tyskland. Dette året/halvåret(?) har ho forresten studert i Oslo, så ho skriver veldig bra norsk.
Hele familien virker knall, og jeg tror jeg kommer til å få det supert.
Skolen, Pelitzaeus gymnasium, ligger i Paderborn og utifra det jeg har blitt fortalt har den ca. 1500 elever. Til sammenligning har Porsnes i følge nettsidene til skolen bare 700, så det er absolutt ikke snakk om noen ut-i-gokk-skole med 100 elever.
Hvor ironisk er det vel ikke at jeg, fra orienteringsbyen Halden med landslagsløpere i massevis skulle havne ved en tilsvarende orienteringsby i Tyskland? Ifølge mamma var visst nettopp det tilfellet, men jeg tror jeg legger igjen o-skoa her hjemme når det kommer til det store pakkespørsmålet. Uansett hvor mye jeg har begynt å digge orientering igjen den siste tiden tror jeg et par høyhelte sko "dessverre" må erstatte de gjørmete o-skoene.
Nå må jeg nesten gå å lete etter kompasset og brikka mi, i morra venter nemlig sesongens 3.(!) o-løp og den 6. orienteringsturen på under en måned. Skal si tio-mila inspirerte meg, for i motsetning til i fjor løper jeg i år ut med et stort smil om munnen.
Ellers krysser jeg fingrene for å få være med på deler av Language&Culture-campen i München. Campen er fra 8.-22. august, og siden skolen begynner allerede den 17. får jeg dessverre ikke vært med på hele oppholdet. Sånn det ser ut akkurat nå får jeg lov til å være der den ene av de to ukene campen varer, for halve prisen. Regner med jeg hvertfall blir med på noen av EFs "discovery tours" i tillegg for å få sosialisert meg med andre EF-studenter i Tyskland fra rundt om i verden. I år tror jeg turene blandt annet ble arrangert til Berlin og Heidelberg...
Jeg tar forresten ibruk nye metoder for å lære tysk, nå er blogspot-kontoen min på tysk. Jeg regner med det er "Post verröffentlichen"-knappen jeg skulle trykke på for å publisere?
tirsdag 28. april 2009
Vertsfamilie
Tenkte bare jeg skulle slenge inn at jeg fikk vertsfamilie nå i kveld, i Bad Lippspringe som ligger i Nordrhein-Westfalen. Har strålt som en sol nå i snart 3 timer, helt siden det kom et ukjent anrop fra Tyskland som viste seg å være min fremtidige vertsfamilie. Forteller mer senere når jeg får endelig beskjed fra EF Norge. Fram til det fortsetter jeg å smile om kapp med denne herlige saken:
mandag 20. april 2009
Tio-mila
Når jeg tenker tilbake virker det som om det var i går jeg søkte om utveksling, i forgårs jeg begynte på vgs og et par dager siden jeg slutta på ungdomsskolen. Det var først i rundt november i fjor når kulda kom at det gikk opp for meg at jeg ikke lenger skulle tilbake til 10A. 5 måneder tok det meg å skjønne at det ikke bare var en lang sommerferie, like lang tid har gått siden jeg sendte inn første søknaden. Nå er det brått 3 og en halv måned til jeg drar, 110 dager for å være nøyaktig. Er det ikke et par dager siden jeg skrev at det var rundt 170?
I helga var det klart for årets høydepunkt blandt o-løpere fra rundt omkring i verden og Halden SK spesielt, nemlig TIO-mila. En stor stafett med rundt 350 herrelag med 10 løpere på hvert lag, som jeg nesten kan si at Halden pleier å vinne. Som navnet tilsier er det ca. 10 mil totalt, med start 21.30.
Her er starten:
Jeg skulle egentlig ikke nedover, men da jeg fikk en melding rundt 23.30-tiden fredag kveld om at det var ledig plass til meg i en av bilene som skulle nedover, ble jeg superhappy. Årets desidert høydepunk selv for meg som egentlig har slutta med orientering. Avreise var 06.00 lørdags morra, og siden jeg måtte pakke og styre rundt ble det 3 timer søvn den natta.
Det var strålende vær, mens både ungdomsstafetten og damestafetten ble avholdt. Halden vant damestafetten for andre gang siden 2002 med 4 og et halvt minutt ledelse, og det var nesten flaut å få melding hjemmefra, fra de som satt å kopa forran pc'n med livesending fra Skåne om at Halden vant. Det var absolutt ikke flaut at vi vant, men fordi vi sto i kø i sportshopteltet og hadde null anelse om seieren, selv om vi regna med det når de lå gjevnt på 2. og 3. plass gjennom de 5 etappene.
Etter utallige timer med gin rummy, vriåtter og idiot begynte endelig herrestafetten. Gjennom natta satt jeg en time ute i kulda forran storskjermen, til jeg var helt gjennomfrossen, før jeg satt meg inn i vårt gode, nesten varme telt. "Har dere strøm og pc her?!? Vi bruker telys vi" var Kristins reaksjon da ho ditcha resten av mossingene og kom over til oss. Halden hadde nemlig varmevifte, strøm, internettruter, pc, projector og eget kjøkken inni det store teltet, som forresten hadde et blått bagasjetelt inni hovedteltet. Takk og lov for det, for suppa og de varme pannekakene de serverte hele natten redda både meg og mange andre fra det som sannsynligvis ville vært rene frostdøden.
Rundt halv 3 lå vi 17 minutter etter tet, og godt innpakket i soveposen, duppa jeg av sittende rett opp og ned i en ganske ubehagelig stol. Jeg som aldri sovner før jeg har forsøkt i 2 timer, og må ha det helt mørkt og stille, sovna mens lyset var på og skravla gikk blandt de andre. En liten time senere flytta jeg meg inn til bagasjedelen, og etter å ha kravla over utallige soveposedyr som lå strødd utover gulvet og over baggene og sov joina jeg de og la meg rett ned der jeg følte for, på det kalde tregulvet! ... jeg sov i nesten 2 timer!
På o-løp er ingenting unormalt, og så i 05.30-tiden bestemte jeg meg for å gå å kjøpe meg enda en løpetights. Hvem drar på shopping på den tiden av døgnet? Var nok litt påvirka av kulda, for jeg endte opp med en god og varm vintertights som jeg bare gleder meg til å dra ut å løpe i. Tio-mila gikk ikke helt etter forventningene for herrene, og ved målgang rundt sjutiden var det klart at Halden fikk en 6.plass, og som speakermannen sa; første gang halden har hatt en dårligere plassering enn 3. plass siden 1997. 7-8 av årene har de vunnet. Litt nedtur for min del siden jeg ikke er her neste år, og den gode, håpefulle stemningen som alltid er inne i teltet manglet. Neste år får jeg heller se tilbake på dette innlegget, samtidig som jeg sitter klistra til pcskjermen og depper over at jeg ikke kan være der. Nemlig!
Knalltur, som ble avslutta med stil. Komme halvdød hjem, og rett på pcen for engelsktentamenforberedelser jeg bare hadde utsatt til siste liten. Håper jeg klarte å få noe vettugt ned på papiret i dag, selv om jeg for det meste hadde konsentrasjonen fokusert på å holde meg våken. Nå sover jeg snart, og i morra skal jeg løpe orientering igjen. Merker jeg savner det, selv om jeg gang på gang har konstatert at jeg har sluttet, for så å få et nytt kick og løpe en periode.
I helga var det klart for årets høydepunkt blandt o-løpere fra rundt omkring i verden og Halden SK spesielt, nemlig TIO-mila. En stor stafett med rundt 350 herrelag med 10 løpere på hvert lag, som jeg nesten kan si at Halden pleier å vinne. Som navnet tilsier er det ca. 10 mil totalt, med start 21.30.
Her er starten:
Jeg skulle egentlig ikke nedover, men da jeg fikk en melding rundt 23.30-tiden fredag kveld om at det var ledig plass til meg i en av bilene som skulle nedover, ble jeg superhappy. Årets desidert høydepunk selv for meg som egentlig har slutta med orientering. Avreise var 06.00 lørdags morra, og siden jeg måtte pakke og styre rundt ble det 3 timer søvn den natta.
Det var strålende vær, mens både ungdomsstafetten og damestafetten ble avholdt. Halden vant damestafetten for andre gang siden 2002 med 4 og et halvt minutt ledelse, og det var nesten flaut å få melding hjemmefra, fra de som satt å kopa forran pc'n med livesending fra Skåne om at Halden vant. Det var absolutt ikke flaut at vi vant, men fordi vi sto i kø i sportshopteltet og hadde null anelse om seieren, selv om vi regna med det når de lå gjevnt på 2. og 3. plass gjennom de 5 etappene.
Etter utallige timer med gin rummy, vriåtter og idiot begynte endelig herrestafetten. Gjennom natta satt jeg en time ute i kulda forran storskjermen, til jeg var helt gjennomfrossen, før jeg satt meg inn i vårt gode, nesten varme telt. "Har dere strøm og pc her?!? Vi bruker telys vi" var Kristins reaksjon da ho ditcha resten av mossingene og kom over til oss. Halden hadde nemlig varmevifte, strøm, internettruter, pc, projector og eget kjøkken inni det store teltet, som forresten hadde et blått bagasjetelt inni hovedteltet. Takk og lov for det, for suppa og de varme pannekakene de serverte hele natten redda både meg og mange andre fra det som sannsynligvis ville vært rene frostdøden.
Rundt halv 3 lå vi 17 minutter etter tet, og godt innpakket i soveposen, duppa jeg av sittende rett opp og ned i en ganske ubehagelig stol. Jeg som aldri sovner før jeg har forsøkt i 2 timer, og må ha det helt mørkt og stille, sovna mens lyset var på og skravla gikk blandt de andre. En liten time senere flytta jeg meg inn til bagasjedelen, og etter å ha kravla over utallige soveposedyr som lå strødd utover gulvet og over baggene og sov joina jeg de og la meg rett ned der jeg følte for, på det kalde tregulvet! ... jeg sov i nesten 2 timer!
På o-løp er ingenting unormalt, og så i 05.30-tiden bestemte jeg meg for å gå å kjøpe meg enda en løpetights. Hvem drar på shopping på den tiden av døgnet? Var nok litt påvirka av kulda, for jeg endte opp med en god og varm vintertights som jeg bare gleder meg til å dra ut å løpe i. Tio-mila gikk ikke helt etter forventningene for herrene, og ved målgang rundt sjutiden var det klart at Halden fikk en 6.plass, og som speakermannen sa; første gang halden har hatt en dårligere plassering enn 3. plass siden 1997. 7-8 av årene har de vunnet. Litt nedtur for min del siden jeg ikke er her neste år, og den gode, håpefulle stemningen som alltid er inne i teltet manglet. Neste år får jeg heller se tilbake på dette innlegget, samtidig som jeg sitter klistra til pcskjermen og depper over at jeg ikke kan være der. Nemlig!
Knalltur, som ble avslutta med stil. Komme halvdød hjem, og rett på pcen for engelsktentamenforberedelser jeg bare hadde utsatt til siste liten. Håper jeg klarte å få noe vettugt ned på papiret i dag, selv om jeg for det meste hadde konsentrasjonen fokusert på å holde meg våken. Nå sover jeg snart, og i morra skal jeg løpe orientering igjen. Merker jeg savner det, selv om jeg gang på gang har konstatert at jeg har sluttet, for så å få et nytt kick og løpe en periode.
onsdag 11. mars 2009
Skoleskyting i Tyskland
Jeg gleder meg utrolig til å reise, og nå som alt gikk som smurt med innsending av alle papirer osv kom jeg til min store forskrekkelse over et storoppslag på vg-nett. 16 skoleungdom i alderen 16-17 år ble drept i dag etter en gal 17-åring gikk amok på en skole bare noen små mil unna der jeg befant meg for under en måned siden.
"Det har vært en rekke skyteepisoder med dødelig utfall på tyske skoler de siste årene. I 2006 drepte en maskert mann elleve personer på en skole i Emsdetten vest i landet.I april 2002 skjøt en mann 16 personer og deretter seg selv ved en skole i Erfurt øst i Tyskland." VG-nett
Trykk på bildet for å komme til artikkelen
"Det har vært en rekke skyteepisoder med dødelig utfall på tyske skoler de siste årene. I 2006 drepte en maskert mann elleve personer på en skole i Emsdetten vest i landet.I april 2002 skjøt en mann 16 personer og deretter seg selv ved en skole i Erfurt øst i Tyskland." VG-nett
Trykk på bildet for å komme til artikkelen
torsdag 19. februar 2009
Tschüss, bis dann
Etter en tur gjennom high-securityflyplassen, Frankfurt/Hahn sitter jeg nå med beina godt plantet på norsk jord igjen.
Jeg føler meg litt død i hele skråtten, og velger å legge all skyld over på, ehm, frokosten? De hadde vært så snille og sette frem to pakker frokostblanding til oss, eller kanskje vi skal kalle det dessertblandinger? Ene, som det bare var et par smuler igjen av etter at familien gribb (rovfugl) hadde vært på ferde, lignet veldig på Kellogs Frosties, søte cornflakes, alt for søtt etter min mening, og med 30% sukker ville det egnet seg best under kategorien godteri. Nummer to, som forøvrig var det som var igjen sjokerte meg først med navnet nougat, men siden de lignet på de Nesquickkulene som gir sjokolademelk måtte vi prøve. Navnet nougat var visst mer bokstavlig enn forventet, inni disse firkantete sjokoladeputene med 40% sukker var det nemlig nougatsjokolade. Frokost sa du? Jeg var hvertfall kvalm fram til jeg fikk feriens siste, ferske brezel et par timer senere.
Jeg er bare overrasket over at familien er syltynne, og ikke triller av sted siden alt vi kunne finne av andre frokostalternativer var sjokomüsli, nutella og Schokoladedessert mit Schlagsahne (sjokololadepudding med krem), som tomme bokser på benken vitnet om at de hadde kost seg med en time eller to tidligere. Jeg tror ikke jeg har sett snurten av et korn i løpet av 5 dager med unntak av de i Kinder Country-sjokoladene jeg hamstret med til Norge, så godt og ikke minst grovt brød smaker himmelsk akkurat nå.
Når vi på Aldi skulle velge mellom tradisjonell Extra-tyggis eller fremmede, sannsynligvis tyske Orbit ble vi rådet til å velge orbit. Extra var nemlig Zahnpflege, og tannpleien fikk tannlegen ta seg av.
Og helt til sist før jeg legger ved noen bilder, sørg for å ikke ha som mye som 2 gram for mye i håndbagasjen når du skal reise med ryanair fra Frankfurt. Foran oss i securitykontrollen kranglet de nemlig om å få lov til å ha med seg de 2, nokså lette pocketbøkene sine inn. Det var virkelig helt umulig, ettersom sikkerhetsvakten leste 10kg og 30gram på vekta når de var med, og grensen var 10kg. Ikke nok med det ba de nærmest folk om å strippe før de gikk gjennom konrollen, og narkohunder kom og sjekket alle før boarding. Heldigvis for oss fant hundene oss heller kjedelige, og fortsatte jakten etter mer intressante lukter enn sure sokker og minttyggis.
Tschüss, bis dann! Neste gang jeg reiser til Tyskland er det for et helt år, og kan ikke si denne turen har fått meg til å glede meg mindre. Jeg gleder meg utrolig mye til å komme tilbake til Tyskland, lære å snakke tysk flytende, reise på EF-camp og ikke minst treffe de 9 andre nordmennene som reiser til Tyskland med EF neste år.
Deine Mutter ist so doof dass sie wirft eine Zitrone und ruft: “LOS PIKACHU!”
Er ikke helt sikker på om det er sitert helt riktig, men "mordi-vitser" er en slager også i Tyskland. Må si jeg lo godt av denne, og siden jeg var midt i et latteranfall og ikke kunne være tolk måtte Solveig nøye seg med å le med og håpe det var noe morsomt som ble sagt. Ventetiden på flyplassen ble brukt til å oversette diverse morsomheter som denne, og cooking TV som var en tyskers forslag på Fernsehen gucken oversatt til engelsk. Er det rart jeg koser meg? Tyskere har faktisk samme humoren som meg : )
Jeg føler meg litt død i hele skråtten, og velger å legge all skyld over på, ehm, frokosten? De hadde vært så snille og sette frem to pakker frokostblanding til oss, eller kanskje vi skal kalle det dessertblandinger? Ene, som det bare var et par smuler igjen av etter at familien gribb (rovfugl) hadde vært på ferde, lignet veldig på Kellogs Frosties, søte cornflakes, alt for søtt etter min mening, og med 30% sukker ville det egnet seg best under kategorien godteri. Nummer to, som forøvrig var det som var igjen sjokerte meg først med navnet nougat, men siden de lignet på de Nesquickkulene som gir sjokolademelk måtte vi prøve. Navnet nougat var visst mer bokstavlig enn forventet, inni disse firkantete sjokoladeputene med 40% sukker var det nemlig nougatsjokolade. Frokost sa du? Jeg var hvertfall kvalm fram til jeg fikk feriens siste, ferske brezel et par timer senere.
Jeg er bare overrasket over at familien er syltynne, og ikke triller av sted siden alt vi kunne finne av andre frokostalternativer var sjokomüsli, nutella og Schokoladedessert mit Schlagsahne (sjokololadepudding med krem), som tomme bokser på benken vitnet om at de hadde kost seg med en time eller to tidligere. Jeg tror ikke jeg har sett snurten av et korn i løpet av 5 dager med unntak av de i Kinder Country-sjokoladene jeg hamstret med til Norge, så godt og ikke minst grovt brød smaker himmelsk akkurat nå.
Når vi på Aldi skulle velge mellom tradisjonell Extra-tyggis eller fremmede, sannsynligvis tyske Orbit ble vi rådet til å velge orbit. Extra var nemlig Zahnpflege, og tannpleien fikk tannlegen ta seg av.
Og helt til sist før jeg legger ved noen bilder, sørg for å ikke ha som mye som 2 gram for mye i håndbagasjen når du skal reise med ryanair fra Frankfurt. Foran oss i securitykontrollen kranglet de nemlig om å få lov til å ha med seg de 2, nokså lette pocketbøkene sine inn. Det var virkelig helt umulig, ettersom sikkerhetsvakten leste 10kg og 30gram på vekta når de var med, og grensen var 10kg. Ikke nok med det ba de nærmest folk om å strippe før de gikk gjennom konrollen, og narkohunder kom og sjekket alle før boarding. Heldigvis for oss fant hundene oss heller kjedelige, og fortsatte jakten etter mer intressante lukter enn sure sokker og minttyggis.
Tschüss, bis dann! Neste gang jeg reiser til Tyskland er det for et helt år, og kan ikke si denne turen har fått meg til å glede meg mindre. Jeg gleder meg utrolig mye til å komme tilbake til Tyskland, lære å snakke tysk flytende, reise på EF-camp og ikke minst treffe de 9 andre nordmennene som reiser til Tyskland med EF neste år.
Deine Mutter ist so doof dass sie wirft eine Zitrone und ruft: “LOS PIKACHU!”
Er ikke helt sikker på om det er sitert helt riktig, men "mordi-vitser" er en slager også i Tyskland. Må si jeg lo godt av denne, og siden jeg var midt i et latteranfall og ikke kunne være tolk måtte Solveig nøye seg med å le med og håpe det var noe morsomt som ble sagt. Ventetiden på flyplassen ble brukt til å oversette diverse morsomheter som denne, og cooking TV som var en tyskers forslag på Fernsehen gucken oversatt til engelsk. Er det rart jeg koser meg? Tyskere har faktisk samme humoren som meg : )
onsdag 18. februar 2009
4 down, 1 to go
Har allerede värt her 4 av 5 dager, og mä snart begynne ä pakke bagger og det som er. Er en liten smule skeptisk til kilobregrensingen pä bagasjen, siden jeg föler jeg har kjöpt sä mye egentlig veldig unödvendig shit, men ogsä nödvendigheter. Som blandt annet en kjole jeg ikke aner när jeg kommer til ä bruke, og 10cm höye pensko. Lenge leve tyske priser sier jeg bare!
Sä först veldig svart ut när det kom til shopping her nede, siden vi startet i Calw. For dere som ikke vet det, sä er det en liten by med et par butikker med veldig därlig utvalg. Med unntak av Müller, en stoooor altmuligbutikk som selger alt fra skolesaker, merkeparfymer, sminke, godteri, smykker... you name it! Som jeg sä fint sa til Demelza; selv om det er billig her kommer vi til ä shoppe oss blakke! 3 euro her, og 4 euro der blir brätt bäde 30 og 40 euro til slutt.
Alle her nede skröt av Breunigerland, et middels stort kjöpesenter, men etter noen timer der inne kom vi ut med akkurat like mye penger som da vi gikk inn. Bedre lykke var det i gär i Leo-Center, et stort senter hvor jeg kunne brukt utallige tusen hvis jeg bare hadde hatt de. Dessverre forsvinner mesteparten av det jeg har inn i utvekslingsäret, sä jeg kunne ikke löpe löpsk og prövde ä ignorere alt det fristende som närmest skrek; kjöp meg!
ßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßß, smä barn, store gleder. När jeg ikke kan skrive de norske bokstavene fär jeg nyte livet med at tastaturet inneholder dobbelt s-en.
3 dager pä rad har vi väknet opp til verdens beste frokost, brezel med tysk, usaltet, ekkelt smör og Apfelsaft mit Mineralwasser (eplejuice og farris). Beste man kan fä tak i, med unntak av smöret.
Skolen her var ganske anderledes ogsä, det fant jeg ut etter ä ha besökt Kaiulani i religionstimen, med en lärer veldig preget av psykologiutdannelsen sin. "Hva föler du nä?" osv. Kanskje det har noe med at det var 9. klasse (det er veldig vanlig ä mätte gä om igjen osv), eller sä er skolen her generelt mye strengere. Hjemme kan vi vandre nesten fritt, spise hva vi vil i timene inkludert tyggis og sjokolade og mange andre ting. Her mätte elevene be pä sine knaer om ä fä gä pä do i timen, og det var ikke pä tale at et bursdagsbarn fikk spise bursdagsgaven ho hadde fätt av en venninne, for det var nemlig kjeksstengre du dypper i nutella.
Nä kommer snart Demelza hjem etter ä ha hjulpet en jente med skolearbeid. Jeg trodde tyskbökene hjemme bare trengte litt fyllmasse, og derfor skrev om ungdommer som ga Nachilfe i ulike fag, men det er visst noe alle gjör her nede.
I kveld drar vi inn til Stuttgart for ä spise pä Maredo (?), og nä skal jeg sette meg med nesa ned i boka jeg har kjöpt; PS. Ich liebe dich. Jeg mä lese förste kapitelet pä nytt, fordi tross at jeg brukte ca. 4,5 minutter pä hver side, skjönte jeg ikke om en person, Gerry, var död eller levende. I kapittel 1 ble vi fortalt hvordan han döde av svulst, i nummer 2 var han lys levende igjen. Ikke vet jeg, kanskje det skal vaere sänn? Kanskje jeg skjönner mer andre gangen, selv om det bare var akkuratt död/levende som jeg ikke skjönte.
Sorry for skrivefeil, men alt blir mer komplisert när tastene ikke fant veien hjem etter löpeturen!
Sä först veldig svart ut när det kom til shopping her nede, siden vi startet i Calw. For dere som ikke vet det, sä er det en liten by med et par butikker med veldig därlig utvalg. Med unntak av Müller, en stoooor altmuligbutikk som selger alt fra skolesaker, merkeparfymer, sminke, godteri, smykker... you name it! Som jeg sä fint sa til Demelza; selv om det er billig her kommer vi til ä shoppe oss blakke! 3 euro her, og 4 euro der blir brätt bäde 30 og 40 euro til slutt.
Alle her nede skröt av Breunigerland, et middels stort kjöpesenter, men etter noen timer der inne kom vi ut med akkurat like mye penger som da vi gikk inn. Bedre lykke var det i gär i Leo-Center, et stort senter hvor jeg kunne brukt utallige tusen hvis jeg bare hadde hatt de. Dessverre forsvinner mesteparten av det jeg har inn i utvekslingsäret, sä jeg kunne ikke löpe löpsk og prövde ä ignorere alt det fristende som närmest skrek; kjöp meg!
ßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßßß, smä barn, store gleder. När jeg ikke kan skrive de norske bokstavene fär jeg nyte livet med at tastaturet inneholder dobbelt s-en.
3 dager pä rad har vi väknet opp til verdens beste frokost, brezel med tysk, usaltet, ekkelt smör og Apfelsaft mit Mineralwasser (eplejuice og farris). Beste man kan fä tak i, med unntak av smöret.
Skolen her var ganske anderledes ogsä, det fant jeg ut etter ä ha besökt Kaiulani i religionstimen, med en lärer veldig preget av psykologiutdannelsen sin. "Hva föler du nä?" osv. Kanskje det har noe med at det var 9. klasse (det er veldig vanlig ä mätte gä om igjen osv), eller sä er skolen her generelt mye strengere. Hjemme kan vi vandre nesten fritt, spise hva vi vil i timene inkludert tyggis og sjokolade og mange andre ting. Her mätte elevene be pä sine knaer om ä fä gä pä do i timen, og det var ikke pä tale at et bursdagsbarn fikk spise bursdagsgaven ho hadde fätt av en venninne, for det var nemlig kjeksstengre du dypper i nutella.
Nä kommer snart Demelza hjem etter ä ha hjulpet en jente med skolearbeid. Jeg trodde tyskbökene hjemme bare trengte litt fyllmasse, og derfor skrev om ungdommer som ga Nachilfe i ulike fag, men det er visst noe alle gjör her nede.
I kveld drar vi inn til Stuttgart for ä spise pä Maredo (?), og nä skal jeg sette meg med nesa ned i boka jeg har kjöpt; PS. Ich liebe dich. Jeg mä lese förste kapitelet pä nytt, fordi tross at jeg brukte ca. 4,5 minutter pä hver side, skjönte jeg ikke om en person, Gerry, var död eller levende. I kapittel 1 ble vi fortalt hvordan han döde av svulst, i nummer 2 var han lys levende igjen. Ikke vet jeg, kanskje det skal vaere sänn? Kanskje jeg skjönner mer andre gangen, selv om det bare var akkuratt död/levende som jeg ikke skjönte.
Sorry for skrivefeil, men alt blir mer komplisert när tastene ikke fant veien hjem etter löpeturen!
søndag 15. februar 2009
Vel framme
Innlegget er endra siden jeg fant ut at jeg hadde glemt ä trykke publiser innlegg pä oppdateringen för nä.
Nä sitter jeg godt plassert i Gerlingen, vi kom oss faktisk levende fram, og det var absolutt ikke vanskelig ä finne riktig fly, buss eller noen ting. Har vel neppe värt sä rolig när jeg har värt ute ä reist alene. Er faktisk nesten mer skeptisk när jeg skal ta toget alene til Oslo. Slä den dere!
Ellers har vi värt i dyrehagen Wilhelma Zoo i dag, bäde en kald og varm fornöyelse siden ute var det minusgrader og inne i tropehusene var det minst 100grader föltest det som der vi sto i tykke gensere og vinterjakker.
Hele dagen var Solveig, Kaiulani og jeg sammen med to av Kaiulani sine venninner, Katrin og Sophie (?), og det var ikke för jeg hadde klart ä bestille zwei chickenburger und zwei McSundae Chocolaten eller noe i den duren til Solveig og meg de fant ut at jeg faktisk kunne bittelitt tysk og vi begynte ä snakke. Jeg tör pästä jeg er en god lytter, siden jeg hörer, hörer og hörer og svarer ja, nein osv. Men tro det eller ei, jeg har faktisk snakket opp mot 50:50 tysk/engelsk til nä.
Har ogsä värt pä kino, og siden alt her i Tyskland er dubbet var jeg litt skeptisk. Men jeg kunne like sä godt bare begynne ä venne meg til det med tanke pä neste är. Det gikk overraskende bra, jeg tenkte egentlig ikke over at verken spräket ikke var engelsk, eller det at munnbevegelsene ikke passet til ordene som ble sagt. Vi skulle egentlig se Benjamin Button, men endte opp med en kjärlighetsklisje og en bötte popkorn pä deling. Overraskelsen var stor da jeg puttet det jeg trodde var godt, salt og gult kinopopkorn i munnen og fant ut at det var noe sött, tysk kliss. De kunne virkelig ikke forstä hvordan vi kunne spise salt popkorn, for det var nemlig ekkelt. Kulturforskjeller sier jeg bare!
Den förste tyske vitsen mä jeg ogsä skryte pä meg ä ha skjönt, den vitsen som slutter med kom an ketsjup, bare pä tysk. Jeg föler meg stolt!
Her er traileren til filmen vi så, "Er steht einfach nicht an dich", kanskje bedre kjent som "He's just not that into you". Traileren er på tysk
Nä sitter jeg godt plassert i Gerlingen, vi kom oss faktisk levende fram, og det var absolutt ikke vanskelig ä finne riktig fly, buss eller noen ting. Har vel neppe värt sä rolig när jeg har värt ute ä reist alene. Er faktisk nesten mer skeptisk när jeg skal ta toget alene til Oslo. Slä den dere!
Ellers har vi värt i dyrehagen Wilhelma Zoo i dag, bäde en kald og varm fornöyelse siden ute var det minusgrader og inne i tropehusene var det minst 100grader föltest det som der vi sto i tykke gensere og vinterjakker.
Hele dagen var Solveig, Kaiulani og jeg sammen med to av Kaiulani sine venninner, Katrin og Sophie (?), og det var ikke för jeg hadde klart ä bestille zwei chickenburger und zwei McSundae Chocolaten eller noe i den duren til Solveig og meg de fant ut at jeg faktisk kunne bittelitt tysk og vi begynte ä snakke. Jeg tör pästä jeg er en god lytter, siden jeg hörer, hörer og hörer og svarer ja, nein osv. Men tro det eller ei, jeg har faktisk snakket opp mot 50:50 tysk/engelsk til nä.
Har ogsä värt pä kino, og siden alt her i Tyskland er dubbet var jeg litt skeptisk. Men jeg kunne like sä godt bare begynne ä venne meg til det med tanke pä neste är. Det gikk overraskende bra, jeg tenkte egentlig ikke over at verken spräket ikke var engelsk, eller det at munnbevegelsene ikke passet til ordene som ble sagt. Vi skulle egentlig se Benjamin Button, men endte opp med en kjärlighetsklisje og en bötte popkorn pä deling. Overraskelsen var stor da jeg puttet det jeg trodde var godt, salt og gult kinopopkorn i munnen og fant ut at det var noe sött, tysk kliss. De kunne virkelig ikke forstä hvordan vi kunne spise salt popkorn, for det var nemlig ekkelt. Kulturforskjeller sier jeg bare!
Den förste tyske vitsen mä jeg ogsä skryte pä meg ä ha skjönt, den vitsen som slutter med kom an ketsjup, bare pä tysk. Jeg föler meg stolt!
Her er traileren til filmen vi så, "Er steht einfach nicht an dich", kanskje bedre kjent som "He's just not that into you". Traileren er på tysk
lørdag 14. februar 2009
Tut og kjør
Nå sitter jeg her 1 time før vi drar, mer eller mindre stressa når det kommer til alt som må pakkes ned i siste liten, og det å ha et lavest antall kg i bagasjen.
Solveig har for lengst fraskrevet seg alt ansvar når det kommer til tog/buss/fly. Det kan jo bare jeg ordne, ikke sant? Først starter vi i Halden, med tog til Gøteborg. Ingen bekymringer så langt, men det blir verre når vi i Gøteborg skal bytte til flybussen og sørge for å ikke havne på hovedflyplassen. Så skal vi sjekke inn bagasje, komme oss gjennom sikkerhetskontrollene og finne riktig gate. Forhåpentligvis stemmer min hukommelse fra London-turen i påska i fjor, og isåfall skal det bare være en avgangshall. Krysser fingrene, siden jeg nå ikke bare har ansvar for meg selv, men også den lille søstra mi på hele 14 år.
Mamma står akkurat nå i telefonen med de vi skal til, og jeg må si jeg blir en smule skeptisk. Forstår tålig hva mamma sier, men tanken på at de snakker både fortere og med et sterkt innslag av schwäbisch gjør meg sjeleglad for at de ikke er som mange mange andre tyskere. De her liker faktisk å prate engelsk ; )
Solveig har for lengst fraskrevet seg alt ansvar når det kommer til tog/buss/fly. Det kan jo bare jeg ordne, ikke sant? Først starter vi i Halden, med tog til Gøteborg. Ingen bekymringer så langt, men det blir verre når vi i Gøteborg skal bytte til flybussen og sørge for å ikke havne på hovedflyplassen. Så skal vi sjekke inn bagasje, komme oss gjennom sikkerhetskontrollene og finne riktig gate. Forhåpentligvis stemmer min hukommelse fra London-turen i påska i fjor, og isåfall skal det bare være en avgangshall. Krysser fingrene, siden jeg nå ikke bare har ansvar for meg selv, men også den lille søstra mi på hele 14 år.
Mamma står akkurat nå i telefonen med de vi skal til, og jeg må si jeg blir en smule skeptisk. Forstår tålig hva mamma sier, men tanken på at de snakker både fortere og med et sterkt innslag av schwäbisch gjør meg sjeleglad for at de ikke er som mange mange andre tyskere. De her liker faktisk å prate engelsk ; )
torsdag 12. februar 2009
Utfordring
Jeg ble nettopp utfordret av Joakim med bildeutfordringen som har surret rundt på blogger i en god stund. Vel, nettopp og nettopp, tror det var i helga, men når det nå nærmer seg ferie jeg tempoet satt ned og ting tar tid. Nå har jeg tid og ork til å ta utfordringen, som går sånn:
-Gå til mappen hvor du har bildene dine
-Velg den 6. mappen
-Finn det 6. bildet
-Sett bildet på bloggen og skriv litt om det
-Inviter andre og link til dem.
-Gi dem beskjed om utfordringen
-Gi dem beskjed om utfordringen
Bildet er tatt i torsdagen i påska 2008, og er av hele orienteringsgjengen fra 92. Vi var på kombinert shopping/orienteringstur til London, og vi sitter forran Tower of London.
Orienteringsløpene på denne turen ble de siste jeg løp (ehm, gikk?), så orienteringsspiriten er ikke på topp.
fredag 6. februar 2009
ingvild, 8 Tage noch : )
Jeg har egentlig aldri vært særlig stor fan av feltet "skriv din personlige melding" på msn, men den siste tiden har jeg begynt å bli ganske glad i nettopp dette feltet. Min gode venninne Demelza holder nemlig nedtelling fram mot den dagen jeg og Solveig kommer på et etterlengtet besøk til Gerlingen, i nærheten av Stuttgart. I skrivende stund står det; ”ingvild, 8 Tage noch : )”, noe som betyr at det ikke er mer enn 8 små dager til jeg igjen setter mine bein på tysk jord, ganske nøyaktig 1 år og 11 måneder siden sist.
Her er noen bilder fra hele gjengen fra Tyskland var på besøk i sommer:
Vi planlegger begge å slå på stortromma når det kommer til shopping, og etter måneder med en sparekonto på fetekur og en eurokurs som i dag har krøpet ned i 8.78 kan jeg ikke annet enn å glede meg.
Noe av det jeg planlegger å kjøpe er tyske filmer for å få litt øvelse i å forstå språket før jeg reiser ned for et år, og også barnebøker alá leseløvebøkene. Sist jeg var der kjøpte jeg ”die spur führt zum piratenschiff” , en bok jeg enda bare skjønner deler av handlingen i. Vel, den er beregnet fra 6 år og oppover, og når Valerian på 9 år hadde en hel bunke med den bokserien jeg kunne få siden han syntes de var for lette begynner jeg å bli litt skeptisk til hvordan jeg skal klare å følge med i vanskelige fag som kjemi og fysikk osv, jeg som ikke en gang forstår det på norsk.
Når det kommer til utvekslingsåret har jeg nettopp mottatt certificate of health med bekreftelse på at jeg verken lider av tuberkulose, epilepsi eller andre morsomheter, og jeg har i følge legen en excellent helse. Når vi først er inne på legetimen må jeg smile når jeg tenker på alle de gangene opp gjennom årene vi har prøvd å få refleksen i kneet til å funke, uten hell, så kommer legen med en bankesak, og opp spretter beinet på første forsøk. Så hadde jeg visst reflekser i beina jeg også!
Nå må jeg bare sende inn alle papirene, akseptere plassen og betale 1. og 2. delbetaling. Jeg kan se for meg sparekontoen skrumpe sakte men sikkert inn til størrelse med en liten rosin.
Ida, som også reiser med EF neste år har allerede begynt nedtellingen, og med utgangspunkt i avreise 1. august er tallet nå nede på 176 dager. Avreisen blir i år ikke før ca. 8. august til camp i München, så det er hele 184 dager igjen! Kanskje jeg skal skaffe meg en kalenderbok og begynne å rive av et datoark for hver dag som går?
Får se om jeg får skrevet noe i løpet av de 5 dagene jeg er i Tyskland, siden jeg ikke er noen stor fan av det tyske tastaturet med alle sine rare plassering av bokstavene.
Her er noen bilder fra hele gjengen fra Tyskland var på besøk i sommer:
Noe av det jeg planlegger å kjøpe er tyske filmer for å få litt øvelse i å forstå språket før jeg reiser ned for et år, og også barnebøker alá leseløvebøkene. Sist jeg var der kjøpte jeg ”die spur führt zum piratenschiff” , en bok jeg enda bare skjønner deler av handlingen i. Vel, den er beregnet fra 6 år og oppover, og når Valerian på 9 år hadde en hel bunke med den bokserien jeg kunne få siden han syntes de var for lette begynner jeg å bli litt skeptisk til hvordan jeg skal klare å følge med i vanskelige fag som kjemi og fysikk osv, jeg som ikke en gang forstår det på norsk.
Når det kommer til utvekslingsåret har jeg nettopp mottatt certificate of health med bekreftelse på at jeg verken lider av tuberkulose, epilepsi eller andre morsomheter, og jeg har i følge legen en excellent helse. Når vi først er inne på legetimen må jeg smile når jeg tenker på alle de gangene opp gjennom årene vi har prøvd å få refleksen i kneet til å funke, uten hell, så kommer legen med en bankesak, og opp spretter beinet på første forsøk. Så hadde jeg visst reflekser i beina jeg også!
Nå må jeg bare sende inn alle papirene, akseptere plassen og betale 1. og 2. delbetaling. Jeg kan se for meg sparekontoen skrumpe sakte men sikkert inn til størrelse med en liten rosin.
Ida, som også reiser med EF neste år har allerede begynt nedtellingen, og med utgangspunkt i avreise 1. august er tallet nå nede på 176 dager. Avreisen blir i år ikke før ca. 8. august til camp i München, så det er hele 184 dager igjen! Kanskje jeg skal skaffe meg en kalenderbok og begynne å rive av et datoark for hver dag som går?
Får se om jeg får skrevet noe i løpet av de 5 dagene jeg er i Tyskland, siden jeg ikke er noen stor fan av det tyske tastaturet med alle sine rare plassering av bokstavene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)